Osp

Bladene til osp er mørkegrønne og runde med taggete kanter. På undersiden er de lyse og hårete. Ledningsstrengene som leder vann og næring ut til hele bladet er veldig tydelige på osp. Bladstilken er flattrykt. Det gjør at selv den minste bevegelse i luften får dem til å rasle eller skjelve. Derav kommer uttrykket «skjelve som et ospelauv». Det er ganske smart for treet, for når bladene rører på seg, kommer solen frem til alle bladene. Før i tiden sa man at ospen skalv fordi den var redd fyrstikkfabrikken. Nesten alle fyrstikker er laget av osp, fordi den brenner så rolig. Ospen er et av de viktigste trærne i de norske skoger når det gjelder biologisk mangfold. Den har det vi kaller rikbark, som vil si at barken har høy pH. Derfor er den voksested for sjeldne lavarter. I tillegg vokser en mengde moser der, og et utall av insekter, midd og andre kryp liker å leve der. Barken er den mest næringsrike og lettest fordøyelige blant treslagene. Derfor er osp favorittmaten til bever.  

Hvis vi blir i tvil om himmelretningen, kan vi ta ospestammen til hjelp. Ofte er den nemlig dekket av messinglav på sørsiden.