Hvis du ser deg om når du er ute, vil du finne mange spennende planter. I Norge har vi flere naturtyper, som skog, fjell og kyst. Har du lagt merke til at vi finner forskjellige planter på fjellet, i skogen og ved kysten? På høyfjellet er plantene sårbare for slitasje fordi de vokser veldig langsomt, mens i skogen er det både bittesmå og kjempehøye vekster. Plantene som vokser langs kysten tåler både salt, bølgesprøyt og oversvømmelse. Kanskje kan du lære deg navnet på noen planter neste gang du er ute?
Kort om planter og natur
- En naturtype er et område i naturen som er ganske ensartet.
- Naturtypen er alt levende, men også alt det som ikke er levende.
- Jordsmonn, temperatur og nedbør har mye å si for hvilken natur vi finner hvor.
- Selv om vi deler inn naturen i ulike typer, så henger alt i naturen sammen.
- I Norge kartlegger vi hele tiden naturen for å vite hvordan de ulike artene og naturtypene har det.
- Noen av de vanligste naturtypene i Norge er skog, fjell, kyst, våtmark og kulturlandskap.
Alt i naturen henger sammen
Nesten alle dyr er avhengige av planter for å leve. Haren spiser direkte av plantene, mens rovdyr, som for eksempel reven, spiser haren. Uten plantene ville derfor heller ikke reven ha noe å spise.
En næringskjede er en serie av arter, hvor hver art spiser arten som ligger under i næringskjeden og selv blir spist av arten som ligger over.
Næringsnett
En næringskjede kan for eksempel være: kongle -> ekorn -> rev. Reven spiser haren, som spiser bladknoppene.
Men ekornet kan spise kongler fra mange ulike treslag, og den kan spise nøtter, sopp og noen ganger egg eller fugleunger. Reven kan spise andre dyr enn ekorn, og den kan faktisk også spise planter. Reven spiser mus, fugler, egg, frukt og bær. Hvis ikke bladene blir spist av ekornet og andre dyr, så faller de av på høsten og lander på bakken, hvor de blir spist av mark, mikroorganismer og sopp. Derfor er naturen mye mer komplisert enn en enkel næringskjede, som vi begynte med. Vi snakker derfor i stedet om næringsnett, hvor vi lager piler mellom alle de arter som spiser hverandre. Selv i slike nett kan det være vanskelig å få med alle samspill mellom artene.
Alle arter påvirker hverandre og omgivelsene de lever i. Det er lite natur tilbake som ikke er påvirket av oss mennesker – selv her i Norge, hvor vi ofte tenker at vi har masser av fin natur. Noen dyr og planter kan godt leve i byer og hager, men mange arter har bruk for vill natur for å overleve. Derfor har Norge og mange andre land bestemt seg for å verne deler av naturen. Det betyr at plantene og dyrene skal få være i fred der. Vi passer på det biologiske mangfoldet når vi verner naturen. I Norge kartlegger vi hele tiden naturen, så vi vet hvordan de ulike artene og naturtypene har det.
Vi påvirker naturen også når vi går en tur, fyrer bål, setter opp telt, plukker sopp osv. Det betyr ikke at vi skal slutte å dra på tur. Men det er veldig lurt å tenke på at vi påvirker naturen, og hvordan vi kan påvirke den minst mulig. Bærekraft, sporløs ferdsel og naturvern
Hva er en naturtype?
En naturtype er et område i naturen som er ganske ensartet. Noen av de mest alminnelige naturtypene i Norge er skog, fjell, kyst, våtmark og kulturlandskap. Naturtypen er alt det levende, som planter, dyr, sopp, og bakterier. Men det er også alle de delene som ikke er levende, som lys, jordsmonn, vann og grunnfjell (Halleraker, 2019). Et annet ord for naturtype kan også være økosystem.
Når vi er på tur i naturen, bruker vi ofte plantene til å skille mellom hvilken type natur eller økosystem vi er i. Vi kan også bruke dyrene, men dyrene er ofte vanskeligere å få øye på, og de flytter seg rundt i naturtypen og også mellom ulike naturtyper.
Hvorfor er ulike naturtyper forskjellige?
Planter trenger vann, lys og næring for å vokse. Lyset kommer fra solen og vannet og næringsstoffene fra jorden. Hvor mye lys, vann og næring planten trenger er forskjellig fra art til art. Plantene tilpasser seg naturtypen de lever i. Kaktuser i Mexico trenger svært lite vann. Regnskogsplanter derimot må ha masse vann for å klare seg. Jordsmonnet (det øverste jordlaget) og grunnfjellet under har stor betydning for hvilke planter vi finner hvor. Under istiden ble dagens landskap dannet og ga grunnlaget for naturtypene vi finner i Norge i dag.
Du kan lese mer om dette i avsnittet om Geologi og steiner.
Klimaet har også mye å si for hvilken natur vi finner hvor. Kombinasjonene av temperatur, nedbør og grunnfjell/jordsmonn er med på å skape noen hovedtyper av natur i Norge. Disse er kyst, ferskvann, våtmark, skog, fjell og kulturlandskap. Du kan lese mer om de ulike typene i de neste avsnittene.
Mer om de ulike naturtypene
Oversikt over planter
Oppgaver
- Hva er de vanligste naturtypene vi finner i Norge?
- Hva kjennetegner en naturtype?
- Hvordan kan vi ta hensyn til plantelivet når vi går på tur?
- Nevn tre planter fra ulike naturtyper. Hva kjennetegner plantene?
- Beskriv et par spiselige planter og hva de kan brukes til.
Dette er en del av temaet Planter og natur
Naturtyper
SkogFjelletSvalbard Kyst Innsjøer, vassdrag og myrKulturlandskapPlanter og natur
Oversikt over alle planterLær mer om planterTekst Lærke Søndergaard Stewart, Snuitide (2022)