Furu

Bladene på furu er tynne, spisse nåler. Furunålene sitter alltid to og to sammen i motsetning til gran, der nålene sitter alene. Nålene på furu er mye lenger enn på gran. Furu har en lang stamme med kronen høyt oppe. Derfor slipper det mye lys ned på bakken. Barken er tykkere enn hos gran, brunlig og grov nederst på stammen. Oppover blir den glattere og mer oransje. Den grove barken og den høye kronen har den utviklet fordi den ofte vokser på tørre steder der det er større fare for skogbrann. De største furutrærne med den tykkeste barken og den høyeste kronen har kunnet overleve slike branner. Konglene er runde som egg. De er grønne det første året og brune året etter. Furu er en nøkkelart fordi den bygger hele skogen og skaper et livsrom for alle artene som lever der. Noen arter er avhengige av furu som levested og andre som fødekilde.

Når en furu får sår i barken, kommer det ut kvae, som skal dekke over såret som et plaster for å hindre at insekter og sopp kommer inn. Furuved mettet med kvae kalles for tyri. Når furutrær dør, konsentrerer de kvaen i kjernen og danner tyrived. Tyri har vært brukt til å produsere tjære. Den brenner meget godt og med en rolig og mørk flamme, men kan sote en del.