Bred dunkjevle vokser i grunt ferskvann langs sjøkanter, tjern og sumper. Den blir opp til 2 m høy. Blomstene, som er bittesmå, sitter sammen i kjevleformete aks, som gjør planten lett gjenkjennelig. Det kan være 100.000 blomster i et aks. Hunblomstene sitter nederst i et bredere aks, som kan ligne litt på en sigar, og hanblomstene sitter øverst i et smalere aks. I hunblomstene sitter massevis av tynne hår, som hjelper med å spre frukten når den er moden. Bladene ligner på store gressblader.
I Norge finnes to arter av dunkjevle som ligner på hverandre. Begge artene har hatt mange anvendelser. Jordstengelen og de nederste delene av bladene og blomsterstengelen inneholder en del stivelse og protein, især hvis de samles sent på høsten eller tidlig på våren. Jordstenglene kan spises enten rå eller kokte, eller man kan tørke dem og male til mel. Pollen fra hanblomstene brukes i kinesisk urtemedisin. De fine hårene i hunblomstene har vært brukt som isolasjonsmateriale i klær og sko, som fyll i puter og madrasser. Bladene har vært brukt som fôr og til å tette tønner.
Lærke Stewart
