Snu i tide
Snu i tide
Kartreferanse – for å fortelle hvor du er
🌐

Kartreferanse – for å fortelle hvor du er

Kartreferanse. Film: Sindre Kolbjørnsgard, for Snuitide, 2022

Når vi holder kartet slik at vi kan lese det som står på det, er øverst på kartet mot nord. Kartet har et rutenett av linjer. Linjene går fra topp til bunn av kartet (nord–sør), og fra venstre til høyre side (vest-øst). Dette er hjelpelinjer i et koordinatsystem. Koordinatsystemet gjør det mulig å angi posisjonen til alle punkter på jorden ved hjelp av bokstaver og/eller tall.

Det er vanlig å oppgi kartreferanse med seks siffer, tre siffer fra øst–vest-koordinatene (x-aksen) og tre siffer fra nord–sør-koordinatene (y-aksen). Først finner du kilometerrutelinjen øst–vest: tallene er oppgitt med to siffer, i blått (markert med blå ring på bildet). Deretter deler du ruten i ti deler (blå streker på bildet) og anslår hvor mange deler til høyre for kilometerlinjen du er. Deretter gjør du det samme med nord–sør-koordinatene (markert med lilla). Husk å oppgi hvilket kart du bruker, for eksempel «kart over Lysefjorden - 1:50 000» eller «kart over Nordmarka 1:25 000», da ulike kart kan ha samme kartreferanse.

Eksempel på hvordan du kan finne kartreferansen til fjellet «Ranten»

Kartreferansen til fjellet “Ranten” er: 231851

Toppen er markert som en prikk på 1419 meter over havet.
Illustrasjon: Gina Wigestrand, Snuitide
Toppen er markert som en prikk på 1419 meter over havet. Illustrasjon: Gina Wigestrand, Snuitide
Inn døra, opp trappa. Eller x,y for de som er kjent med grafer og koordinatsystem.
Illustrasjon: Gina Wigestrand, Snuitide
Inn døra, opp trappa. Eller x,y for de som er kjent med grafer og koordinatsystem. Illustrasjon: Gina Wigestrand, Snuitide

Mer om koordinater og kartreferanse

Jorden deles opp i lengdegrader og breddegrader. Da får man koordinater som er delt inn i grader, minutter og sekunder. Denne formen for posisjonsanvisning er vanlig å bruke i båt eller på polene.

På landkart brukes et system som deler jorden inn i sonebelter. Dette kalles UTM/UPS. Sonene deles videre inn i bokstavkoder som utgjør 100 kilometersruter. På nyere kart er bokstavkodene erstattet med tallkoder (Wangberg og Heimdal, 2021).

På kartet Hardangerjøkulen (på høyre side) er sonebeltet 32V, mens bokstavkoden på 100 kilometersruten er MN. På nyere kart vises 100 kilometerruten som små blå tall i margen. Se Hemsedal- og Skjærgårdskartet. GPS-en vil oppgi fullstendige koordinater med 14 tall, pluss sonebeltet. 100 kilometersruten oppgis med to tall for øst/vest og to for nord/sør på GPS-en (de to første tallene).

På GPS kan koordinatene se slik ut:

32 V 0392806        6793746

Oversikt over sonebeltene i Norge. Sør-Norge opp til Trondheim dekkes av sonebeltet 32V.
Illustrasjon
Oversikt over sonebeltene i Norge. Sør-Norge opp til Trondheim dekkes av sonebeltet 32V. Illustrasjon Esri, USGS, HERE, FAO, NOAA, Kartverket

Kartreferanse som oppgis på landkart blir som regel gitt med seks siffer. Da må vi se på de blå tallene i margen på kartet. Vi hopper over sonebeltet (32 V) og de små blå tallene på kartet (som indikerer 100 kilometersruta). De neste to tallene er de blå tallene som vises i margen på kartet.

Siste tallet viser hvor langt inne man er i 1-kilometersruten. Hvis vi bruker koordinatene fra GPSen over, vil kartreferansen være 928937. Det er viktig å si hvilket kart vi oppgir referansen fra, da flere kart kan ha like kartreferanser (Wangberg og Heimdal, 2021).

🖇️
Dette er en del av temaet 🧭Orientering

Artikler i temaet

⛰️Ekvidistanse og målestokk🧲Kompasskurs🗺️Rutevalg og SARTTO🛰️GPS🌍Misvisning🌐Kartreferanse – for å fortelle hvor du er

Mer om temaet

👁️Krysspeiling🔆Orientering etter naturens tegn⛷️Orientering i vinterfjellet⛵Orientering på sjøen🖨️Skrive ut kart fra nettet

Tekst:

  • Gina Wigestrand, Snuitide (2021)
‣
Kilder
Logo

Nynorsk

Om snuitide

Kontakt oss på hei@snuitide.no