🌊

Kyst

Havet dekker ca. 70% av jordklodens overflate. De første levende organismene oppsto i havet for rundt 3,5 mia. år siden. Havets ressurser har gjennom historien dannet et viktig grunnlag for oss mennesker. Derfor har vi ofte bosatt oss langs kysten. Men hva er det egentlig for en type natur vi finner her?

Norge en kystlinje på rundt 500.000 km, hvis vi måler inn i alle viker, bukter og fjorder (Bjerkely 2018). Det er ca. 12,5 ganger rundt jorden ved ekvator. Den lange kyststrekningen gir et stort mangfold av naturtyper, fra korte fjorder med små skjær, holmer og runde svaberg på Sørlandskysten og i Midt-Norge til bratte fjell langs dype fjorder på Vestlandet og kvasse, spisse tinder rett opp av havet i Nordland. Fra milde, lune somre i sør til regnvåte årstider i vest og til hardt og barskt klima i nord med mørke hele vinteren og sol hele sommeren.

Selv om det er veldig store variasjoner, kan vi likevel dele inn strendene i en rekke overordnede typer. Felles for alle typene er at de er påvirket av bølgeslag og salt, og plantene som vokser der må klare ganske ustabile forhold.

Innhold

Ulike strandtyper i Norge
Klippestrand eller strandberg
Rullesteinstrender
Sandstrender
Strandenger
Planter ved kysten

Ulike strandtyper i Norge

Klippestrand eller strandberg

er den vanligste strandtypen i Norge. Her er det svaberg eller klipper som går rett ned i vannet. Det er vanskelig for mange planter å få feste, og derfor er det ofte relativt få arter. På svabergene vokser det tepper av lav i forskjellige farger. En av de som er lett gjenkjennelig er messinglav, som ligger som et oransjegult belte rett ovenfor der bølgene normalt slår. Ovenfor denne kan vi finne blomsterplanter i bergsprekkene, som for eksempel fjærekoll. Lenger oppe på stranden blir det mer sammenhengende vegetasjon med gress, krekling, einer og furu.

Rullesteinstrender

er strender med mindre stein som blir slipt runde av havet. De finnes ulike steder langs kysten der isbreene under siste istid har avsatt løsmateriale av stein (morener). Mange av artene som vokser på strandberg kan også finnes her, og samtidig kan også andre arter vokse i det skrinne jordsmonnet mellom steinene. Litt oppe på stranden der bølgene slår inn ligger det ofte tangvoller, hauger av tang og tare, som er skylt inn og ligger og råtner. Her er det mye næringsstoffer og derfor ofte en ganske frodig vegetasjon av for eksempel tangmelde. På den andre siden av tangvollen finner vi planter som strandrug og strandkvann, alle arter med et vidtgående rotsystem.

Sandstrender

finner vi i bukter og viker, der havbunnen består av sand. Her dannes også tangvoller, og mange av de samme artene som finnes på rullesteinstrender finnes også her. Noen planter, som for eksempel strandrug, er spesialisert til å tåle flyvesand. De danner tette tuer som fanger opp sanden. Når de blir overdekket, vokser de oppover sanden og kan da fange opp enda mer sand. På den måten bygger de opp svære sanddyner, der sanden holdes sammen av et nett av røtter og stengler.

Strandenger

finnes langs hele kysten. De er knyttet til slake strandområder med sand, grus, jord eller leire. Gjennom historien har de vært brukt til husdyrbeiting og slått. Strandenger er ofte fuktige fordi det er tilsig av ferskvann fra høyereliggende områder. Ved høyvann og stormer blir strandengene ofte oversvømt, så alle planter her må kunne tåle salt. På strandenger kan du blant annet finne planter som gåsemure, fjærekoll, tangmelde og salturt. Strandenger er viktige beite- og hekkeplasser for mange fugler.

Hovedparten av vanlige planter tåler ikke salt, siden det tørker dem ut. Men planter som vokser ved kysten har lært seg å klare salt. I tillegg tåler de både å være oversvømt og å tørke ut, og de tåler ganske store svingninger i temperatur. Det er ikke mange planter som klarer å leve med alle disse vanskelighetene. Jo lenger bort fra havvannet vi kommer, jo flere forskjellige arter vil vi derfor finne.