Torvmoser er en slekt av moser som trives godt på fuktige steder. Det finnes rundt 200 arter av torvmoser og vi har ca. 50 arter av i Norge. Fargen kan være grønn, rød, brun eller gullig. De vokser i tette tepper. Torvmosene har en spesiell vekst der de vokser i toppen mens den nederste delen er brun og død. Den døde delen av mosen brytes ikke ned fordi torvmosene har bakteriedrepende stoffer i seg. Derfor bygges det hele tiden død torvmose opp i bunden mens planten vokser i toppen. De døde delene presses mer og mer sammen og blir etter mange år til torv. På denne måten kan torvmose være med på å skape «land» der det før var åpent vann i myret. Torvmosenes blader er bygget opp av to forskjellige typer av celler. Den ene typen er vanlige planteceller som kan lage fotosyntese. Den annen typen er spesielle celler som kan lagre vann. Når det er tørke, blir disse cellene fylt med luft og mosen kommer til å se hvit ut. Når det igjen kommer vann fylles cellene opp og planten får tilbake fargen. Fordi de har disse vannlagringscellene, kan torvmoser suge opp vann tilsvarende 20 ganger sin egen vekt (Bjerkely 2018). Denne vannlagringsevnen kan hjelpe med å hindre oversvømmelse når det plutselig kommer masse regn fordi de suger opp vannet. Prøv å ta en torvmose og en annen mose. Tørk begge. Vei dem mens de er tørre. Legg dem i vann i 5-10 min. La dem dryppe lidt av og vei igjen.
Siden torvmoser inneholder antiseptisk stoff som er bakteriedrepende har det gjennom tiden vært brukt til lagring av fisk, grønnsaker osv. Det har også vært brukt av kvinner som hygiene bind under menstruasjon og som bleier til barn. Ved denne bruken utnyttet man både den antiseptiske effekten og evnen til å suge vann. Vi kan også bruke torvmose som toalettpapir når vi er på tur, og til å vanske hender etter en do-tur. Og hvis man får insektstikk kan de virke lindrende å gni stedene med fuktig torvmose. Torv og torvmoser har gjennom tiden blitt høstet i store mengder både får å få brensel og nå i våre tider fordi det er et bra jordforbedringsmiddel og vekstmedium. Det selges derfor store mengder torvjord i gartnerier og planteskoler. Problemet er at det tar naturen mange år å bygge opp lag på lag med torvmoser, mens det går veldig raskt å høste det (se avsnitt om myrenes betydning).
Lærke Stewart- Mose
Vi har over 1000 mosearter i Norge. Moser har ikke røtter som trær og andre planter. De har noen festeorganer som holder dem fast på bakken, men de får ikke næring og vann opp gjennom disse. Næring og vann får de fra luften og tar det inn gjennom bladene. Moser kan tåle å tørke ut i lang tid, men de må ha vann og fuktig luft innimellom for å kunne fullføre sin livssyklus.
Moser er variable både i farge og voksemåte. De kan vokse på jord, i trær og på stein. Det finnes moser i nesten alle naturtyper, men især i myr og fjellet kan de være veldig dominerende og faktisk gi større bidrag til fotosyntese enn andre planter. I skogen vokser det også ofte mye moser. På et lite område kan det finnes mange forskjellige arter av moser.
Tidligere har man brukt moser til å tette tak, vegger og båter. I dag bruker man moser i miljøovervåkning. Moser blir for eksempel brukt i undersøkelser av luftforurensning fordi forskjellige arter reagerer forskjellig på ulike stoffer. En del mosearter har medisinske egenskaper, for eksempel antibiotisk effekt.
