Innhald
- Tips til bruk av brennar
- Gassbrennar
- Multifuelbrennar/bensinbrennar
- Raudspritbrennar
- Kvistbrennar/bÄlbrennar
- BÄl
- FyrtĂžy
- Kjelar, fat og bestikk
- Kjelar og steikjepanne
- Steikjepanne
- Fat
- Bestikk
Det finst mange ulike varmekjelder for Ă„ lage mat pĂ„ tur, og til ulik bruk. Her presenterer vi nokre vanlege brennarar og rĂ„d om bruk av desse. Det er sjĂžlvsagt ĂČg mogleg Ă„ lage mat pĂ„ bĂ„l.
Tips til bruk av brennar
- Fyr brennaren ute, der er det betre ventilasjon og lettare Ă„ slĂžkkje ein eventuell brann.
- Brennaren produserer kolos, ein giftig gass som er dÞdeleg om du fÄr i deg nok.
- Skal du bruke brennar i teltet, bĂžr du gjere det i forteltet og med god avstand til teltduken.
- Set brennaren stĂždig og ein stad der ikkje andre lett kan komme til Ă„ velte han.
- Ha vatn eller snĂž lett tilgjengeleg for Ă„ kunne slĂžkkje ein flamme ute av kontroll.
- Demonter brennaren etter bruk, slik at han ikkje kan leke gass eller bensin.
- Spesielt gass er farleg Ă„ puste inn og lettenneleg.
- Sovne aldri frÄ ein brennar som er pÄ.
- Ha kniv tilgjengeleg om du bruker brennaren i teltet, slik at du kan skjere deg ut i tilfelle brann (Pettersen, 2020).
- Ha med reservedelar til brennaren.
Gassbrennar
Gassbrennarar er dei enklaste og raskaste i bruk. Ulempa er at dei fungerer dÄrlegare i kulde. Dermed er dei best for sommarhalvÄret.
Det finnes bÄde gassbrennarar som skal monterast pÄ toppen av gassboksen, og brennarar som stÄr pÄ bakken. Brennarane som stÄr pÄ bakken, er meir stÞdige, men tyngre og tek meir plass. Gassbrennarar er enkle Ä bruke: Du skrur gassboksen fast i brennaren, tenner pÄ og regulerer flammen med ventilen. SÄ lenge det ikkje er for mange minusgrader, fungerer gass veldig bra. Det er mogleg Ä fÄ kjÞpt vintergass som kan brenne pÄ ned mot 20 minus, men effekten av flammen er vesentleg dÄrlegare enn bensin nÄr det er sÄ kaldt. Ei anna ulempe er tomme gassboksar som du mÄ bere med deg.
Multifuelbrennar/bensinbrennar
Bensinbrennarar er eit godt alternativ, men desse tek noko stÞrre plass. Dette er dei beste for bruk pÄ vinterturar.
Desse brennarane blir fyrte pĂ„ ulike drivstoff. Bensin og parafin er det vanlegaste. I tillegg kan ein del av desse brennarane ĂČg fyrast med gass. Dei blir stort sett brukte nĂ„r det er kaldt ute, og dei brenn veldig reint og effektivt. Ulempa er at du mĂ„ forvarme brennaren.
Raudspritbrennar
Bruk av raudspritbrennar blir avrÄdd pÄ det sterkaste, ettersom det er fleire alvorlege ulykker knytte til bruk av desse brennarane (Klausen & Eriksen, 2018).
à bruke raudsprit som brensel var vanlegare fÞr, men det blir framleis selt stormkjÞkken med raudspritbrennarar. Raudsprit brenn med ein usynleg flamme, og det kan vere vanskeleg Ä sjÄ at det brenn nÄr det er lite raudsprit igjen. Fyller du pÄ raudsprit medan det framleis brenn, kan det blusse opp ein stor flamme, og dette aukar faren for brannskadar (Klausen & Eriksen, 2018). Ei anna ulempe med raudspritbrennarar er at dei ikkje brenn heilt reint, men sotar ein del.
Kvistbrennar/bÄlbrennar
Kvistbrennarar er lette metallboksar ein fyrer eit lite bÄl av smÄkvist i. Desse er den tryggaste mÄten Ä fyre bÄl pÄ, og svÊrt effektive til matlaging sidan varmen blir konsentrert.
Kvistbrennarar, eller bĂ„lbrennarar, som dei ĂČg blir kalla, er eit godt alternativ til matlaging pĂ„ bĂ„l. Brennarane har blitt vanlegare dei siste Ă„ra, dei blir fortare varme enn eit vanleg bĂ„l og treng mindre brensel. Ein kvistbrennar er ĂČg meir sporlaus enn eit vanleg bĂ„l, fordi han har ei mindre overflate og dermed vil svi av mindre av grunnen han stĂ„r pĂ„. Elles er det miljĂžvennleg Ă„ fyre med kvistar og kongler som du finn i naturen, og du slepp Ă„ ta med deg brensel.
Ulempene er at kvistbrennaren sotar ein del og ikkje fungerer sĂ„ godt i mykje regn. PĂ„ vinteren og i vĂ„tt vĂȘr kan det ĂČg vere utfordrande Ă„ finne brennbart materiale. Matlaging pĂ„ ein kvistbrennar krev aktiv oppfĂžlging. Fyrer du for hardt, fĂ„r du mykje flammar og sot, og fyrer du ikkje nok, vil flammane dĂžy ut (Speidersport, 2020).
BÄl
BĂ„l kan du lage utan Ă„ bere noko som helst, men du er avhengig av tilstrekkeleg brensel i omrĂ„det â og at du har lov til Ă„ fyre opp.
Les meir om
FyrtĂžy
Fyrstikker, lighter eller tennstÄl er det vanlegaste.
Vi kjem ikkje langt med oppfyring om vi manglar eit tennverktĂžy. Fyrstikker er tradisjonelt det mest populĂŠre. Desse mĂ„ oppbevarast heilt tĂžrt om dei skal fungere. Blir stripa pĂ„ eska fuktig, fĂ„r du aldri fyr. Dei vanlege 1-lighterane (som blir selde i kassen pĂ„ matbutikken) er eit godt alternativ. Desse er lettare Ă„ halde tĂžrre nok til Ă„ fĂ„ fyr. Skulle lighteren bli vĂ„t, fĂ„r du rista ut vatnet og tĂžrka lighteren ganske kjapt for Ă„ fĂ„ fyr igjen. Det siste alternativet er tennstĂ„l. Dette fungerer for Ä slĂ„ gneiste og er flott til Ă„ fyre opp gass â men ikkje like enkelt som dei andre alternativa. Til bĂ„l mĂ„ du ha svĂŠrt god og tĂžrr opptenning for at tennstĂ„l skal verke.
Kjelar, fat og bestikk
Kjelar og steikjepanne
Om du berre skal ha med kjÞkkenutstyr for éin person, held det som regel med ein liten kjele pÄ rundt ein liter. Den same kjelen kan brukast til det meste, anten det er Ä koke vatn til turmaten eller Ä lage potetmos eller andre enkle retter. Er kjelen i tillegg vid, kan han brukast til Ä steikje i. DÄ kan du sleppe Ä ta med steikjepanne.
Er vi fleire pĂ„ tur og skal lage fellesmat, eller Ăžnskjer Ă„ kunne drive med litt meir avansert matlaging, treng vi gjerne stĂžrre â og fleire â kjelar. Eit kjelesett med to kjelar pĂ„ rundt 1,5 liter fungerer for inntil tre personar. Er vi frĂ„ tre til fem personar, bĂžr vi gĂ„ opp ein liter i storleik. Om det er fleire med pĂ„ tur, trengst fleire sett.
Steikjepanne
à kunne steikje fisken du fÄr, er ein ekstra luksus. SjÞlvsagt kan du bruke botnen pÄ ein kjele til dette, men om du ikkje har kjelar dette eignar seg til, er ei steikjepanne nyttig. Skal panna brukast pÄ bÄlet, bÞr du unngÄ panner med plast pÄ handtaket, sidan plasten kjem til Ä smelte.
Med eller utan non-stick-belegg?
Mange kjelar og steikjepanner er sette inn med eit belegg som gjer at maten ikkje brenner seg sĂ„ lett fast. Dette blir ofte kalla non-stick- eller teflonbelegg. Eit slikt belegg er svĂŠrt praktisk nĂ„r ein lagar mat. Ulempa er at belegget bestĂ„r av miljĂžskadelege fluorkarbon, som etter kvart vil losne frĂ„ produkta og spreie seg i naturen. Produksjonen av desse produkta er ĂČg uheldig for miljĂžet.
Alternativet er kjelar og steikjepanner utan slikt belegg. Desse er meir utfordrande Ă„ lage mat pĂ„ og krev meir tilsyn for Ă„ unngĂ„ at maten skal brenne seg â men er langt betre for miljĂžet.
Fat
Eit fat er alltid nyttig Ä ha med seg, bÄde til Ä lage maten pÄ og til Ä servere og ete frÄ. Det finst ein del fat pÄ marknaden av ulike materiale. UnngÄ trefat. Dei er veldig fine, men brekker lett om du med eit uhell set deg pÄ dei nÄr du sit pÄ sekken eller liknande. Vel eit fat av litt mjuk plast. Slike fat varer evig og er lette og veldig rimelege.
Bestikk
Skal du halde deg til frysetĂžrka turmat og havregraut, er ei skei det einaste bestikket du treng. Skal du ha litt fleire moglegheiter, kan det vere kjekt med gaffel og kniv ĂČg. Kniv og gaffel bĂžr vere av metall om du skal ha glede av dei. Bestikk av tre eller plast fungerer dĂ„rleg til kutting av biff. Dei mest haldbare turbestikka er av titan, men desse er ĂČg kostbare. Kniven kan erstattast med den vanlege turkniven om du tel gramma. Er du spesielt ivrig pĂ„ gramsparinga, kan du ĂČg slĂ„ skei og gaffel saman i ein spork. Sporkar er likevel noko upraktiske i bruk.
Tekst
BjĂžrn Henrik Stavdal Johansen og Gina Wigestrand, Snuitide (2021)
DNT (2021). Sov ute. Henta frÄ https://dnt-open.motimate.app/training/course/sov-ute/chapter/sovepose-og-liggeunderlag
Ellingsrud, I. (2020, 12. mai). Hvordan velge riktig sovepose? [Videoklipp] turjenter.no, https://www.youtube.com/watch?v=yHO-Kor1SW0
Magasinet (2021, 29. mars). Temperaturgrenser pÄ soveposer. Henta frÄ https://www.magasinet.no/temperaturgrenser-pa-soveposer
Hans Fredrik (2021, 30. april). Slik velger du riktig sovepose. Der/ute. Henta frÄ https://www.derute.no/blog/slik-velger-du-riktig-sovepose
Hvitserk og Eventyrreiser (2015, 20. januar). Ekspedisjonsskolen: Fyre brenner [Videoklipp]. https://www.youtube.com/watch?v=i35JOLY9uDs
Klausen, D.H. & Eriksen, I. (2018, 6. september). Elever brannskadet: â Jeg reagerer med sinne nĂ„r dette skjer igjen. NRK. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/frarader-bruk-av-stormkjokken-med-rodsprit-1.14197728
Pettersen, M.N. (2020). Sove ute. Gyldendal
Speidersport (2020, 20. oktober). Pluss og minus med bÄlbrennere. Henta frÄ https://www.speidersport.no/turtips/utstyr/om-bÄlbrennere
Valle, R. (2021, 12. november). Soveposestandarden EN 13537 â med Ăystein Wiggen. [Lydfil]. Podkasten Uteliv. Henta frĂ„ https://feeds.acast.com/public/shows/podkasten-uteliv
Valle, R. (2021, 12. mars). Det viktige liggeunderlaget â med Ăystein Wiggen. [Lydfil]. Podkasten Uteliv. Henta frĂ„ https://feeds.acast.com/public/shows/podkasten-uteliv
Valle, R. (2019). En god natts sĂžvn â med Bengt Rotmo. [Lydfil]. Podkasten Uteliv. Henta frĂ„ https://feeds.acast.com/public/shows/podkasten-uteliv