Når du skal lage mat ute må du planlegge på en annen måte enn hjemme. Du kan ikke stikke innom butikken hvis du har glemt noe. Tenk derfor gjennom alle måltider i detalj for å være sikker på at du har nok mat og det utstyret du trenger for å lage den. Husk også at du skal bære det med deg på ryggen eller i pulk.
Kort fortalt
- Planlegg og handle inn på forhånd, det er ingen butikker på fjellet
- Fersk mat som kjøtt blir fort ødelagt i varmt vær
- Stek kjøttet på forhånd så holder det lenger
- Mat med mye væske fryser om vinteren
- Fettrik mat tåler mer kulde før den fryser
- Tenk vekt og volum når du pakker
- Fjern unødvendig emballasje
- Velg lett fremfor tungt, tørrmelk fremfor vanlig melk
- Pass på at maten har den næringen du trenger
- Ta hensyn til allergier til de du drar på tur med
- Unngå å kaste mat
- Planlegg slik at du får brukt opp alt
Holdbarhet
Om sommeren kan maten bli ødelagt eller udelikat på grunn av for høye temperaturer før du rekker å spise den. Spekemat, tørrfisk, harde oster, gulrøtter, tørre matvarer og hermetikk holder seg ganske godt i plussgrader. Skal du ha med kjøtt bør du steke det før avreise, da holder det seg lenger.
Om vinteren kan maten fryse. Mat som inneholder mye fett, som spekepølse og feite oster fryser ikke like lett. Mat med mye væske som fryser lett bør pakkes sånn at det kan tines og tilberedes direkte i en kjele med varmt vann (Henjum, 2016).
Oppbevaring av mat
Pakk maten godt inn for å hindre uønskede gjester som dyr og insekter. Det er også mulig å heise maten opp i et tre. Oppbevar maten i skyggen. Fersk mat som normalt bor i kjøleskapet, som kjøtt, fisk, melkeprodukter og pålegg, bør oppbevares kaldt. Let etter en bekk, myr eller grav et hull i bakken og legg maten nedi. Husk å pakke maten godt inn først.
Har du snø tilgjengelig i nærheten av leiren, grav maten med i snøen.
Vekt
Det er viktig å tenke på vekt når vi skal bære med oss maten. Hvordan er maten pakket inn? Kan du fjerne emballasje? Hvis du skal ha hermetiske tomater er det smartere å velge den i papp enn den i hermetikkboks. Eller kanskje du kan bruke soltørkede tomater i stedet? Melk og fløte kan erstattes med tørrmelk. Knekkebrød og polarbrød er lettere enn vanlig brød, og har bedre holdbarhet.
Forberedelser (kutte, steke, fjerne emballasje)
Noen matvarer kan være greit å kutte, eller steke hjemme før turen. Harde grønnsaker som gulrot og sellerirot kan kuttes hjemme, mens løk og hvitløk holder seg best hele. En del matvarer vi kjøper på butikken er pakket inn i plast og papp. Fjern mest mulig av emballasjen og ta med akkurat det du trenger til turen.
Det er også mulig å tørke mye av maten du skal ha med på tur. Da sparer du mye vekt. Maten kan du tørke i stekeovn på lav varme og med åpen ovnsdør.
Det kan være lurt å ta vare på små flasker og bokser med tette lokk som du kan fylle olje, smør og krydder i. Linseetui kan for eksempel brukes til krydder. Små juiceflasker kan brukes til kaffepulver, olje og smør.
Næringsinnhold
Det er forskjell på energi og næringsinnhold. To matvarer kan ha like mye energi, men ulikt næringsinnhold. For eksempel inneholder en boks cola samme energimengde som en neve med frukt- og nøtteblanding. Nøtteblandingen gir deg fett, protein, kostfiber og fruktose, mens colaen kungir deg sukker. Det er det vi kaller tomme kalorier. Dessuten veier nøtteblandingen mye mindre.
Hensyn til allergier/dietter
Når vi drar på tur med andre er det viktig å spørre om noen har allergier. Det vil jo være dumt hvis de ikke kan spise maten eller blir syke av den mens vi er på tur. De vanligste allergiene er melk og gluten. Veldig mange ferdigretter og posesupper inneholder gluten, så det er viktig å lese nøye på innholdslista på pakken.
- Melk/laktose: kan bruke produkter av soya, havre, ris og kokos
- Cøliaki/glutenallergi: kan spise havregrøt (må være glutenfrie havregryn), og grøt av hirse, bokhvete og polenta. Les nøye på poser og sauser fordi mye inneholder gluten.
- Diabetes: må unngå for mye sukker i kosten. Bør ha med noe søtt i tilfelle føling
- Vegetar: må spise bønner, linser soyaprodukter og melkeprodukter for å få i seg nok proteiner. For å øke opptak av jern fra maten bør de spise c-vitamin rike matvarer som paprika, persille, tyttebær, hodekål, kiwi, molter, blåbær.
(Henjum, 2016)
Bærekraft
Å spise mer bærekraftig betyr å ta hensyn til hvordan produksjonen av maten påvirker klima, sosiale forhold og økonomi. Altså å tenke både på kroppen, samfunnet og kloden.
En av de viktigste bærekrafttiltakene du kan gjøre er å unngå å kaste mat (Øvstebø og Gausdal, 2020) .
Planlegg slik at du slipper å kaste mat, enten fordi det har blitt dårlig eller udelikat. Et tips er å spise den maten med kort holdbarhet først.
Ulike matvarer har ulike klimaavtrykk eller karbonfotavtrykk. Det vil si mengden CO2 som slippes ut i forbindelse med produksjonen av produktet. Produksjon av plantebasert mat har mindre klimaavtrykk enn kjøtt og meieriprodukter. Det kreves mer ressurser og areal for å produsere kjøtt enn plantebasert mat. Derfor er det bedre å spise mer vegetarmat og produsere mindre kjøtt (Øvstebø, 2020).
Har du tenkt over hvor langt maten har reist før du skal spise den? Noen matvarer er nødvendige å importere fra andre land som for eksempel kaffe, sukker, og appelsiner. Vi spiser også mye ris i Norge, men har du tenkt på hvor risen dyrkes? I Norge produserer vi byggryn, som er et alternativ til ris (Øvstebø og Gausdal, 2020).
Spis sesongens grønnsaker og matvarer: Da bidrar du til mindre CO2 utslipp fordi grønnsakene ikke har blitt transportert og oppbevart i kjøl og frys over lang tid.
Oversikt over når de ulike grønnsakene er i sesong (opplysningskontoret for frukt og grønt).
Den aller mest kortreiste maten er den du plukker selv i naturen. I Norge har vi allemannsretten som sikrer at vi kan plukke sopp, bær og andre vekster. Det er også gode muligheter for å fiske, fange krabber. Husk å sjekke om du må ha fiskekort hvis du tenker å fiske på tur. Fiske i sjøen er lov de fleste steder, mens fiske i ferskvann ofte krever fiskekort.
Mat fra naturen
Mat fra naturen - ville vekster
Oversikt over fiskekort (inatur).
Tekst: Hilde Grøtte, Snuitide (2022)