Hvis du har sikt, kan du bruke krysspeiling til å bestemme posisjonen din. Ettersom krysspeiling kun kan brukes når du har sikt, fungerer ikke metoden når det er dårlig vær og vanskelig å se hvor vi befinner oss.
For å ta krysspeiling finner du først en markert terrengformasjon (knaus, fjelltopp, vann) og deretter finner man samme formasjon på kartet. Kompasset siktes med marsjpilen mot terrengformasjonen, og kompasshuset dreies til kompassnålen ligger i kompasshusets nordpil. Kompasskursen fra der man står og til terrengformasjonen er nå tatt ut. Kursen korrigeres for misvisning og tegnes som en rett linje på kartet, mot terrengformasjonen.
Du er antagelig et sted på linjen. Så finnes et nytt punkt og prosessen gjentas. Posisjonen din vil være der linjene krysser hverandre. Peilingen blir mest nøyaktig når man velger terrengformasjoner som gjør at linjene skjærer normalt på hverandre (Unger, 2010).
Som en kontroll kan man ta ut en tredje kurs, og disse tre linjene vil som regel danne en trekant på kartet. Du befinner deg mest sannsynlig inne i denne trekanten.
Tekst:
Lars Christian Unger, Turlederboka (2010), bearbeidet av Gina Wigestrand, Snuitide (2022)
Blystad, J.T. (red.) (2010). Turlederboka. Oslo. Den Norske Turistforening
Friis, K.N. (2010). Figur 7.5 A, 7.5 B og 7.5 C I Blystad, J.T. (Red.) Turlederboka, (s. 74). Den Norske Turistforening
Unger, L.C. (2010). Orientering. I Blystad, J.T. (red.), Turlederboka (s. 67–83). Oslo. Den Norske Turistforening
