Bjørk

Bjørketrærne var de første som kom til Norge etter at istiden var slutt for rundt 10.000 år siden. Bjørk er lettest å kjenne på den hvite barken med svarte flekker. Ordet bjørk kommer av gammelt norrønt og betyr «det lyse treet», sannsynligvis nettopp pga. denne fine hvite barken. Bladene er små, blanke og litt trekantet. Kanten på bladene ligner kanten på en sag med små tenner. Bladene er gode å bruke i te. Hvis du plukker dem når de akkurat holder på å sprette og ligner på små musører, så smaker de veldig godt i salat. Bjørk setter ikke smak, og brukes derfor til emballasje for matvarer, ispinner, tannstikkere og spatler. På våren når varmen kommer og treet skal lage blader og blomster, så trenger det masse væske. Det suger så mye væske opp fra jorden at vi nesten kan høre det hvis vi legger øret mot stammen.

Bjørkesaft eller bjørkesevje har vært brukt som vitamintilskudd. Sevje fra bjørk er nevnt i de gamle islandske sagaene og ble brukt til hårvask. Sevjen kan tappes før løvet spretter ut, tidlig på våren. For å tappe borer du et hull i bjørkestammen 70–80 cm over bakken (bor maks. 5–6 cm inn i treet, skrått oppover). Rengjør borehullet med vann, sett en tappeplugg i og fest en plastikkslange på som ender i en beholder på bakken. Tyngdevekten hjelper til å få saften ut. Den hvite barken, som også kalles never, brenner svært godt og er ypperlig til opptenning. Det er lurt å samle litt underveis på turen for å ha litt å starte bålet med på kvelden. Tørr bjørkeved brenner også veldig godt og er lett å få fyr på. Døde kvister fra bjørk råtner ofte innenfra, og kan derfor være vanskelig å få fyr på.

Ved å stenge hullet med en spikret treplugg etter tapping unngår man å skade treet.