Innhold
- Ski og staver
- Med eller uten stålkant?
- Feller – anbefales i kupert terreng
- Bindinger
- BC-binding
- 75 mm 3-pinbinding
- Skistaver
- Lengde
- Trinser
- Håndtak
- Sammenleggbare staver
- Truger
Ski og staver
Skal du gå på skitur utenfor preparerte løyper, trenger du ski som er betydelig bredere enn vanlige langrennsski. Det finnes en stor variasjon på markedet, men i prinsippet kan man dele dem i to kategorier: fjellski og jaktski.
Fjellskiene er brede ski som skal gi bæring utenfor oppkjørte løyper. Gjerne beregnet for lengre fjellturer. Jaktski tar bæreegenskapene til fjellskiene til det ekstreme. De er bredere, og stivere – som regel med stor innsving. Hva dette betyr ser du under:
Stivhet
Hvor stive skiene er gir ulike bruksegenskaper. Mykere ski føyer seg mer etter dine bevegelser. Dermed må man som regel kompensere for økt lengde på skiene for å få riktig flyt. Dette gjør dem også mer retningsstabile, og bedre egnet for lange turer i viddelandskap. Svingegenskapene blir derimot litt dårligere med myke og lange ski. Er skien stivere, kan man som regel greie seg med kortere ski. Dette gjør dem mer svingvennlige og er enklere å styre når man kjører i bakke.
Nybegynnere på ski foretrekker som regel stive og kortere ski.
Innsving
Fjellski og jaktski er alltid bredest i tupp og bakkant, mens de er smalest på midten. Denne avsmalingen kalles innsving. Desto større innsving en ski har, desto lettere er de å svinge med (bare tenk på slalåmski hvor dette er ekstra tydelig!). De blir derimot mindre retningsstabile.
Med eller uten stålkant?
Fjellski kommer som oftest med stålkant. Denne gjør at man lettere får tak på hardt skareføre og i bratte stigninger. Om man har med hund på tur, er stålkanter på skiene en risikosport. Når stålkanter i fart møter hundelabber, er katastrofen komplett! Skal du gå med hund, anbefales det derfor å bruke ski uten stålkanter. Det finnes flere typer som er spesielt laget med tanke på hundefolk.
Feller – anbefales i kupert terreng
Det anbefales å bruke feller når du går i oppoverbakker. Spesielt om skiferdighetene ikke er de beste. Langfeller festes i tuppen av skiene og limes hele veien til bakenden. Her kan du glemme gli – men grepet er uten sidestykke. Siden langfellene ikke bruker integrerte fester, går disse om hverandre på tvers av merker.
De fleste fjellski kommer i dag også med fester for kortfeller. Disse kan brukes i stedet for å smøre skiene. Kortfellene sitter i smørelommen, noe som gjør at du fremdeles har glid, samtidig som du får glede av det gode grepet til fellene. Dette er veldig praktisk når vi går utenfor løyper, spesielt i stigninger. På grunn av at festene på kortfellene varierer med produsenten, må du kjøpe kortfeller som er samme merke som skiene. Alternativt er det mulig å kjøpe kortfeller som festes i skiens front og har et glatt parti før selve fellen (se bilde).
Bindinger
Det finnes en del ulike bindinger på markedet. Her ser vi på de to mest utbredte.
BC-binding
BC-bindingen fungerer ved at en stålpinne i skotuppen sparkes inn i bindingen og klipses fast.
Denne bindingen gir god bevegelighet i foten når vi går på ski, men gir dårligere kontroll i utforkjøring. Siden disse bindingene består av store deler plast, er dette svakere bindinger. Når det er sprengkulde og plasten blir stivere, kan bindingen lettere sprekke. Denne bindingen har likevel lenge vært den mest populære typen, siden den er mest komfortabel å gå med.
75 mm 3-pinbinding
Denne bindingen er en gammel klassiker. Navnet kommer av bredden på skotuppen som passer til denne bindingen, altså 75 millimeter. 3-pin (også kalt 3-punkt) sikter til tre pigger i bindingen som passer i tre hull i skotuppen. Bindingen fungerer ved at skoen settes i bindingen, og en metallbøyle spennes over den forlengede skotuppen. De tre piggene sørger for at skoen blir låst i posisjon under bøylen.
Denne typen binding kommer både med og uten vidje. Vidje, eller kabel, er et feste som spenner seg bak hælen på skiskoen i tillegg til festet i front. Dette gir langt bedre svingkontroll på skiene når vi kjører i bakker. 75 mm-bindinger med vidje kalles ofte telemarksbinding.
75 mm-bindinger er de mest solide bindingene siden det er få bevegelige deler i bindingen. De gir også mest kontroll på skiene om man går utenfor løyper.
Ulempen med disse bindingene er at vi mister en del bevegelighet i foten, noe som gjør skiene litt tyngre å gå flatt med. De senere årene har det også blitt et langt dårligere utvalg i skisko til denne type binding.
Skistaver
Når vi går på ski, er gode staver viktig! Vanlige staver for langrenn er generelt lite egnet idet vi forlater preparerte løyper. Store, hengslede trinser er best egnet for løsere snø og varierende terreng, som det ofte er i norske vinterfjell. Disse kalles gjerne fjellskistaver, siden de som oftest brukes sammen med fjellski. Her er noen ting en bør vurdere når en skal velge seg staver.
Lengde
Lengden på skistaven må tilpasses personen – men også forholdene den skal brukes under. Går man mye ute i dyp løs snø, trenger man lengre staver enn om man går på fast underlag. Den gamle hovedregelen er at riktig lengde på fjellskistaver er at de skal nå personen til armhulen – men i disse dager finnes det mange staver som kan reguleres i lengden. Da kan man enkelt tilpasse lengden på staven i forhold til snødybde og stigning!
Det finnes to ulike typer regulerbare staver. Forskjellen ligger i hvordan stavene låses fast i ønsket lengde.
Den ene varianten fungerer ved at man vrir på topp- og bunndel for å løsne staven (bildet til høyre).
Denne funksjonen sitter svært godt, og kommer ikke i veien – men er svært utsatt for å fryse fast slik at man ikke får regulert stavene før man får tint dem opp.
Den andre typen låser staven med et lite håndtak. Denne har lettere for å hekte seg i busk og kratt, og kan dermed åpne seg med et uhell – men fryser ikke lett fast.
Trinser
Riktige trinser til stavene er viktig for staver som skal brukes utenfor allfarvei. De bør være store og gi god bæring. Det vanligste er runde, relativt store trinser med et kryss av lær eller nylon. Disse holder lenge og gir god bæring.
Enkelte staver har en ytre trinsering i metall. Dette gjør dem ekstra solide – men får lettere isklumper på seg som gjør dem tyngre.
Håndtak
Skistavens håndtak bør sikre et godt grep, og passe godt i hånden.
Det finnes håndtak som er lange. Dette er for å enkelt kunne skifte grep på staven etter ulike forhold og er en rask og enkel måte å gi staven riktig lengde på i varierende terreng.
Om de lange håndtakene skal fungere optimalt, må håndleddsreima kunne justeres enkelt. Mange reimer er i dag formet til henholdsvis høyre eller venstre hånd. Dette kan medføre en ulempe om du vil bruke andre grep på stavene for avlastning under lange turer. Til slik bruk er en enkel rett håndleddsreim mer allsidig og behagelig.
Sammenleggbare staver
Noen typer staver kan legges sammen. Enten bretter man dem sammen ved å trekke delene fra hverandre og brette dem som på en teltstang – eller så er stavene teleskopiske, og delene skyves inn i hverandre. Sammenleggbare staver er mest populært for turer hvor man veksler mellom å gå til fots og på ski. Typisk brukt til randonee.
Truger
Under en del forhold kan det være at ski ikke er praktisk. Snøen er for løs og dyp, terrenget har for mye høydevariasjon, eller vegetasjonen blir for tett … Uansett årsak er truger et godt alternativ!
Med truger er det én ting som er sikkert, nemlig at størrelsen teller! Desto større trugene er, desto bedre bæreevne har de. Dette er fordi marktrykket fra foten fordeles over en større flate. Det er det samme prinsippet som gjør at vi flyter oppå snøen med ski! Desto tyngre en person er, og løsere snøen er – desto større må trugen være. Husk – det er bedre med for store truger enn for små!
Truger beregnet for friluftsliv kjennetegnes med en god størrelse (minimum 25 tommer for kvinner og 30 tommer for menn), kraftige stegjern (for godt grep) og hælløfter (en bøyle man spenner opp under hælen i bratte oppoverbakker for lettere stigning).
Små truger på 15–25 tommer er det man gjerne kaller hyttetruger. De fungerer best på løyper og ut til utedoen på hytta, men ikke ute i terrenget utenfor stier og løyper.
Tekst og bilder: Bjørn Henrik Stavdal Johansen, Snuitide (2022)