Innhald
Soveposen er blant det viktigaste utstyret for gode turopplevingar. Ein god sovepose er skilnaden på god eller dårleg søvn på tur – og er dermed viktig for å samle krefter frå dag til dag.
Lån eller leig sovepose først og sjå kva som passar for deg.
Kor varm er soveposen?
Kor varm ein sovepose er, kjem an på mengda og typen isolasjon soveposen er fylt med. Meir isolasjon betyr meir varm luft som kan haldast stille rundt kroppen din.
For at det skal vere lettare for folk å finne rett sovepose til ulike bruksområde, har det blitt laga ein standardisert europeisk temperaturskala (EIN 13537). På soveposane blir det oppgitt minimums- og maksimumstemperaturar som skal seie noko om når dei fungerer best. Det er variasjonar mellom kjønn; lågaste komforttemperatur er lågare for menn enn kvinner. Sjekk derfor kva som passar deg.
T-Comfort: Dette er temperaturen som dei fleste vil kunne sove komfortabelt ved i soveposen.
T-Limit: Dette er overgangen frå komfort til risiko. Ved denne temperaturen kan enkelte oppleve å sove komfortabelt, medan andre frys.
T-Extreme: Dette er punktet der du på ingen måte har ei behageleg natt. Fare for nedkjøling oppstår. Gjennomsnittskvinner kan tole seks timar ved denne temperaturen utan å fryse i hel.
Det er openbert at vi berre vil halde oss til komforttemperaturen når vi skal velje sovepose. Det er lurt å ta litt i og velje ein litt varmare sovepose enn du eigentleg trur du treng.
Val av sovepose
Ofte ser vi soveposane fordelte på sesongar: vintersovepose, tresesongs (vår, sommar, haust) og sommarpose. Dette er eigentleg uinteressant; det er temperaturrettleiinga som er det viktige.
Det finst i hovudsak to typar soveposar på marknaden, som begge har sine fordelar og ulemper: posar med syntetisk fyll og posar med dun.
Nedanfor ser du kva som skjer med fylltypane når dei blir våte:
Som demonstrert her vil dun kollapse om det blir for fuktig, og gi dårleg isolasjon. Samanlikna med dun opprettheld kunstfiber omtrent 50 prosent meir av isolasjonsevna si i våt tilstand.
Syntet
Soveposar med syntetisk fyll er generelt rimelegare enn dunsoveposar. Dei er òg mykje tyngre og har eit større pakkvolum. Den store fordelen er at dei er slitesterke, og at dei opprettheld isolasjonsverdien når dei blir fuktige. Dette er fordi dei kunstige fibrane held seg spenstige sjølv om dei blir våte, slik at luftlaget blir halde på plass.
Dun
Dunposar er lettare enn syntetposar. Dei tek som regel òg langt mindre plass. Ulempa med dunsoveposen er at han toler fukt dårlegare enn ein syntetisk pose. Ein våt dunpose kan kollapse og miste all isoleringsevne. Dunposane har òg noko kortare levetid. Om du er uheldig og får hòl på ein dunpose, vil fyllet lett komme ut. Det same vil ikkje skje med ein syntetpose, for der heng fyllet meir saman. Dun er likevel veldig populært på grunn av den låge vekta.
Det er stor variasjon i dunsoveposar, avhengig av kva slags dun som er brukt. Duntypane er ofte angitt på produktinformasjonen, men det kan vere forvirrande. Det lettaste er å berre ta omsyn til den angitte temperaturgrensa sett i forhold til vekt.
Her er eigenskapane som typisk er oppgitt på ein sovepose med dun:
Duntype: I hovudsak blir det brukt andedun eller gåsedun – enkelte gonger ei blanding av dei to. Gåsedun er varmast, men òg dyrast. For andedun er det motsett.
Fordeling dun og fjører: Fyllet er som regel ei fordeling av fjører og dun. Fjører er billigare enn dun, men har lågare isoleringsverdi. Ein god sovepose har minst 80 prosent dun i blandinga.
Står det oppgitt til dømes 90/10 på ein sovepose, betyr det at per 100 gram fyll er 90 gram dun, mens 10 gram er fjører.
CUIN: Du vil òg sjå måleininga CUIN oppgitt. Ho fortel om kvaliteten (altså spensten) til dunet som er brukt. Desto høgare verdien av CUIN er, desto betre er isoleringsevna. 550–750 CUIN blir rekna som svært god kvalitet, medan alt over 750 blir rekna som utmerkt.
Dunsertifisering: Dun har vore eit omstridd emne på grunn av dårleg dyrevelferd. Dette har gjort at det har komme ulike sertifiseringar innan dun, som lovar at dunet som er brukt, ikkje stammar frå oppdrett, men i staden frå fuglar i kjøtproduksjon. Dunet er då eit biprodukt som blir teke av fuglar som allereie er slakta. Som forbrukar er det viktig å ta etiske val når ein handlar, slik at ein unngår å bidra til miljøskadelege produksjonar og dyremishandling.
Ein rimeleg sovepose med dun inneheld dermed ofte andedun med ein stor del fjører og låg CUIN-verdi. Det er òg ein større sjanse for at soveposen ikkje har sertifisert dun. Ein dyr sovepose ligg typisk i andre enden av skalaen.
Lengd
Soveposen bør vere passe lang, slik at du kan liggje utstrekt utan at det blir trongt i fotenden. Er soveposen for lang, bør han snurpast igjen i botnen til passe lengd, slik at det ikkje blir så kaldt.
Diverse turutstyr
Varmekjelder til matlaging (nynorsk)
Meir om turutstyr
Tekst
Bjørn Henrik Stavdal Johansen og Gina Wigestrand, Snuitide (2021)