Før i tiden var ville vekster en viktig og nødvendig del av kostholdet. I dårlige tider var det kanskje nettopp denne kunnskapen som gjorde at folk overlevde. Det finnes veldig mange spiselige vekster i naturen som er både næringsrike og gode. Og dessuten helt gratis! Tenk så stilig å servere soppstuing eller nyrørte bær på tur av selvplukkede sopp og bær!
Kort fortalt
- Plukk bare vekster du kjenner og er helt sikker på!
- Det finnes mange giftige ville vekster.
- Det finnes mange ulike typer bær, sopp og urter i naturen som er spiselig
- Mye av det vi kaller ugress er spiselig
- Plukk bærekraftig slik at planten overlever og kan fortsette å formere seg og vokse.
- Sopp og bær kan du plukke ubegrenset av.
- Det viktigste vi tar med på sanketur er kunnskap.
- Lær deg noen få arter som du er helt sikker på.
- Sett deg inn i verneregler.
Bærekraftig sanking
Om mange plukker mye på kort tid er det for gjort å utrydde arter lokalt. Dette gjelder spesielt for urter der vi plukker hele planten, blomsten og dermed også frøene som skal bli til nye planter. Og uansett, ikke plukk mer enn du har tenkt å spise og bruke, og la rota stå igjen.
Sankevettregler
Edle Catharina Norman og Sofie Grøntvedt Railo anbefaler i boka “Norges spiselige planter og bær” disse ti sankevettreglene:
- Plukk bare planter du kjenner og er helt sikker på at kan spises.
- Plukk ikke vekster som kan være sprøytet med insekt- eller ugressmidler.
- Plukk ikke på steder som er spesielt utsatt for forurensning.
- Plukk ikke planter på annen manns innmark uten å spørre om lov, selv ikke når du er snill og «luker» i blomsterbedet til naboen.
- Spis ikke planter som er angrepet av virus eller skadeinsekter.
- Første gang du prøver en ny plante, spis bare litt av gangen. Selv om den er spiselig for andre, kan noen være allergiske.
- Plukk ikke planter som er utrydningstruet (sjekk eventuelt Norsk rødliste på artsdatabanken.no).
- Plukk ikke alt som vokser på ett sted. Vi vil jo at det skal vokse mer neste år, og dyrelivet trenger også sitt. Unntaket er svartelistede arter (sjekk fremmede arter på artsdatabanken.no).
- Plukk ikke planter i naturreservater eller andre verneområder uten å sjekke om det er lov. Hvert område har sin egen forskrift (kontakt statsforvalterens miljøvernavdeling eller søk etter forskriften på lovdata.no).
- Vis respekt og omsorg for naturen, gled deg over at vi kan bruke den og høste av den.
(Norges sopp- og nyttevekstforbund, u.å.)
Spiselige planter og sopp
Det finnes mange spiselige vekster i naturen. En del ville vekster har et høyere næringsinnhold og inneholder flere mineraler enn foredlet og dyrket mat. Mens andre inneholder stoffer vi ikke skal ha for mye av som jod, oksalsyre og tungmetaller. Det finnes også en del giftige og meget giftige vekster. Det er derfor veldig viktig at du lærer deg og er helt trygg på at det er spiselig for du putter noe i munnen.
Ugress og urter
Mye av det vi kaller ugress er spiselig. Brennesle, skvallerkål, løvetann, vassarve er gode og næringsrike. Du kan jo prøve å lage en ugress-salat?
Det er de unge skuddene og bladene som smaker best, de fleste planter blir bitrere og seige utover i sesongen og når de blomstrer. (Granheim m.fl., 2020)
Blomster som geitrams, blåklokke, rødkløver og hvitkløver er også spiselige. Unge geitramsskudd, kan du steke som asparges i panna. Du kan lage nydelig rosa saft av geitramsblomstene. Men kanskje ikke på tur. Da kan du drysse de over maten og bruke som fargerik pynt.
På fjellet kan du lage te av røsslyngblomster, unge fjellbjørkeblader og fjellmarikåpe. Fjellsyre, som er i slekt med de andre syrene, kan brukes som sitron.
Bær
Vi har mange spiselige viltvoksende bær i Norge. Bær er fulle av antioksidanter og vitaminer, og smaker dessuten godt. Du kan enten plukke de og spise de som de er, eller plukke for å lage noe når du kommer frem eller hjem. Bær kan saftes, syltes og fryses.
- Har du smakt krekling?
- Om høsten kan du plukke molter som også kalles fjellets gull.
- Einebær er godt å ha i viltgryte.
De er ikke så søte som blåbær, men prøv å putte en håndfull i munnen neste gang du er på fjellet og tygg/sug ut saften og spytt ut. Det blir nesten som en lesekdrikk.
Du kan spise de rett fra hamsen, eller du kan samle i en kopp og ha med litt sukker slik at du kan lage deilig syltetøy.
Knus 2-3 sorte bær og ha i sausen og få skikkelig villmarkssmak.
Om antioksidanter
Antioksidanter er en samlebetegnelse på naturlige stoffer som vi får i oss fra frukt, grønnsaker og bær. De er knyttet til kroppen sitt immunforsvar og virker positivt inn på en del aldringsprosesser og kan sies å være en slags antirustbehandling for kroppen. Spis variert og fargerikt, så får du i deg masse antioksidanter. (Bama, Lyngvær, K., 2020)
Oversikt over spiselige planter og sopp
Her får du tips om noen av de spiselige vekstene du kan finne i Norge. De som er nevnt her er vanlig i store deler av Norge, og lette å kjenne igjen. Du kan melde deg på kurs hos en lokal nyttevekstforening, eller lese bøker om spiselige ville vekster hvis du vil vite mer.
Oppskrifter - mat fra naturen
Det er ekstra stas å servere mat med innslag av vekster du har plukket selv. Urter og ugress kan tilsettes i de fleste retter som grønt innslag, næringsstoffer og smakstilsetning. Sopp er mat i seg selv. Vær obs på at all sopp må varmebehandles før bruk. Bær er anvendelige og kan spises som de er, som syltetøy og mye annet. Blomster kan brukes som fargerikt garnityr, husk at vi spiser med øynene også!
Bruksområder og tips:
- Salater
- Surblad, groblad, meldestokk, løvetann, vassarve, skvallerkål.
- Supper
- Sopp, skvallerkål, brennesle.
- Stuinger
- Sopp, meldestokk, tangmelde.
- Kaker
- Bær, blomsterpynt, løvetannsirup, geitramsgele.
- Pestoer
- Løvetann, skvallerkål, brennesle, løkurt, ramsløk.
Tips til oppskrifter med ville vekster
Konservering av mat fra naturen
Det vi ikke skal spise med en gang må vi konservere det på en eller annen måte for at det ikke skal råtne eller bli ødelagt. Ulike konserveringsmetoder egner seg for ulike nyttevekster.
(Granheim m.fl. 2020)
Type konservering | Forklaring | Mat som egner seg | Tips |
Tørking | Kan også henge opp bunter i tørt og luftig rom.
Oppbevares i tette glass eller bokser etterpå for å bevare smaken. | - traktkantarell
- brennesle
- skvallerkål
- tang og tare | Tørk på under 50 grader enten ovn eller tørkeskap med lufting eller mattørker |
Frysing | - Alle typer bær
- ramsløk
- skvallerkål
- karse
- løvetann | Frys små mengder i lufttette poser eller bokser, merk tydelig med dato og hva det er | |
Forvelling | Betyr å varmebehandle en matvare og deretter avkjøle det raskt før frysing | - Kantarell
- brennesle | • Bladurter som brennesle blir best hvis du koker i lettsaltet vann i ca 1 minutt og avkjøler i isvann.
• Sopp er ofte best å forvelle før frysing. Del opp, varm i tørr panne til den slipper væsken og la dette fordampe/koke inn før frysing. |
Sylting | Syltetøy er sylting med sukker og egner seg for alle typer bær og frukt.
Sylting i saltlake egner seg for ulike type grønnsaker og sopp. | - bær
- frukt
- grønnsaker
- sopp | Ulike typer frukt og bær krever ulik mengde sukker. |
Les mer om mat fra naturen
Brosjyrer
Vi har plukket ut tre brosjyrer som kan være relevante, du finner mange flere hos Norges sopp- og nyttevekstforbund
Norges sopp- og nyttevekstforbund
Sanke - informasjon om planter du kan spise i naturen
Dette ugresset kan du spise - NRK
Tekst
Hilde Grøtte, Snuitide (2022)
