Innhold
- Ski og staver
- Med eller uten stÄlkant?
- Feller â anbefales i kupert terreng
- Bindinger
- BC-binding
- 75 mm 3-pinbinding
- Skistaver
- Lengde
- Trinser
- HĂ„ndtak
- Sammenleggbare staver
- Truger
Ski og staver
Skal du gÄ pÄ skitur utenfor preparerte lÞyper, trenger du ski som er betydelig bredere enn vanlige langrennsski. Det finnes en stor variasjon pÄ markedet, men i prinsippet kan man dele dem i to kategorier: fjellski og jaktski.
Fjellskiene er brede ski som skal gi bĂŠring utenfor oppkjĂžrte lĂžyper. Gjerne beregnet for lengre fjellturer. Jaktski tar bĂŠreegenskapene til fjellskiene til det ekstreme. De er bredere, og stivere â som regel med stor innsving. Hva dette betyr ser du under:
Stivhet
Hvor stive skiene er gir ulike bruksegenskaper. Mykere ski fÞyer seg mer etter dine bevegelser. Dermed mÄ man som regel kompensere for Þkt lengde pÄ skiene for Ä fÄ riktig flyt. Dette gjÞr dem ogsÄ mer retningsstabile, og bedre egnet for lange turer i viddelandskap. Svingegenskapene blir derimot litt dÄrligere med myke og lange ski. Er skien stivere, kan man som regel greie seg med kortere ski. Dette gjÞr dem mer svingvennlige og er enklere Ä styre nÄr man kjÞrer i bakke.
Nybegynnere pÄ ski foretrekker som regel stive og kortere ski.
Innsving
Fjellski og jaktski er alltid bredest i tupp og bakkant, mens de er smalest pÄ midten. Denne avsmalingen kalles innsving. Desto stÞrre innsving en ski har, desto lettere er de Ä svinge med (bare tenk pÄ slalÄmski hvor dette er ekstra tydelig!). De blir derimot mindre retningsstabile.
Med eller uten stÄlkant?
Fjellski kommer som oftest med stÄlkant. Denne gjÞr at man lettere fÄr tak pÄ hardt skarefÞre og i bratte stigninger. Om man har med hund pÄ tur, er stÄlkanter pÄ skiene en risikosport. NÄr stÄlkanter i fart mÞter hundelabber, er katastrofen komplett! Skal du gÄ med hund, anbefales det derfor Ä bruke ski uten stÄlkanter. Det finnes flere typer som er spesielt laget med tanke pÄ hundefolk.
Feller â anbefales i kupert terreng
Det anbefales Ă„ bruke feller nĂ„r du gĂ„r i oppoverbakker. Spesielt om skiferdighetene ikke er de beste. Langfeller festes i tuppen av skiene og limes hele veien til bakenden. Her kan du glemme gli â men grepet er uten sidestykke. Siden langfellene ikke bruker integrerte fester, gĂ„r disse om hverandre pĂ„ tvers av merker.
De fleste fjellski kommer i dag ogsÄ med fester for kortfeller. Disse kan brukes i stedet for Ä smÞre skiene. Kortfellene sitter i smÞrelommen, noe som gjÞr at du fremdeles har glid, samtidig som du fÄr glede av det gode grepet til fellene. Dette er veldig praktisk nÄr vi gÄr utenfor lÞyper, spesielt i stigninger. PÄ grunn av at festene pÄ kortfellene varierer med produsenten, mÄ du kjÞpe kortfeller som er samme merke som skiene. Alternativt er det mulig Ä kjÞpe kortfeller som festes i skiens front og har et glatt parti fÞr selve fellen (se bilde).
Bindinger
Det finnes en del ulike bindinger pÄ markedet. Her ser vi pÄ de to mest utbredte.
BC-binding
BC-bindingen fungerer ved at en stÄlpinne i skotuppen sparkes inn i bindingen og klipses fast.
Denne bindingen gir god bevegelighet i foten nÄr vi gÄr pÄ ski, men gir dÄrligere kontroll i utforkjÞring. Siden disse bindingene bestÄr av store deler plast, er dette svakere bindinger. NÄr det er sprengkulde og plasten blir stivere, kan bindingen lettere sprekke. Denne bindingen har likevel lenge vÊrt den mest populÊre typen, siden den er mest komfortabel Ä gÄ med.
75 mm 3-pinbinding
Denne bindingen er en gammel klassiker. Navnet kommer av bredden pÄ skotuppen som passer til denne bindingen, altsÄ 75 millimeter. 3-pin (ogsÄ kalt 3-punkt) sikter til tre pigger i bindingen som passer i tre hull i skotuppen. Bindingen fungerer ved at skoen settes i bindingen, og en metallbÞyle spennes over den forlengede skotuppen. De tre piggene sÞrger for at skoen blir lÄst i posisjon under bÞylen.
Denne typen binding kommer bÄde med og uten vidje. Vidje, eller kabel, er et feste som spenner seg bak hÊlen pÄ skiskoen i tillegg til festet i front. Dette gir langt bedre svingkontroll pÄ skiene nÄr vi kjÞrer i bakker. 75 mm-bindinger med vidje kalles ofte telemarksbinding.
75 mm-bindinger er de mest solide bindingene siden det er fÄ bevegelige deler i bindingen. De gir ogsÄ mest kontroll pÄ skiene om man gÄr utenfor lÞyper.
Ulempen med disse bindingene er at vi mister en del bevegelighet i foten, noe som gjÞr skiene litt tyngre Ä gÄ flatt med. De senere Ärene har det ogsÄ blitt et langt dÄrligere utvalg i skisko til denne type binding.
Skistaver
NÄr vi gÄr pÄ ski, er gode staver viktig! Vanlige staver for langrenn er generelt lite egnet idet vi forlater preparerte lÞyper. Store, hengslede trinser er best egnet for lÞsere snÞ og varierende terreng, som det ofte er i norske vinterfjell. Disse kalles gjerne fjellskistaver, siden de som oftest brukes sammen med fjellski. Her er noen ting en bÞr vurdere nÄr en skal velge seg staver.
Lengde
Lengden pĂ„ skistaven mĂ„ tilpasses personen â men ogsĂ„ forholdene den skal brukes under. GĂ„r man mye ute i dyp lĂžs snĂž, trenger man lengre staver enn om man gĂ„r pĂ„ fast underlag. Den gamle hovedregelen er at riktig lengde pĂ„ fjellskistaver er at de skal nĂ„ personen til armhulen â men i disse dager finnes det mange staver som kan reguleres i lengden. Da kan man enkelt tilpasse lengden pĂ„ staven i forhold til snĂždybde og stigning!
Det finnes to ulike typer regulerbare staver. Forskjellen ligger i hvordan stavene lÄses fast i Þnsket lengde.
Den ene varianten fungerer ved at man vrir pÄ topp- og bunndel for Ä lÞsne staven (bildet til hÞyre).
Denne funksjonen sitter svĂŠrt godt, og kommer ikke i veien â men er svĂŠrt utsatt for Ă„ fryse fast slik at man ikke fĂ„r regulert stavene fĂžr man fĂ„r tint dem opp.
Den andre typen lĂ„ser staven med et lite hĂ„ndtak. Denne har lettere for Ă„ hekte seg i busk og kratt, og kan dermed Ă„pne seg med et uhell â men fryser ikke lett fast.
Trinser
Riktige trinser til stavene er viktig for staver som skal brukes utenfor allfarvei. De bĂžr vĂŠre store og gi god bĂŠring. Det vanligste er runde, relativt store trinser med et kryss av lĂŠr eller nylon. Disse holder lenge og gir god bĂŠring.
Enkelte staver har en ytre trinsering i metall. Dette gjĂžr dem ekstra solide â men fĂ„r lettere isklumper pĂ„ seg som gjĂžr dem tyngre.
HĂ„ndtak
Skistavens hÄndtak bÞr sikre et godt grep, og passe godt i hÄnden.
Det finnes hÄndtak som er lange. Dette er for Ä enkelt kunne skifte grep pÄ staven etter ulike forhold og er en rask og enkel mÄte Ä gi staven riktig lengde pÄ i varierende terreng.
Om de lange hÄndtakene skal fungere optimalt, mÄ hÄndleddsreima kunne justeres enkelt. Mange reimer er i dag formet til henholdsvis hÞyre eller venstre hÄnd. Dette kan medfÞre en ulempe om du vil bruke andre grep pÄ stavene for avlastning under lange turer. Til slik bruk er en enkel rett hÄndleddsreim mer allsidig og behagelig.
Sammenleggbare staver
Noen typer staver kan legges sammen. Enten bretter man dem sammen ved Ă„ trekke delene fra hverandre og brette dem som pĂ„ en teltstang â eller sĂ„ er stavene teleskopiske, og delene skyves inn i hverandre. Sammenleggbare staver er mest populĂŠrt for turer hvor man veksler mellom Ă„ gĂ„ til fots og pĂ„ ski. Typisk brukt til randonee.
Truger
Under en del forhold kan det vÊre at ski ikke er praktisk. SnÞen er for lÞs og dyp, terrenget har for mye hÞydevariasjon, eller vegetasjonen blir for tett ⊠Uansett Ärsak er truger et godt alternativ!
Med truger er det Ă©n ting som er sikkert, nemlig at stĂžrrelsen teller! Desto stĂžrre trugene er, desto bedre bĂŠreevne har de. Dette er fordi marktrykket fra foten fordeles over en stĂžrre flate. Det er det samme prinsippet som gjĂžr at vi flyter oppĂ„ snĂžen med ski! Desto tyngre en person er, og lĂžsere snĂžen er â desto stĂžrre mĂ„ trugen vĂŠre. Husk â det er bedre med for store truger enn for smĂ„!
Truger beregnet for friluftsliv kjennetegnes med en god stĂžrrelse (minimum 25 tommer for kvinner og 30 tommer for menn), kraftige stegjern (for godt grep) og hĂŠllĂžfter (en bĂžyle man spenner opp under hĂŠlen i bratte oppoverbakker for lettere stigning).
SmĂ„ truger pĂ„ 15â25 tommer er det man gjerne kaller hyttetruger. De fungerer best pĂ„ lĂžyper og ut til utedoen pĂ„ hytta, men ikke ute i terrenget utenfor stier og lĂžyper.
Tekst og bilder: BjĂžrn Henrik Stavdal Johansen, Snuitide (2022)
