Elvesnelle er vanlig langs bredden av vann og elver i hele Norge. Det finnes 9 arter av sneller i Norge. Stenglene er grønne og lager fotosyntese. De er delt i ledd og er hule inni. Plantene har ikke vanlige blader, men tynne sidegreiner som sitter ut fra stengelen slik at de ligner på små juletrær. Elvesnelle hører sammen med de andre snellene til en gruppe av planter som heter karsporeplanter. Planter i denne gruppen har ikke blomster som de fleste plantene vi ser rundt om i landskapet. I stedet formerer de seg med bittesmå sporer. Snellene er sammen med moser og bregner noen av de eldste nålevende plantene. De eldste fossilene av sneller er fra den geologiske perioden Paleozoikum, som var fra ca. 541 millioner til ca. 252 millioner år siden. Den gang var snellene opp til 20 m høye trær med en stammediameter opptil 1 m. Mye av disse trær har blitt til de de kullforekomstene vi driver minedrift på i dag. Den største snellearten som finnes nå er i Sør-Amerika, men den kan bare bli rundt 10 m høy.
Sneller har tidligere vært brukt som dyrefôr og også som medisinplante især mot kvinnesykdommer.
Lærke Stewart
