Skogen dekker ca. 37% av Norges areal, og er nest etter fjell den naturtypen vi har mest av (Kvammen et al. 2021). Ser vi på all skogen i Norge, har den et stort artsmangfold. Mer enn halvparten av de ca. 40.000 artene som er kjent i Norge, finnes i skogen.

Skogen har også stor betydning for klimaet både lokalt, regionalt og globalt. Trær binder mye karbondioksid og frigir oksygen. Vi hører ofte om hvor viktig det er å bevare Amazonas-regnskogen av nettopp denne årsaken. Men den nordlige barskogen i Norge og resten av verden er absolutt like viktig i denne sammenhengen, siden den binder mer karbon enn tropisk regnskog. Skog renser luften og jorden vår, den holder på jord, og beskytter oss dermed mot flom og ras. I tillegg gir skogen oss viktige råstoffer og arbeidsplasser gjennom skogbruket.

Innhold

En skog er kjennetegnet ved at den består av flere lag av vegetasjon. Noen planter i de øverste lagene får mye lys, mens de som vokser i skogbunnen ofte får lite lys.

Skog kan deles inn i ulike typer avhengig av hvilke arter som dominerer. Grovt sett kan vi dele inn i barskog og løvskog. Både lysforhold, vind, nedbør og jordsmonn vil være forskjellig i de forskjellige skogstypene. Derfor er det også forskjellige arter som lever i de forskjellige skogene. En del skoger er blandingsskoger med både bartrær og løvtrær. I sånne skoger er det stor variasjon og stor artsrikdom.

Over 70% av all skogen i Norge er barskog (Kvammen et al. 2021 s. 123). Vi har to hovedtyper av barskog: granskog og furuskog. Om det er granskog eller furuskog et bestemt sted, blir i hovedsak bestemt av hvilken type jordsmonn det er på stedet. Furua har en rot som kan gå dypt og få tak i vann langt nede i bakken. Den kan derfor vokse på ganske tørr og næringsfattig mark. Grana har et mer overfladisk rotsystem og har derfor behov for mer vann der den vokser. Der det er våtere og mer næringsrikt, vil grana utkonkurrere furua. Under slike forhold vokser grana raskest og vil etter hvert skygge for furu slik at den ikke overlever.

er tettere enn furuskog. I tett granskog kan det være så lite som 1% av lyset som finner ned på bakken (Bjerkely 2018). Det er ikke så mange planter som kan vokse med så lite lys. Derfor er artsrikdommen på skogbunnen relativt lav.

er mye mer åpen enn granskogen. Ofte finner vi tyttebær, blåbær, røsslyng, blokkebær, krekling og mange forskjellige arter av lav, arter, som liksom furu kan klare seg på tørre steder med lite næring.

Både granskog og furuskog kan deles ytterligere inn etter hvilken type planter som vokser under trærne.

Løvskoger finnes over hele landet. I løvskogen varierer lysmengden i skogbunnen mye gjennom året. Om sommeren, når alle trærne har blader, er det lite lys. Om våren før bladsprett er det mer lys, og derfor har noen planter, som for eksempel hvitveis og blåveis, tilpasset seg til å få blomster på denne tiden, så de kan utnytte sollyset.

Vi kan dele løvskogene i tre typer:

er en vanlig type lenger sør i Europa. Den består av trær som eik, ask, hassel, alm, svartor, lind, bøk og lønn. De vokser bare på Sørlandet og de varmeste delene av Østlandet og Vestlandet langs kysten. Edelløvskogene er ofte relativt artsrike.

kan være ganske forskjellige. Bjørka er det mest vanlige løvtreet i Norge, men også arter som osp, rogn, selje og gråor er hardføre løvtrær som finnes spredt over det meste av landet. Blåbær er vanlig å finne under bjørka, men især i dalsider med god jord kan det være mange andre arter av urter og store bregner.

er en spesiell skogstype høyt til fjell. Fjellbjørkeskogen danner et belte mellom barskogen og snaufjellet. Her vokser fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk. Den vokser ofte veldig krokete og vindskjev, når den vokser høyt til fjells. Mange av dyreartene som lever i fjellet er avhengige av bjørkebeltet og trekker ned for å overleve harde perioder.

Over halvparten av norske arter finnes i skogene. Men også omtrent halvparten av de artene som er truet lever i skogen. En av hovedårsakene til dette er måten vi driver skogsbruk på, med flatehogst. Flatehogst betyr at vi feller alle trær i et område på samme tid. Deretter tilføres ofte store mengder næring, og det plantes bare ett treslag (ofte gran) i rekker. Det sprøytes ofte mot uønskede planter. Når all grana er stor nok hogges de igjen, og man starter forfra. Derfor får vi en meget ensartet skog, der få arter trives. Skog som aldri eller i liten grad har vært påvirket av mennesker kalles urskog eller naturskog. Disse skogene har et mye større artsmangfold. Især gammelskog (eldre enn 120 år) har mange arter og mange sjeldne arter, som bare finnes der. I Norge er bare 2,4% av skogen gammelskog (Sabima, u.å.). Det finnes ulike måter å verne skog på, men fortsatt er bare en liten del av den norske skogen vernet.

Tekst Lærke Søndergaard Stewart, Snuitide (2022)