For sommerturer fra hytte til hytte holder det gjerne med 40–50 liter sekkevolum, eller 60–70 liter om man må ha med all mat (ubetjente hytter) eller mer utstyr (bre- og klatreturer og overnatting ute). Vinterstid trengs også ofte noe mer plass enn sommerstid med varmere sovepose og mer voluminøse plagg.

Vær oppmerksom på at oppgitt volum fra produsenter kan avvike fra opplevd volum, da europeiske produsenter oftest måler alle lommer totalt i liter vann, mens nord-amerikanske produsenter måler antall kubikktommer med utstyr i hovedrom og topplokk.

Uansett hvor stor sekk man ender opp med, er det fort gjort å fylle den opp med utstyr og klær som er «greit å ha med» uansett om det er en helgetur eller ukestur. Tenk på det når du kjøper sekk.

må du ha med deg. Les om

er et av de viktigste hjelpemidlene for å holde varmen ved ufrivillige overnattinger ute og er uunnværlig ved frakt av skadde personer sammen med vindsekken. Oppblåsbare underlag er behagelige, men de punkterer ved kontakt med skarpe gjenstander. Dessuten tar det ofte tid å blåse dem opp, og det vil du helst unngå i en nødssituasjon.

er en vindtett pose av tynt nylonmateriale som gjerne rommer 2–3 personer i en nødsituasjon - eller i en lunsjpause. Den er oftest vanntett på den ene siden og vindtett og pustende på den andre siden, og fungerer også som yttertrekk for 1–2 soveposer ved utendørs overnatting.

er viktig på tur. Selv om du skal bo på hytter hvor du kan ta ut mat, bør du alltid ha litt ekstra mat i sekken. Sommerstid kan det være praktisk med drikkesystem i sekken eller under topplokket, men vinterstid vil dette ofte fryse til is. Da er det bedre med plastflasker med vid åpning, og gjerne et isolerende yttertrekk (ullsokk, aluminiumsfolie eller neopren).

Husk også nødproviant som er energirik. For eksempel sjokolade, nøtter og tørket frukt. Mengden må tilpasses type og lengde på turen.

Mer om

er ofte tung, men er verdt sin vekt i gull når det er iskaldt og man tar en lunsjstopp med tørrmat eller toddy. Gode termoser holder innholdet varmt hele dagen, og det er gjerne fremdeles en lunk på innholdet etter 18–24 timer.

må alltid være med. Det er en fordel med en vanntett kartmappe, gjerne gjennomsiktig på begge sider, slik at hele dagsetappen kan sees uten å måtte ta kartet ut av mappen. Et speilkompass beskytter kompasskiven bedre enn et platekompass, og er bedre til krysspeiling, samt at et speil er praktisk å ha. Det kan også være lurt å ha med seg en blyant og notisblokk for å notere koordinater eller tegne inn kompasskurser og avstander før man forlater hytta/teltet om morgenen.

Ha alltid med deg lykt i sekken. Du trenger lykt til alt fra å gå på do om kvelden/natta, til å finne frem på stien når det begynner å bli mørkt eller til å signalisere med om du trenger hjelp. Det er kun i de lyseste sommermånedene lykt ikke er nødvendig. Du bør velge en lykt som sitter godt på hodet, er enkel å bruke og lyser rundt 30 meter foran deg. Det er en fordel om lysstyrken kan justeres, da kan du spare batteri når du trenger mindre lys. Husk alltid ekstra batteri eller lademuligheter til lykten.

er vel så viktig på fjellet som på stranden i sydligere strøk. Spesielt om våren og tidlig på sommeren med snøfelt og breer som reflekterer strålene. Bruk solbriller med god uv-beskyttelse (eu-kat. 6–7).

skal alltid være med, selv på kortere turer. Settet bør uansett pakkes vanntett, og det finnes mange produsenter som leverer gode trekk.

Forslag til

er greit å ha tidlig på sommeren og i snørike områder.

finnes ofte på ryggsekkens brystrem, ellers kan man ta med seg en løs fløyte. I dårlig sikt eller i nødssituasjoner vil fløyten være svært nyttig.

DNT-nøkkel bør alltid være med i sekken, selv om ikke alle hytter er låst. Vær oppmerksom på at noen hytter er låst med egen nøkkel, men disse ligger vanligvis i umiddelbar nærhet til vei.

Myggmiddel er ofte en god idé på sommer og høst.

Fyrstikker (vanntett pakket).

Vinterutstyret bygger i bunn og grunn på sommerutstyret, bortsett fra at det er kraftigere og at spesielt snøutstyr (snøbriller, ski, staver, spade, søkestang ++) kommer i tillegg. Ulykker i vinterfjellet skyldes ofte for dårlige klær og manglende utstyr. Riktige klær er god forsikring, og uværsulykker burde være de letteste å forebygge.

Fjellet stiller store krav til påkledningen vinterstid. Klærne skal gjøre det mulig å holde kroppstemperaturen stabil uavhengig av vind og vær. Undertøyet må tas på om morgenen, da det kan være umulig å skifte etter at uværet inntreffer.

hindrer snø i å komme mellom støvel og bukseben, og gjør det lettere å holde varmen på føttene. Vinterstid kan de være av bomull, men det er en fordel med vanntett materiale for våtere vårskiturer og sommer/brebruk.

Man kan gå for bomullsplagg, som puster adskillig bedre enn allværsbekledning og er nesten helt vindtette. I impregnert tilstand tåler god bomullsbekledning også en del sludd og våt snø, men for å være sikker bør man alltid ha med vanntett skallbekledning på turer hvor temperaturer rundt 0 grader kan oppstå, og da velger mange heller membranbekledning for å slippe to sett og spare vekt. En god hette med avstivet brem og godt synsfelt kombinert med god sideveis beskyttelse for vind er viktig.

Til forskjell fra sommerjakken går gjerne vinterjakken nedenfor hoftene og er videre i snittet. Det er viktigere at strikker og lufting kan reguleres med votter på, og du bør kunne stole på at glidelåsen foran holder.

Mer om

kan man gå for en fjellue med ull- eller fleecefôr og vindtett yttermateriale, som dekker ørene og nedover bakhodet, gjerne med snøring under haken. Alternativt en ullbalaclava og ullue under hetta. Et par ullbuffer er praktiske for å dekke hals og hode under variert aktivitet.

Ved aktivt bruk kan det være best å bruke vanlige langrennshansker eller ullvotter, men ved sterk vind og lave temperaturer er det romslige vindvotter med kraftige ullvotter som er det beste.

må være stor nok til at du får med deg det du trenger, men ikke stor nok til at du fyller den med ting du ikke trenger. Det kan være en fordel med lukkede skumceller i bæresystemet for å unngå at snø fester seg for mye når sekken har ligget i snøen. Ellers gjelder mye av det samme som for sommersekken.

er noe av det viktigste du har i vintersekken. Enten du må grave deg ned, skal finne skredtatte, vil lage le for vinden eller må grave deg inn til en hytte, ligger du tynt an uten en spade. Den klassiske Rottefella-spaden med dobbeltkrummet blad tåler mye is og gir stor kraftoverføring med sin nokså skarpe tupp. Den er godt egnet til snøhulegraving, da formen gjør det lettere å lage et jevnt, buet tak uten kanter det vil dryppe fra. Spaden er imidlertid nokså liten. Man graver mye mer effektivt med et større, trapesformet spadeblad, og for lengre personer er det langt mer behagelig å grave med en teleskopspade (ofte lengde på 80–100 cm). Vekten på slike varierer fra 400–500 gram til rundt en kilo for de kraftigere modellene. Et D-grep er gjerne behageligere å grave mye med.

er enda viktigere vinterstid enn sommerstid, siden beskyttelse mot vind og nedbør i vintervær er livsviktig – spesielt ved en nødsituasjon. Til snøhuleovernatting fungerer den som soveposeovertrekk eller ekstraunderlag for to–tre personer.

Tekst

Juel Victor Løkstrad Grande (2010), Utstyr og bekledning. I Blystad, J.T. (red.). Turlederboka, s. 96–111, bearbeidet av Gina Wigestrand, Snuitide (2022).