Innhold

• Tips til bruk av brenner
• Gassbrenner
• Multifuelbrenner/bensinbrenner
• Rødspritbrenner
• Kvistbrenner/bålbrenner
• Bål
• Fyrtøy
• Kjeler, fat og bestikk
• Kjeler og stekepanne
• Stekepanne
• Fat
• Bestikk

Det finnes mange ulike varmekilder for å lage mat på tur, og til forskjellig bruk. Her presenteres noen vanlige brennere og råd til bruk av disse. Det er selvsagt også mulig å lage mat på bål.

Tips til bruk av brenner

• Fyr brenneren ute, det er bedre ventilasjon og lettere å slukke en eventuell brann.
• Brenneren produserer kullos, en giftig gass som er dødelig om du får i deg nok.
• Skal du bruke brenner i teltet, bør det gjøres i forteltet og med god avstand til teltduken.
• Sett brenneren stødig og et sted den ikke lett blir veltet av andre.
• Ha vann eller snø lett tilgjengelig for å kunne slukke en flamme ute av kontroll.
• Demonter brenneren etter bruk slik at den ikke kan lekke gass eller bensin.
• Spesielt gass er farlig å puste inn og lettantennelig.
• Sovne aldri fra en brenner som er på.
• Ha kniv tilgjengelig om du bruker brenneren i teltet slik at du kan skjære deg ut i tilfelle brann (Pettersen, 2020).
• Ha med reservedeler til brenneren.

Fyr sikkert i teltet (Nettavisen)

Gassbrenner

Gassbrennere er de enkleste og raskeste i bruk. Ulempen er at de fungerer dårligere i kulde. Dermed er de best for sommerhalvåret.

Det finnes både gassbrennere som monteres på toppen av gassboksen og brennere som står på bakken. Brennerne som står på bakken er mer stødige, men tyngre og tar mer plass. Gassbrennere er enkle å bruke: Du skrur gassboksen fast i brenneren, tenner på og regulerer flammen med ventilen. Så lenge det ikke er for mange minusgrader, fungerer gass veldig bra. Det er mulig å få kjøpt vintergass som kan brenne på opp mot 20 minus, men effekten av flammen er vesentlig dårligere enn bensin når det er så kaldt. En annen ulempe er tomme gassbokser som du må bære med deg.

Multifuelbrenner/bensinbrenner

Bensinbrennere er et godt alternativ, men disse tar noe større plass. Dette er de beste for bruk på vinterturer.

Disse brennerne fyres på ulike drivstoff. Bensin og parafin er det vanligste. I tillegg kan en del av disse brennerne også fyres med gass. Brenneren brukes stort sett når det er kaldt ute og brenner veldig rent og effektivt. Ulempen er at du må forvarme brenneren.

Rødspritbrenner

Bruk av rødspritbrenner frarådes på det sterkeste, da det er flere alvorlige ulykker knyttet til bruk av disse brennerne (Klausen & Eriksen, 2018).

Tidligere var det mer vanlig å bruke rødsprit som brensel, men det selges fremdeles stormkjøkken med rødspritbrenner. Rødsprit brenner med en usynlig flamme og det kan være vanskelig å se at det brenner når det er lite rødsprit igjen. Fyller du på rødsprit mens det fortsatt brenner, kan det blusse opp en stor flamme, og dette øker faren for brannskader (Klausen & Eriksen, 2018). En annen ulempe med rødspritbrennere er at de ikke brenner helt rent, men soter en del.

Kvistbrenner/bålbrenner

Kvistbrennere er lette metallbokser man fyrer et lite bål av småkvist i. Disse er den tryggeste måten å fyre bål på, og svært effektive til matlaging siden varmen blir konsentrert.

Kvistbrennere, eller bålbrennere som de også kalles, er et godt alternativ til matlaging på bål. Brennerne har blitt vanligere de siste årene, blir fortere varme enn et vanlig bål og trenger mindre brensel. Kvistbrenneren er også mer sporløs enn vanlig bål, fordi den har en mindre overflate og vil følgelig svi av mindre av grunnen den står på. Ellers er det miljøvennlig å fyre med kvister og kongler som du finner i naturen, og du slipper å ta med deg brensel.

Ulempene er at det soter en del og ikke fungerer så godt i mye regn. På vinteren og i vått vær kan det også være utfordrende å finne brennbart materiale. Matlaging på kvistbrenneren krever aktiv oppfølging – fyrer du for hardt, får du mye flammer og sot, og fyrer du ikke nok, vil flammene dø ut (Speidersport, 2020).

Bål

Bål kan man lages uten å bære noe som helst, men man er avhengig av tilstrekkelig brensel i området – og at man har lov til å fyre opp.

Mer om🔥Bål.

Fyrtøy

Fyrstikker, lighter eller tennstål er det vanligste.

Vi kommer ikke langt med oppfyring om vi mangler et antenningsverktøy. Fyrstikker er tradisjonelt det mest populære. Disse må oppbevares helt tørt om de skal fungere. Blir stripen på esken fuktig, får du aldri fyr. De vanlige 1-lighterene (som selges i kassa på matbutikken) er et godt alternativ. Disse er lettere å holde tørre nok til å få fyr. Skulle den bli våt, får man ristet ut vannet og tørket lighteren ganske kjapt for å få fyr igjen. Det siste alternativet er tennstål. Dette fungerer for å slå gnist og er flott til å fyre opp gass – men ikke like enkelt som de andre alternativene. Til bål må man ha svært god og tørr opptenning for at tennstål skal virke.

Kjeler, fat og bestikk

Kjeler og stekepanne

Om du bare skal ha med kjøkkenutstyr for én person holder det som regel med en liten kjele på rundt en liter. Den samme kjelen kan brukes til det meste, enten det er å koke vann til turmaten, lage potetmos eller andre enkle retter. Er kjelen i tillegg vid kan denne brukes til å steke i. Da kan mdu slippe å ta med stekepanne.

Er vi flere på tur og skal lage fellesmat, eller ønsker mulighet for litt mer avansert matlaging, trenger vi gjerne større - og flere kjeler. Et kjelesett med to kjeler på rundt 1,5 liter fungerer for inntil tre personer. Fra tre til fem personer bør man gå opp en liter i størrelse. Om det er flere med på tur trengs flere sett.

Stekepanne

Å kunne steke fisken du får er en ekstra luksus. Selvsagt kan du bruke bunnen på en kjele til dette, men om du ikke har kjeler dette egner seg til, er en stekepanne nyttig. Skal pannen brukes på bålet bør du unngå panner med plastikk på håndtaket, siden den kommer til å smelte.

Med eller uten non-stick belegg?

Mange kjeler og stekepanner er satt inn med et belegg som gjør at maten ikke brenner seg fast så lett. Dette kalles ofte Non-stick eller teflon. Dette er svært praktisk når man lager mat. Ulempen er at belegget består av miljøskadelige fluorkarboner, som etterhvert vil løsne fra produktene og spre seg i naturen. Produksjonen av disse produktene er også uheldige for miljøet.

Alternativet er kjeler og stekepanner uten dette. Disse er mer utfordrende å tilberede mat på og krever mer tilsyn for å unngå at maten skal brenne seg - men er langt bedre for miljøet.

Fat

Et fat er alltid nyttig å ha med seg, både til tilbereding og bespisning. Det finnes en del fat på markedet av ulike materialer. Unngå trefat. Disse er veldig pene, men brekker lett om du med et uhell setter deg på dem når du sitter på sekken eller lignende. Velg et fat av litt myk plast. Disse varer evig, er lette og veldig rimelige.

Bestikk

Skal du holde deg til frysetørret turmat og havregrøt er det eneste bestikket du trenger en skje. Skal du ha litt flere muligheter kan det være kjekt med gaffel og kniv også. Kniv og gaffel bør være av metall, om du skal ha glede av det. Bestikk av tre eller plast fungerer dårlig til kutting av biff. De mest holdbare turbestikkene er av titan, men disse er også kostbare. Kniven kan erstattes med den vanlige turkniven om du teller grammene. Er du spesielt ivrig på gramsparingen kan også skje og gaffel slås sammen i en spork. Disse er dog noe upraktiske i bruk.

Tekst

Bjørn Henrik Stavdal Johansen og Gina Wigestrand, Snuitide (2021)