Kulturlandskap er landskap som er eller har vært påvirket av menneskelig aktivitet. Det kan være veldig ulike grader av menneskelig påvirkning, og derfor kan det være vanskelig å tydelig avgrense hva som hører med til kulturlandskap. Noen eksempler på kulturlandskap er dyrket mark, enger med beiting eller slått, hogst i skogen, hager og parker.

Innhold

Gjennom historien har mennesker påvirket landskapet på ulike måter. Etter at isen trakk seg tilbake for rundt 10.000 år siden, levde folk som jegere og samlere i flere tusen år. De påvirket landskapet i relativt liten grad siden de ikke var så mange og hele tiden flyttet seg til nye områder. For rundt 600 år siden begynte vi å hogge skog og dyrke mark. Dette økte vår påvirkning på landskapet. Bostedene ble mer faste, og jordbrukslandskapet ble delt inn i innmark, slåtteenger og beitemark.

Det var ofte ikke nok fôr på gården til alle dyrene. Derfor begynte folk å etablere støler i liene nær bygdene og inne på fjellet. På stølene fik dyrene beite, og det ble drevet slått for å ha fôr til vinteren. Når skogen ble felt eller svidd av, kom det bedre grasvekst, og husdyrene sørget for å hindre gjenvekst av skog ved å beite ned busker og kratt. Gjødsling fra dyrene bidro til mer grasvekst.

Utmarka med løv og beiter var en forutsetning for matproduksjonen. For det første gav det fôr til husdyrene, og for det andre gjorde gjødsling fra dyrene det mulig å ha permanent åkerbruk. Dyrking av jorden gjorde at matressursene ble mer stabile og befolkningen vokste.

Rundt år 1900 kom kunstgjødsel til Norge. Dette endret jordbruket ganske betydelig siden man ikke lengre var så avhengig av husdyrgjødsel og nå kunne dyrke den samme åkeren år etter år. Åkerne ble større og det ble noen storbønder med store gårder som hadde mange folk i arbeid. Husmennene som jobbet på gården fik bo på en liten husmannsplass med beite til et par kyr og lidt jord til å dyrke mat til familien. På husmannsplassene ble deler av det gamle kulturlandskapet med beiting og slått bevart. Samtidig oppsto det moderne landbruket som også er et kulturlandskap, men med ekstrem stor menneskelig påvirkning.

Siden 1950 har det vært store endringer i jordbrukslandskapets planteliv. Mekanisering av jordbruket samt bruk av ugrasdrepende kjemikalier og kunstgjødsel har ført til en kraftig nedgang i det biologiske mangfoldet av planter. Dette har også hatt stor betydning for antallet insekter. Når mangfoldet av planter reduseres, skjer det samme med insekter og andre smådyr og med fuglelivet.

Siden industrialiseringen har byer og tettsteder vokst. Nå bor ca. 4 ut av 5 nordmenn i byer eller tettsteder og det har utviklet seg kulturlandskap rundt byene med små hager, parker, friareal og trær langs veier og stier.

De aller mest menneskepåvirkede kulturlandskapene er ofte ikke så artsrike, men områder som blir beitet eller slått over lengre tid får en helt spesiell vegetasjon, som bare kan forbli om området fortsatt blir beitet eller slått. Mange arter er godt tilpasset et jevnt beitetrykk. Beiting eller slått holder de mest konkurransesterke artene nede og gir plass for de artene som må ha gode lysforhold og ikke klarer seg så godt i veldig tett vegetasjon. Noen arter får stimulert veksten av å bli beitet innimellom, og mange arter har også fordel av at beitedyrene sprer frøene deres.

En del planter har utviklet forskjellige typer forsvar for å beskytte seg mot beiting. Dette kan være torner, brennhår eller kjemisk forsvar. Sølvbunke er et gress som ofte finnes i kulturenger. Det kalles også skjæregras fordi bladene er så ru at kyr skjærer seg på tungen. Derfor går de utenom den, og det utvikler seg etter hvert høye tuer. Bakkesoleie er en annen vanlig plante på grasmark. Kyrne beiter ikke på den fordi den smaker vondt og gir hudirritasjoner. Derfor ser man ofte mange bakkesoleier i beitet mark.

Forskjellige beitedyr beiter på forskjellige planter. Hvis man gjerne vil utnytte beitearealet best mulig og man gjerne vil opprettholde et stort artsmangfold av beiteplanter, bør man slippe inn forskjellige beitedyr. Variasjon i landskapet har stor betydning for antallet arter. Vegetasjonsbelter, steingjerder og hekker rundt jordbruket gir både større artsmangfold av planter og gode levesteder for mange større og mindre dyr.

Tekst Lærke Søndergaard Stewart, Snuitide (2022)