Innhold

Det finnes mange ulike varmekilder for å lage mat på tur, og til forskjellig bruk. Her presenteres noen vanlige brennere og råd til bruk av disse. Det er selvsagt også mulig å lage mat på bål.

Fyr sikkert i teltet (Nettavisen)

Bensinbrennere er et godt alternativ, men disse tar noe større plass. Dette er de beste for bruk på vinterturer.

Disse brennerne fyres på ulike drivstoff. Bensin og parafin er det vanligste. I tillegg kan en del av disse brennerne også fyres med gass. Brenneren brukes stort sett når det er kaldt ute og brenner veldig rent og effektivt. Ulempen er at du må forvarme brenneren.

Bruk av rødspritbrenner frarådes på det sterkeste, da det er flere alvorlige ulykker knyttet til bruk av disse brennerne (Klausen & Eriksen, 2018).

Tidligere var det mer vanlig å bruke rødsprit som brensel, men det selges fremdeles stormkjøkken med rødspritbrenner. Rødsprit brenner med en usynlig flamme og det kan være vanskelig å se at det brenner når det er lite rødsprit igjen. Fyller du på rødsprit mens det fortsatt brenner, kan det blusse opp en stor flamme, og dette øker faren for brannskader (Klausen & Eriksen, 2018). En annen ulempe med rødspritbrennere er at de ikke brenner helt rent, men soter en del.

Bål kan man lages uten å bære noe som helst, men man er avhengig av tilstrekkelig brensel i området – og at man har lov til å fyre opp.

Mer om

Fyrstikker, lighter eller tennstål er det vanligste.

Vi kommer ikke langt med oppfyring om vi mangler et antenningsverktøy. Fyrstikker er tradisjonelt det mest populære. Disse må oppbevares helt tørt om de skal fungere. Blir stripen på esken fuktig, får du aldri fyr. De vanlige 1-lighterene (som selges i kassa på matbutikken) er et godt alternativ. Disse er lettere å holde tørre nok til å få fyr. Skulle den bli våt, får man ristet ut vannet og tørket lighteren ganske kjapt for å få fyr igjen. Det siste alternativet er tennstål. Dette fungerer for å slå gnist og er flott til å fyre opp gass – men ikke like enkelt som de andre alternativene. Til bål må man ha svært god og tørr opptenning for at tennstål skal virke.

Om du bare skal ha med kjøkkenutstyr for én person holder det som regel med en liten kjele på rundt en liter. Den samme kjelen kan brukes til det meste, enten det er å koke vann til turmaten, lage potetmos eller andre enkle retter. Er kjelen i tillegg vid kan denne brukes til å steke i. Da kan mdu slippe å ta med stekepanne.

Er vi flere på tur og skal lage fellesmat, eller ønsker mulighet for litt mer avansert matlaging, trenger vi gjerne større - og flere kjeler. Et kjelesett med to kjeler på rundt 1,5 liter fungerer for inntil tre personer. Fra tre til fem personer bør man gå opp en liter i størrelse. Om det er flere med på tur trengs flere sett.

Å kunne steke fisken du får er en ekstra luksus. Selvsagt kan du bruke bunnen på en kjele til dette, men om du ikke har kjeler dette egner seg til, er en stekepanne nyttig. Skal pannen brukes på bålet bør du unngå panner med plastikk på håndtaket, siden den kommer til å smelte.

Med eller uten non-stick belegg?

Mange kjeler og stekepanner er satt inn med et belegg som gjør at maten ikke brenner seg fast så lett. Dette kalles ofte Non-stick eller teflon. Dette er svært praktisk når man lager mat. Ulempen er at belegget består av miljøskadelige fluorkarboner, som etterhvert vil løsne fra produktene og spre seg i naturen. Produksjonen av disse produktene er også uheldige for miljøet.

Alternativet er kjeler og stekepanner uten dette. Disse er mer utfordrende å tilberede mat på og krever mer tilsyn for å unngå at maten skal brenne seg - men er langt bedre for miljøet.

Et fat er alltid nyttig å ha med seg, både til tilbereding og bespisning. Det finnes en del fat på markedet av ulike materialer. Unngå trefat. Disse er veldig pene, men brekker lett om du med et uhell setter deg på dem når du sitter på sekken eller lignende. Velg et fat av litt myk plast. Disse varer evig, er lette og veldig rimelige.

Skal du holde deg til frysetørret turmat og havregrøt er det eneste bestikket du trenger en skje. Skal du ha litt flere muligheter kan det være kjekt med gaffel og kniv også. Kniv og gaffel bør være av metall, om du skal ha glede av det. Bestikk av tre eller plast fungerer dårlig til kutting av biff. De mest holdbare turbestikkene er av titan, men disse er også kostbare. Kniven kan erstattes med den vanlige turkniven om du teller grammene. Er du spesielt ivrig på gramsparingen kan også skje og gaffel slås sammen i en spork. Disse er dog noe upraktiske i bruk.

Tekst

Bjørn Henrik Stavdal Johansen og Gina Wigestrand, Snuitide (2021)