Innhold
I dag har vi mange gode hjelpemidler for å finne frem. I byen bruker mange GPS på telefonen, og det finnes egne GPSer til turbruk.
GPS er en forkortelse for Global Positioning System. Satellitter går i bane rundt jorda. GPS en mottar signaler fra disse og beregner hvilken posisjon vi befinner oss på. Når denne posisjonen plasseres på et digitalt kart, har vi et godt hjelpemiddel når vi skal finne ut hvor vi er og orientere oss i terrenget.
Det er viktig å være klar over at denne teknologien kan svikte. Mobilen kan bli tom for strøm, vi kan mangle dekning på telefonen eller skjermer og knapper kan fungere dårlig i kulde. I noen områder er det ikke dekning for satellitt. Typiske steder er trange daler. Vi må derfor alltid ha med kart og kompass og kunne å bruke det.
Funksjoner på GPSen
En GPS-mottager mottar informasjon fra GPS-satellitter som kretser rundt jorden. For å kalkulere nøyaktig posisjon brukes trepunkts krysspeiling, som gir lengdegrad og breddegrad. Ved kontakt med fire eller flere satellitter kan høyden også kalkuleres. Dersom man befinner seg under tak eller på steder hvor terrenget blokkerer oppover, kan man få problemer med å få signaler fra satellittene, og derfor heller ingen posisjon.
GPS-mottagere er i en kontinuerlig forbedringsprosess, og bruksmåtene er også i stadig endring. Dagens GPS-mottagere har utstyr som lufttrykksmåler for å beregne høyde eller registrere værforandringer og elektronisk kompass. De aller fleste beregner hastighet, avstand til målet og anslått ankomsttid, samt opp- eller nedstigningstid. De fleste GPS-er har i dag trykksensitiv skjerm. Dette gir en bedre brukeropplevelse, men kan være en utfordring i kulde eller når man må bruke hansker.
Vær oppmerksom på at jo flere funksjoner en GPS har, jo mer strøm går det med på å drifte den. Flere GPS-er har mulighet for å slå av enkelte funksjoner for å spare strøm. Man må alltid huske å ha med reservebatterier, og med lavere temperaturer synker levetiden på batteriene. Ikke stol på GPS-mottageren alene, den er kun et supplement til kart og kompass.
Posisjon
Hovedfunksjonen til en GPS er å oppgi koordinatene til den posisjonen man befinner seg på. Denne universelle funksjonen er en basisfunksjon på alle GPS-mottagere, men det er allikevel nødvendig med visse forberedelser. Kontroller alltid at GPS-mottageren du benytter er stilt inn på samme geodetisk datum som det rutenettet på kartet viser, siden GPS-mottageren kan angi din posisjon i forhold til mange ulike koordinatsystemer.
Når man skrur på GPS-mottageren, vil det som regel ta noen minutter før den får inn nok satellitter, den første gangen i et nytt område kan det ta opptil fem minutter. Nøyaktigheten på posisjonen man får på GPS-mottageren er avhengig av antall satellitter, med mange satellitter er nøyaktigheten omtrent en meter. Koordinatene man får fra GPS-mottageren, brukes så til å finne ut hvor man er på kartet.
Waypoint-funksjon
I dårlig vær kan metoden med GPS mot kart være en tungvint måte å orientere på. Nyere GPS-mottagere (uten kart) er derfor utstyrt med etappe- eller waypoint-funksjonen, der man på forhånd legger inn den ruten man skal gå. Waypoint er et punkt med en gitt kartreferanse, som man oppgir på GPS-mottageren for hver etappe. Ved å legge inn ruten kan man bli ledet av GPS-mottageren til neste punkt på ruten. Man følger da en pil som kontinuerlig viser retningen mot neste waypoint. Når man kommer til det avmerkede punktet, endres retningen mot neste punkt. Man kan selv endre hvor nær selve punktet man må være for at GPS-mottageren skal skifte til neste. Det er viktig å merke seg at GPS-mottageren ikke leder rundt stup, skrenter og lignende.
Spor-funksjonen
De aller fleste nyere GPS-mottagere har en funksjon som gjør at man kan lagre ruten man har gått, en såkalt spor-funksjon. Dette kan være nyttig i dårlig vær og på utsatte steder, hvor man vil følge samme vei frem og tilbake. Man må spesifisere hvor ofte GPS-en skal markere punktene, og dette vil avhenge av GPS-ens minne.
Kart på GPS
Skjermene på GPS-ene blir stadig bedre, med farger, lys, høyere oppløsning og touchskjerm. De aller fleste smarttelefoner har også innebygget GPS-mottager, og sammen med en kartapplikasjon kan den nærmest fungere som en fullverdig GPS. Det å orientere med kart på GPS-mottageren har blitt mulig. Etter å ha lagt inn kartet man skal bruke, velger man selv målestokk og hvor mange detaljer som skal vises. Kartet følger hele tiden etter posisjonen til brukeren. I teorien er dette et veldig godt hjelpemiddel for orientering i fjellet, men GPS-mottageren bør bare være et tilegg til orientering med kart og kompass. Elektronikken og batteriene vil kunne slutte å fungere under ekstreme værforhold. Bruk av GPS kan føre til nedsatte tradisjonelle orienteringsferdigheter med kart og kompass. GPS er ingen nødvendighet på tur, men et godt supplement som kan skape en ekstra trygghet i dårlig vær.
Tekst:
Lars Christian Unger, Turlederboka (2010), bearbeidet av Gina Wigestrand, Snuitide (2022)