De færreste av oss legger ut på tur i vinterfjellet når været er dårlig og sikten elendig. Det skal vi heller ikke gjøre. Det er nemlig risikabelt. Når naturen viser muskler og lar kreftene slippe fri, er det best å holde seg innendørs.

Likevel. Vi bor på Vestlandet. Hvis vi bare skal dra på tur når sola skinner, så blir det ikke mange turene på oss. Vi må våge oss ut også når været er halvgodt. Da får vi behov for å kunne finne fram med kart og kompass. Her er 13 tips om kart og kompass til deg som ferdes på ski i i høyfjellet om vinteren.

Da må du ha ei kartmappe som duger. Kartmappa må være vanntett, lett og sitte tett på kroppen. Jeg foretrekker gjennomsiktige kartmapper i plast. Jeg monterer snor til å ha bak nakken og snor med karabiner til å ha rundt livet. Kartet ligger sånn at området jeg går i peker inn mot kroppen. Da unngår jeg at regn og sludd og fokk legger seg på kartet mens jeg går. Hvis jeg er smart (og heldig) kan jeg brette kartet slik at siste del av turen ligger synlig på den andre sida av plastmappa. Da snur jeg bare kartmappa før siste del av turen.

- og vær forberedt på å måtte gå på kompasskurs over lengre avstander. Skaff deg et speilkompass først som sist – helst med bratthetsmåler inkludert. Fest snora på kompasset til jakkelomma di, så er det lett tilgjengelig.

– og legg merke til hvordan det du leser ut fra kartet ser ut i virkeligheten. Et kart er en forenkla modell av virkeligheten. Mange terrengdetaljer er ikke med på kartet. Hvis virkeligheten ikke stemmer med kartet – så er det virkeligheten som vinner. Du blir ikke god til å orientere uten å lese kart hele tida.

Mange terrengformasjoner er visket ut av snøen, og sikten er ofte begrensa. Vinterfjellet gir deg få holdepunkter under orienteringa. Da må du være ekstra nøye med å søke informasjon fra omgivelsene. Skaff deg oversikt når du skal lese kartet. Det betyr at du må fram på kanten, opp på knausen, ut av bekkedalen. Er du usikker på hvor du er? Sannsynligvis fordi du står i et søkk der du ser lite.

1-2 km er nok. Da øker du sannsynligheten for å treffe. Har du glemt hvordan du tar ut kompasskurs? Her forklarer vi hvordan du tar ut kompasskurs.

Gir den mening? Hvilken himmelretning skal du gå i? Mot nordvest? Da bør kursen være omtrent 315 grader. Fikk du 320? Da stemmer det nok. Fikk du 135? Da har du lagt kompasset feil vei mens du tok ut kursen.

Bruk siktepunkter foran deg når du går på kompasskurs – hvis sånne finnes. Det kan være store steiner, en klippevegg, master, hytter, skavler e.l. Når du har funnet et siktepunkt som ligger på din kompasskurs – legg vekk kompasset og gå til punktet. Gjenta prosedyren. Dette gir effektiv forflytning. Speilkompasset er til stor hjelp i sånne situasjoner.

Det er mentalt og fysisk krevende å drive med finorientering i dårlig vær i vinterfjellet. Pass på at du spiser og drikker jevnlig, minst én gang i timen. Ellers går du lett tom. Da mister du konsentrasjonen og gjør feil. Og det er det siste du trenger. Innstill deg på at det kommer til å ta tid å finne fram med kart og kompass. En fart på 2-3 kilometer i timen er det beste du kan få til hvis du er god til å orientere.

Lag en forventning om den neste etappen du skal gå. Del den gjerne med kompisen – eller snakk med deg selv: «Vi skal fortsette østover i flatt terreng og ha den lave ryggformasjonen rett til venstre for oss i omtrent èn kilometer. Der svinger ryggen mot nord, mens terrenget foran oss åpner seg. Da har vi kommet til 1183-vannet. Vi krysser det på kompasskurs 88 grader i 800 meter, til vi ser klippeveggen reise seg i østenden av vannet.» Hensikten med forventningen er å fange opp feil tidlig, i tilfelle du mister retningen. Nedenfor ser du et eksempel fra en tur i fjor høst.

Tekst, bilder og video: Øystein Ormåsen, Wild Voss (2021)