Innholdsliste
Lengdegrader og breddegrader
Jorden deles opp i lengdegrader og breddegrader. Da får man koordinater som er delt inn i grader, minutter og sekunder. Denne formen for posisjonsanvisning er vanlig å bruke i båt eller på polene.
Lengdegradene, eller meridianer, løper i sirkler fra nord til sør. Lengdegradene samles på Nordpolen og Sydpolen. Breddegradene kalles også breddesirkler eller parallellsirkler. De løper på tvers, parallelt med ekvator.
Nullpunktet til breddegradene er ekvator, mens nullpunktet til lengdegradene er “Greenwich-meridianen” som går gjennom Greenwich i Storbritania.
Minutter og sekunder
Hver lengdegrad og breddegrad deles i tillegg inn i minutter og sekunder for å få en mer nøyaktig posisjon. Hver grad deles inn i 60 minutter og minuttene deles videre opp i 10 sekunder. Avstanden mellom breddesirklene er konstant, uansett posisjon. Et breddeminutt tilsvarer alltid 1 nautisk mil, som er 1852 meter. Lengdegradene varierer med større avstand jo nærmere du er ekvator.
Finne posisjon på kartet
Se filmen: Finne posisjon på sjøkart.
Posisjonen vi skal finne på kartet er: N 59°06,5´ Ø 10°28,7´
- Finn bredde- og lengdegradene
- Breddegradene finner du på sidene på kartet
- Lengdegradene står i bunn og på toppen av kartet
- Deretter finn minuttene
- Vi begynner med breddeminuttene
- Tell oppover fra 59 grader og opp til 6 minutter og 5 sekunder
- Merk av på begge sidene av kartet
- Deretter finner vi lengdeminuttene.
- Tell bortover fra 10 grader, 28 minutter og 7 sekunder mot høyre
- Merk av på begge sidene av kartet
- Bruk parallellforskyveren for å tegne en strek mellom prikkene
- tegn en strek horisontalt og en vertikalt
- Krysningspunktet er posisjonen du skal finne
Ta ut kurs på sjøen
Det er lurt å ta ut en kurs slik at vi vet at vi beveger oss i rett retning. Har du landkart, kan du ta ut kursen med kompass. Har du sjøkart er det fint å bruke parallellforskyver.
Se filmen: Finne kurs på sjøkart.
Ta ut kurs på sjøkart
- Finn posisjonen der du er
- Finn posisjonen dit du skal
- Bruk parallellforskyver til å tegne en strek fra dit du er til dit du skal
- Flytt parallellforskyveren slik at kursen går gjennom midten av kompassrosa på kartet
- Pass på at du leser av gradene i den himmelretning du skal
- Les av gradene i den ytterste ringen i kompassrosa
- Lag en strek i kompassrosa slik at det blir lettere å lese av
- Nå kan du legge inn antall grader på kompasset ditt eller en GPS
Gratis skolekart
Kartverket tilbyr gratis skolekart. Skolekartene er utsnitt fra ordinære sjøkart, og er laget for bruk i undervisning og til øvelser i bruk av sjøkart.
Tid og distanse på sjøen
Kort oppsummert
- vit målestokk på kartet
- bruk tommelen eller kartplotter for å måle avstand
- padlefart er avhengig av antall personer og erfaring
Fart (kajakk) | Minutter pr km | Gruppe | Erfaring |
4 km/t = 2 knop | 15 | Stor - mer enn ti | Nybegynnere |
5 km/t = 2,5 knop | 12 | Stor - mer enn seks | Mindre øvd |
6 km/t = 3 knop | 10 | Liten - opp til seks | Litt øvd |
Nettsider med mer informasjon om sjøkart
Kartverket
Videoforelesning om navigasjon og kart på sjøen - Båtvett
Symboler i sjøkart - Båtvett
Transformere koordinater
Tekst: Gina Wigestrand, Snuitide (2022)
Båtvett (u.å.). Navigasjon og kartlesing. https://batvett.no/kurs/pensum/navigasjon/innledning
Båtvett (2020). Finne kurs på sjøkart.[Videoklipp]. https://batvett.no/kurs/assets/video/2.mp4
Båtvett (2020). Finne posisjon på sjøkart. [Videoklipp]. https://batvett.no/kurs/assets/video/1.mp4
Norges Padleforbund. (u.å.). Kart og kompass.[Videoklipp]. https://player.vimeo.com/video/506590166
Statens kartverk (2020, 28. august). Kva er eit kart. https://www.kartverket.no/til-lands/korleis-blir-kartet-til/kva-er-eit-kart
