Etasjemose er veldig alminnelig på fuktig skogbunn, men finnes i hele landet fra lavlandet og opp i fjellet. Du kan kjenne etasjemose på at den vokser i etasjer. Det dannes en ny etasje hvert år.
Etasjemose har vært brukt mye til tetting av hus siden den er så vanlig. Den blir også brukt til å kartlegge luftforurensning.
Lærke Stewart- Mose
Vi har over 1000 mosearter i Norge. Moser har ikke røtter som trær og andre planter. De har noen festeorganer som holder dem fast på bakken, men de får ikke næring og vann opp gjennom disse. Næring og vann får de fra luften og tar det inn gjennom bladene. Moser kan tåle å tørke ut i lang tid, men de må ha vann og fuktig luft innimellom for å kunne fullføre sin livssyklus.
Moser er variable både i farge og voksemåte. De kan vokse på jord, i trær og på stein. Det finnes moser i nesten alle naturtyper, men især i myr og fjellet kan de være veldig dominerende og faktisk gi større bidrag til fotosyntese enn andre planter. I skogen vokser det også ofte mye moser. På et lite område kan det finnes mange forskjellige arter av moser.
Tidligere har man brukt moser til å tette tak, vegger og båter. I dag bruker man moser i miljøovervåkning. Moser blir for eksempel brukt i undersøkelser av luftforurensning fordi forskjellige arter reagerer forskjellig på ulike stoffer. En del mosearter har medisinske egenskaper, for eksempel antibiotisk effekt.
