Det er mye som går i stykker etter en tids bruk i naturen. Klær og utstyr trenger derfor jevnlig vedlikehold, og noen ganger må det repareres. Ulltøy går det som kjent fort hull i, mens bomullsanorakker og gamasjer blir slitt etter en tids bruk. Dunjakken får kanskje hull etter en glo fra bålet. Alt dette kan med enkle midler fikses.

Vi vil ut og oppleve naturen, og Norge er det landet som bruker mest penger pr. person på sports- og friluftslivutstyr i verden. Stadig nye friluftsaktiviteter krever nytt, og kanskje mer, utstyr. Men hva gjør vi med det gamle utstyret? Eller det som blir ødelagt på tur? Blir det kastet, eller ligger det og støver ned innerst i boden? Ville det ikke vært bedre for miljøet om vi brukte det vi hadde i stedet for å kjøpe nytt?

Tenk på ressursene og energien som er brukt for å produsere utstyret. Når du får ei rift i turbuksen er det lett å bli fristet av det nyeste turutstyret, en ny type superstoff eller årets kule farge. Naturen bryr seg ikke om den nyeste trenden eller kuleste fargen, og det burde kanskje ikke du heller?

En av miljøvettreglene som ungdommene i Turistforeningen har laget, lyder:

Det er en veldig god leveregel som sørger for at vi får et mer bærekraftig forbruk. Her har vi samlet en del filmer for å vise hvordan vi kan reparere klær og utstyr, både hjemme og på tur.

Utstyr og klær har ofte mye lengre levetid enn man tror. En rift i klær, en ripe i sålen på skien eller et hull i myggnettingen betyr ikke at utstyret må byttes ut. Det kan fint repareres, leve et lengre liv og dermed senke belastningen på miljøet.

Selv om det er godt synlig at du har foretatt en reparasjon, bør du være stolt av den lappen du har limt på buksen, glidelåsen i feil farge du har sydd på jakken eller limrester på skoene etter liming av sålen. Det viser at du har tatt et bærekraftig valg, som er med på å skåne naturen.

For flere tips, sjekk ut: Fiks alt, alltid (Den norske turistforenings ungdomsgruppe.

Tekst: