Fjellet er et barskt levested. Som det også er tilfellet på Svalbard, så er sommeren på fjellet kort og kjølig, og vinteren er lang og kald med mye snø. Vinden kan bli sterk langs bakken. Vi mennesker synes gjerne at fjellet er vakkert, spennende og utfordrende. Vi drar kanskje på fjellet for å finne ro og nyte utsikten eller for å utfordre oss selv i barsk natur. Men vi har alltid muligheten for å trekke i hus når det blir for barskt. Planter som lever i fjellet har ikke den muligheten. De kan ikke flytte seg når vinden piper og det fyker med iskrystaller som kan slå bladene i stykker, eller når bakken blir frossen og de ikke lenger har tilgang på vann. Hvorfor vil man da være plante på fjellet? Fordelen er at det er mye lys og masser av plass. Det er få planter som klarer å vokse under så barske forhold, og derfor er det liten konkurranse for de artene som klarer det.

Innhold

• Hvordan kan planter på fjellet overleve?
• Inndeling av fjellet
• Vi deler fjellet inn i tre soner: lavalpin, mellomalpin og høyalpin.
• Vær, føre og terreng påvirker hvor artene kan leve.
• Planter i fjellet
• Lav
• Mer om lav

Hvordan kan planter på fjellet overleve?

Planter på fjellet er små og lavvokste, og de vokser ofte i tette tuer eller puter. Her kan de skape sitt eget mikroklima som er mye varmere enn luften rundt. Se for eksempel beskrivelsen av fjellsmelle. Frost i bakken store deler av året og mye vind og sol gjør at plantene på fjellet er i fare for å tørke ut. Derfor har de ofte små blader med liten overflate (f.eks. krekling), hår på blader og stengler (f.eks. reinrose), vokslag på bladene (f.eks. tyttebær) eller kjøttfulle blader (f.eks. issoleie).

Mange blomster har form som en parabol for å fange opp så mye solvarme som mulig. De kan tilmed dreie blomsten, så den i løpet av dagen hele tiden peker mot solen. På den måten blir blomsten varmet ekstra opp og blir et mer attraktivt sted for insekter, som bestøver planten. Samtidig gjør den økte varmen også at frukten utvikler seg raskere. Eksempler på arter med denne egenskapen er reinrose og issoleie.

Den korte vekstsesongen i fjellet gjør at det kan være vanskelig for plantene å rekke å lage blomster, bli befruktet, utvikle frukter og frø, og spre disse til nye gunstige vokseplasser. Derfor har over halvparten av plantene i høyfjellet også utviklet evnen til å spre seg som kloner (se for eksempel harerug).

På grunn av det barske klimaet vokser planter i fjellet ganske langsomt. Gjør man skade på vegetasjonen, kan det derfor ta flere årtier eller århundrer før plantene helt får gjenetablert seg.

Inndeling av fjellet

Vi deler fjellet inn i tre soner: lavalpin, mellomalpin og høyalpin.

Sonene deles inn etter hvilke plantearter som vokser der.

Den høyalpine sonen er det barskeste stedet på fjellet. Den finnes bare på våre øverste fjelltopper. Her er det stort sett bare moser og lav som vokser. Issoleie er den blomsterplanten som er funnet høyst i fjellet, 2360 m over havet på Galdhøpiggen (Hamre 2006).

I den mellomalpine sonen er det flere arter av lyng og gress, og i den lavalpine sonen kommer det små busker som vier, einer, dvergbjørk og blåbær.

Under den alpine sonen finnes fjellbjørkeskogen, som er viktig for mange av de dyrene som lever på fjellet. Du kan lese mer om fjellbjørkeskogen i avsnittet om skog.

Vær, føre og terreng påvirker hvor artene kan leve.

Snøen har mye å si for fordelingen av arter i fjellet. Og vinden har stor betydning, fordi den flytter snøen rundt i landskapet. Snøen legger seg som en dyne og beskytter både planter og dyr i løpet av vinteren. Når stormen raser, snøkrystaller fyker i luften og det er minus 30 grader i luften, er det helt vindstille og rundt 0 grader under snødekket. Lemen kan pile rundt i sine ganger under snøen, finne mat og formere seg, og planter som musøre har det varmt nok til å kunne overleve vinteren. Dypere søkk i terrenget, der snødekket blir tykt og ligger lenge utover våren, heter snøleier. Motsetningen er rabber, som er forhøyninger der snøen blåser bort. Her vokser bare få arter, som rypebær og lav. Disse områdene er likevel viktige for dyr som rein, hare og rype siden de kan finne mat her i løpet av vinteren. En annen forskjell i terrenget er mellom sør- og nordvendte skråninger. Sørvendte skråninger får mer sollys og varme, snøen smelter tidligere på sesongen, og det er generelt et mer frodig planteliv. Prøv å legge merke til disse forskjellene i vegetasjon mellom nord- og sørside, og mellom rabbe og snøleie neste gang du går i fjellet.

Planter i fjellet

Lav

Lav består av to ulike arter, selv om det ikke er noe vi kan se. Det er en sopp og en alge som vokser sammen, og begge har glede av hverandre. Soppen danner «kroppen» som kan ta opp vann og mineraler fra luften, og algen lager energi ved fotosyntese. Ulike arter av lav er ulike kombinasjoner av sopp og alger. Det finnes rundt 2000 forskjellige arter lav i Norge (Bakke 2017).

Mer om lav

Lav kan vokse på stein, jord, bark, blader, andre laver, eller henge fra greiner, og du kan finne den nesten overalt i naturen. Lav kan vokse i mange ekstreme miljøer, siden den kan tåle f.eks. høy varme, men også ekstrem kulde og uttørking. Lav kan gå i dvaletilstand når det blir for tørt eller kaldt. Derfor finner vi også en del lav jo høyere vi kommer opp i fjellet. Det lav tåler veldig dårlig, er forurenset luft. Derfor finner man sjelden lav i byer. Lav vokser veldig sakte og kan bli ekstremt gammel. Faktisk regnes lav for å være blant jordens eldste levende organismer. Man kan bruke størrelsen på lav til å datere når f.eks. en klippe har blitt blottlagt.

Lav er ganske kul på den måten at det kan løse opp berg og stein slik at mineraler i steinen blir tilgjengelig for vekst. De gjør dette ved å utskille lavsyrer. En del av lavsyrene er også med på å gi farge til lavene, som som oftest er gule, brune, svarte eller grå. Fargen beskytter laven mot ultrafiolett stråling.

Lav har før i tiden vært brukt til mat, dyrefôr, medisin, farging av tekstiler og som isolasjonsmateriale i hus.

Vi kan gruppere lav ut fra voksemåte i tre hovedgrupper:

Tekst Lærke Søndergaard Stewart, Snuitide (2022)