Innhold
Det finnes mange ulike varmekilder for Ä lage mat pÄ tur, og til forskjellig bruk. Her presenteres noen vanlige brennere og rÄd til bruk av disse. Det er selvsagt ogsÄ mulig Ä lage mat pÄ bÄl.
Tips til bruk av brenner
- Fyr brenneren ute, det er bedre ventilasjon og lettere Ă„ slukke en eventuell brann.
- Brenneren produserer kullos, en giftig gass som er dÞdelig om du fÄr i deg nok.
- Skal du bruke brenner i teltet, bĂžr det gjĂžres i forteltet og med god avstand til teltduken.
- Sett brenneren stĂždig og et sted den ikke lett blir veltet av andre.
- Ha vann eller snĂž lett tilgjengelig for Ă„ kunne slukke en flamme ute av kontroll.
- Demonter brenneren etter bruk slik at den ikke kan lekke gass eller bensin.
- Spesielt gass er farlig Ă„ puste inn og lettantennelig.
- Sovne aldri fra en brenner som er pÄ.
- Ha kniv tilgjengelig om du bruker brenneren i teltet slik at du kan skjĂŠre deg ut i tilfelle brann (Pettersen, 2020).
- Ha med reservedeler til brenneren.
Fyr sikkert i teltet (Nettavisen)
Gassbrenner
Gassbrennere er de enkleste og raskeste i bruk. Ulempen er at de fungerer dÄrligere i kulde. Dermed er de best for sommerhalvÄret.
Det finnes bÄde gassbrennere som monteres pÄ toppen av gassboksen og brennere som stÄr pÄ bakken. Brennerne som stÄr pÄ bakken er mer stÞdige, men tyngre og tar mer plass. Gassbrennere er enkle Ä bruke: Du skrur gassboksen fast i brenneren, tenner pÄ og regulerer flammen med ventilen. SÄ lenge det ikke er for mange minusgrader, fungerer gass veldig bra. Det er mulig Ä fÄ kjÞpt vintergass som kan brenne pÄ opp mot 20 minus, men effekten av flammen er vesentlig dÄrligere enn bensin nÄr det er sÄ kaldt. En annen ulempe er tomme gassbokser som du mÄ bÊre med deg.
Multifuelbrenner/bensinbrenner
Bensinbrennere er et godt alternativ, men disse tar noe stÞrre plass. Dette er de beste for bruk pÄ vinterturer.
Disse brennerne fyres pÄ ulike drivstoff. Bensin og parafin er det vanligste. I tillegg kan en del av disse brennerne ogsÄ fyres med gass. Brenneren brukes stort sett nÄr det er kaldt ute og brenner veldig rent og effektivt. Ulempen er at du mÄ forvarme brenneren.
RĂždspritbrenner
Bruk av rÞdspritbrenner frarÄdes pÄ det sterkeste, da det er flere alvorlige ulykker knyttet til bruk av disse brennerne (Klausen & Eriksen, 2018).
Tidligere var det mer vanlig Ä bruke rÞdsprit som brensel, men det selges fremdeles stormkjÞkken med rÞdspritbrenner. RÞdsprit brenner med en usynlig flamme og det kan vÊre vanskelig Ä se at det brenner nÄr det er lite rÞdsprit igjen. Fyller du pÄ rÞdsprit mens det fortsatt brenner, kan det blusse opp en stor flamme, og dette Þker faren for brannskader (Klausen & Eriksen, 2018). En annen ulempe med rÞdspritbrennere er at de ikke brenner helt rent, men soter en del.
Kvistbrenner/bÄlbrenner
Kvistbrennere er lette metallbokser man fyrer et lite bÄl av smÄkvist i. Disse er den tryggeste mÄten Ä fyre bÄl pÄ, og svÊrt effektive til matlaging siden varmen blir konsentrert.
Kvistbrennere, eller bÄlbrennere som de ogsÄ kalles, er et godt alternativ til matlaging pÄ bÄl. Brennerne har blitt vanligere de siste Ärene, blir fortere varme enn et vanlig bÄl og trenger mindre brensel. Kvistbrenneren er ogsÄ mer sporlÞs enn vanlig bÄl, fordi den har en mindre overflate og vil fÞlgelig svi av mindre av grunnen den stÄr pÄ. Ellers er det miljÞvennlig Ä fyre med kvister og kongler som du finner i naturen, og du slipper Ä ta med deg brensel.
Ulempene er at det soter en del og ikke fungerer sĂ„ godt i mye regn. PĂ„ vinteren og i vĂ„tt vĂŠr kan det ogsĂ„ vĂŠre utfordrende Ă„ finne brennbart materiale. Matlaging pĂ„ kvistbrenneren krever aktiv oppfĂžlging â fyrer du for hardt, fĂ„r du mye flammer og sot, og fyrer du ikke nok, vil flammene dĂž ut (Speidersport, 2020).
BĂ„l
BĂ„l kan man lages uten Ă„ bĂŠre noe som helst, men man er avhengig av tilstrekkelig brensel i omrĂ„det â og at man har lov til Ă„ fyre opp.
Mer omBĂ„l.
FyrtĂžy
Fyrstikker, lighter eller tennstÄl er det vanligste.
Vi kommer ikke langt med oppfyring om vi mangler et antenningsverktĂžy. Fyrstikker er tradisjonelt det mest populĂŠre. Disse mĂ„ oppbevares helt tĂžrt om de skal fungere. Blir stripen pĂ„ esken fuktig, fĂ„r du aldri fyr. De vanlige 1-lighterene (som selges i kassa pĂ„ matbutikken) er et godt alternativ. Disse er lettere Ă„ holde tĂžrre nok til Ă„ fĂ„ fyr. Skulle den bli vĂ„t, fĂ„r man ristet ut vannet og tĂžrket lighteren ganske kjapt for Ă„ fĂ„ fyr igjen. Det siste alternativet er tennstĂ„l. Dette fungerer for Ă„Â slĂ„ gnist og er flott til Ă„ fyre opp gass â men ikke like enkelt som de andre alternativene. Til bĂ„l mĂ„ man ha svĂŠrt god og tĂžrr opptenning for at tennstĂ„l skal virke.
Kjeler, fat og bestikk
Kjeler og stekepanne
Om du bare skal ha med kjÞkkenutstyr for én person holder det som regel med en liten kjele pÄ rundt en liter. Den samme kjelen kan brukes til det meste, enten det er Ä koke vann til turmaten, lage potetmos eller andre enkle retter. Er kjelen i tillegg vid kan denne brukes til Ä steke i. Da kan mdu slippe Ä ta med stekepanne.
Er vi flere pÄ tur og skal lage fellesmat, eller Þnsker mulighet for litt mer avansert matlaging, trenger vi gjerne stÞrre - og flere kjeler. Et kjelesett med to kjeler pÄ rundt 1,5 liter fungerer for inntil tre personer. Fra tre til fem personer bÞr man gÄ opp en liter i stÞrrelse. Om det er flere med pÄ tur trengs flere sett.
Stekepanne
à kunne steke fisken du fÄr er en ekstra luksus. Selvsagt kan du bruke bunnen pÄ en kjele til dette, men om du ikke har kjeler dette egner seg til, er en stekepanne nyttig. Skal pannen brukes pÄ bÄlet bÞr du unngÄ panner med plastikk pÄ hÄndtaket, siden den kommer til Ä smelte.
Med eller uten non-stick belegg?
Mange kjeler og stekepanner er satt inn med et belegg som gjÞr at maten ikke brenner seg fast sÄ lett. Dette kalles ofte Non-stick eller teflon. Dette er svÊrt praktisk nÄr man lager mat. Ulempen er at belegget bestÄr av miljÞskadelige fluorkarboner, som etterhvert vil lÞsne fra produktene og spre seg i naturen. Produksjonen av disse produktene er ogsÄ uheldige for miljÞet.
Alternativet er kjeler og stekepanner uten dette. Disse er mer utfordrende Ä tilberede mat pÄ og krever mer tilsyn for Ä unngÄ at maten skal brenne seg - men er langt bedre for miljÞet.
Fat
Et fat er alltid nyttig Ä ha med seg, bÄde til tilbereding og bespisning. Det finnes en del fat pÄ markedet av ulike materialer. UnngÄ trefat. Disse er veldig pene, men brekker lett om du med et uhell setter deg pÄ dem nÄr du sitter pÄ sekken eller lignende. Velg et fat av litt myk plast. Disse varer evig, er lette og veldig rimelige.
Bestikk
Skal du holde deg til frysetÞrret turmat og havregrÞt er det eneste bestikket du trenger en skje. Skal du ha litt flere muligheter kan det vÊre kjekt med gaffel og kniv ogsÄ. Kniv og gaffel bÞr vÊre av metall, om du skal ha glede av det. Bestikk av tre eller plast fungerer dÄrlig til kutting av biff. De mest holdbare turbestikkene er av titan, men disse er ogsÄ kostbare. Kniven kan erstattes med den vanlige turkniven om du teller grammene. Er du spesielt ivrig pÄ gramsparingen kan ogsÄ skje og gaffel slÄs sammen i en spork. Disse er dog noe upraktiske i bruk.
Diverse turutstyr
Mer om turutstyr
Tekst
BjĂžrn Henrik Stavdal Johansen og Gina Wigestrand, Snuitide (2021)