Skal du ut og gå over lengre tid, vil et kjapt regnestykke vise at det blir ganske dyrt å leve av ferdigmat. Er du i tillegg opptatt av hva du spiser, kan det fort bli vanskelig også. Derfor kan jeg anbefale å gjøre som vi gjorde, da jeg og brødrene mine skulle til Bjørnøya i to måneder – vi fikk tak i mat som hadde gått ut på dato, tilberedte og tørket alt selv.

Underveis lærte vi hvor mye man faktisk kan tørke, hvor lite det veier og hvor lite plass tørket mat tar. Kvaliteten blir ypperlig, og vi slapp å få i oss en mengde tilsetningsstoffer. Du kan tørke det meste av frukt, grønnsaker og kjøtt. Det er best om maten kuttes i små biter, og ikke inneholder for mye fett. Fett kan bli harskt og det er verken godt eller sunt.

Prøv deg fram med det du liker best, eller har liggende hjemme. Mange grønnsaker kan bli litt tørre hvis de har ligget for lenge i kjøleskapet og er kanskje ikke så delikate, men de er fortsatt mer enn gode nok til tørking.

På langtur bør du passe på at du har med deg nok energi (kalorier). Du forbrenner fire til fem tusen kalorier i løpet av et døgn på tur. Dette varierer mye fra person til person, og en skikkelig hard dag kan du fort forbrenne så mye som 10 000–12 000 kalorier. I tillegg trenger kroppen fiber, proteiner og vitaminer.

Gode kilder er forskjellige typer kjøtt. Brokkoli, gulrøtter, blomkål og kålrot er eksempler på næringsrike grønnsaker, og tilsetter du litt løk og mais, får du en herlig smak og et fargerikt måltid. Egg kan også tørkes, fra finhakket eggerøre. Til dessert og snacks kan man tørke nesten alle typer frukt, og de er også fantastiske i frokostgrøten. Generelt; bruk fantasien og lag noe du synes er godt. Det meste kan tørkes.

Mattørking er en eldgammel konserveringsteknikk. Tidligere har man tørket mat i solen, eller over ovnen inne i huset, men nå fins gode tørkeovner som tørker maten i løpet av noen timer

Jeg anbefaler en maskin som har viften plassert bak og blåser luften fremover. Da får du jevnere tørking og er sikker på at maten blir helt tørr. Noen har viften nederst og blåser oppover, men da vil det bli en liten forskjell på det du har lagt nederst og øverst.

(Mari Kolbjørnsrud, 2021, https://turmat.no/turtips/tork-ravarene-selv)

Kutt all maten i små biter, helst ikke større enn 0,5 cm. Om det er terninger eller strimler kan du velge selv, men de bør være omtrent like store. Skjær bort så mye av fettet fra kjøttet du kan, og la grønnsakene ha mest mulig «endeved», de tørker mest der man kutter på tvers av fibrene.

Maten må som regel behandles før den tørkes. Kjøtt skal stekes som vanlig, men det kan stekes på litt lavere varme og over lenger tid, slik at det blir ekstra tørt. Noen grønnsaker kan tørkes rå, som løk, paprika, sopp og tomat, mens andre bør varmebehandles eller forvelles. Da drepes bakterier, og maten blir mykere og tørker lettere.

Fordel maten jevnt utover brettene uten å lage hauger eller klumper med mat. La luften komme til. Kjøtt tørkes i ca. åtte timer på 68 grader, mens grønnsaker skal ha litt lavere temperatur. Ved 41 grader bevarer man mer næring i frukt og grønnsaker, men pass på at de får lang nok tid i tørkeren. Om maten fortsatt er myk eller fuktig, bør den få stå lenger slik at du ikke risikerer at det finnes bakterier som utvikler seg.

Maten bør pakkes i lufttette poser, gjerne med en vakumpakker. Da kan den holde seg i årevis. Velg selv om du vil lage ferdige retter eller fordele råvarene hver for seg. Et tips er å lage porsjonspakker og tilføye ris, pasta eller lignende.

Den tørkede maten bør få ligge i vann noen timer før den kokes opp. Da sveller den opp til så godt som sin originale størrelse og smaker ganske likt middagen du ville lagd fersk hjemme.

Tørket kjøtt kan spises som det er. Krydres det litt under steking, blir det godt som snacks og som proteinrik, sunn og mettende turmat eller mellommåltid, eller kan brukes i ulike retter. Da bør kjøttet ligge i vann i noen timer, så det sveller. Vannet bruker du i middagsretten.

Følgende tips er veiledende, og må tilpasses råvarene. Prøv deg fram!

Informasjonen er hentet fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, www.matmerk.no og egen erfaring. Bildene er fra pixabay.com (ingen krediteringsplikt).

Tekst: