Etasjemose

Torvmoser er en slekt av moser som trives godt på fuktige steder. Det finnes rundt 200 arter av torvmoser, og vi har ca. 50 arter av i Norge. Fargen kan være grønn, rød, brun eller gullig. De vokser i tette tepper.

Torvmosene har en spesiell vekst der de vokser i toppen mens den nederste delen er brun og død. Den døde delen av mosen brytes ikke ned fordi torvmosene har bakteriedrepende stoffer i seg. Derfor bygges det hele tiden død torvmose opp i bunnen mens planten vokser i toppen. De døde delene presses mer og mer sammen og blir etter mange år til torv. På denne måten kan torvmose være med på å skape «land» der det før var åpent vann i myren. Mange steder har torven blitt gravd opp av mennesker og brukt som brensel.

Torvmosenes blader er bygget opp av to forskjellige typer celler. Den ene typen er vanlige planteceller som kan lage fotosyntese. Den andre typen er spesielle celler som kan lagre vann. Når det er tørke, blir disse cellene fylt med luft, og mosen kommer til å se hvit ut. Når det igjen kommer vann, fylles cellene opp og planten får tilbake fargen. Fordi de har disse vannlagringscellene, kan torvmoser suge opp vann tilsvarende 20 ganger sin egen vekt (Bjerkely 2018). Denne vannlagringsevnen kan hjelpe med å hindre oversvømmelse når det plutselig kommer masse regn fordi de suger opp vannet.

Prøv å ta en torvmose og en annen mose. Tørk begge. Vei dem mens de er tørre. Legg dem i vann i 5–10 min. La dem dryppe litt av og vei igjen.

Siden torvmoser inneholder et antiseptisk stoff som er bakteriedrepende, har de gjennom tiden vært brukt til lagring av fisk, grønnsaker osv. De har også vært brukt av kvinner som hygienebind under menstruasjon og som bleier til barn. Ved denne bruken utnyttet man både den antiseptiske effekten og evnen til å suge vann. Vi kan også bruke torvmose som toalettpapir når vi er på tur, og til å vaske hender etter en do-tur. Og hvis man får insektstikk, kan det virke lindrende å gni stedene med fuktig torvmose.

Torv og torvmoser har gjennom tiden blitt høstet i store mengder både til brensel og nå i våre tider fordi det er et bra jordforbedringsmiddel og vekstmedium. Det selges derfor store mengder torvjord i gartnerier og planteskoler. Problemet er at det tar naturen mange år å bygge opp lag på lag med torvmoser, mens det går veldig raskt å høste det (se avsnitt om myrenes betydning).