Tidsberegning
- Vanlig gangtid er 3,5 km i timen pÄ sti i fjellet, med 10 kg sekk pÄ ryggen.
- I bratte bakker (med sekk) bruker du ca 15 minutter ekstra pr 100 meter stigning.
- Legg til 1 time pause pr 5 timer tur â for voksne.
- StÞrre grupper bruker ogsÄ lenger tid, da det blir flere smÄpauser. Regn minst 0,5 km/t reduksjon i fart.
(Maske, 2013)
Rutevalg
Studer kartet nÞye, og fÄ et overblikk over omrÄdet du skal ferdes. Fjellkartene er grove og smÄ detaljer pÄ kartet kan vÊre store og ha stor betydning i virkeligheten. Se pÄ landskapsformene; er det store vide daler, eller er terrenget smÄkupert? MÄ elver og vann krysses? Hvor skal du til og fra? GÄr ruten din pÄ tvers av eller langs av markerte terrengformasjoner? Er det mange tekniske installasjoner i omrÄdet? Er det spesielle landemerker, markerte hÞydedrag eller fjelltopper som hjelper deg med Ä vite hvor du er? Alt dette gir deg et grunnlag til Ä kunne sette deg ned og detaljplanlegge ruten du vil velge fra et punkt til et annet.
Ledelinjer
Ved Ă„ fĂžlge ledelinjer i terrenget blir orienteringen enklere og sikrere. Det vil si landskapselementer som gaÌr i samme retning som du har tenkt deg. Sti, skogsvei, elver og vann er eksempler pĂ„ gode ledelinjer. StĂžrre ledelinjer er smaÌ dalfĂžrer eller fjellrygger. PĂ„ kartet vises tydelig hvordan stiene rundt Ingemannhytta er lagt i dalsĂžkkene og opp smĂ„ skar. Ved aÌ planlegge ruten slik at man fĂžlger langsgĂ„ende ledelinjer slipper du aÌ stadig mĂžte paÌ tversgaÌende dalfĂžrer og rygger som kan virke forvirrende paÌ retnings- og orienteringssansen.
Mellompunkter/oppfangspunkter
Ved aÌ dele inn ruten i etapper, fĂ„r du bekreftet at du fĂžlger det veivalget du har planlagt, og oppdager raskere om du er paÌ vei bort fra den planlagte ruta. Finn mellompunkter som karakteristiske terrengformasjoner eller tekniske installasjoner som gir deg gode indikasjoner om at du er paÌ rett vei. I daÌrlig sikt og i uoversiktlig terreng er det lurt aÌ ha mange mellompunkter og forsikre seg om at man er pĂ„ rett vei fĂžr man fortsetter. Eksempler pĂ„ mellompunkter kan vĂŠre elvefar, hytter, hĂžyspentledninger, vann eller bratte fjellsider.
PÄ kartet til venstre er det mange gode oppfangspunkter. PÄ stien mellom Navarsete og Fivla fÞlges elva til enden av dalen og sÄ bratt oppover et skar. I toppen av skardet skal Þstsiden av Heggedalsvannet fÞlges, fÞr ny stigning langs en bekk opp et skar, til det flater ut pÄ toppen.
Tenk gjennom ruten
NaÌr du har bestemt deg for ruten du vil fĂžlge, bĂžr du ogsĂ„ tenke gjennom:
- MaÌ du vade i elver i lĂžpet av turen? Er broene i omraÌdet lagt ut? Eller er det tatt inn for vinteren?
- Finnes det muligheter for aÌ legge om turen? Hvor kan man sĂžke hjelp og hvordan kan man komme seg ned til sivilisasjonen ved sykdom, skade eller sviktende form hos deltakere? Hvor er det mobildekning?
- Hvor lang tid maÌ man regne paÌ de ulike etappene?
- PaÌ sommerstid er det en del vĂŠrforhold som kan ha innvirkning paÌ fremkommeligheten: Er det mye snĂž igjen fra vinteren? Er det fare for nysnĂž? Har det regnet i det siste, er det store elver?
- PaÌ vinterstid er det andre ting man maÌ tenke paÌ: har det vĂŠrt store temperatursvingninger i det siste? Har det vĂŠrt store snĂžfall i omraÌdet? Hva er fremherskende vindretning (den vanligste vindretningen) og hvordan har snĂžen fonnet seg? Dette pĂ„ virker skredfaren. Finnes det regulerte vann med usikker is eller overvann i omraÌdet(ta kontakt med det lokale kraftselskapet hvis du er usikker)?
Revisjon av kart
Et kart stemmer ikke alltid. Et kart er et bilde av terrenget den dagen det ble laget. Det kan gaÌ lang tid mellom hver gang Statens Kartverk reviderer sine kart, og mye kan ha endret seg hvis kartet er gammelt. Kartene har alltid paÌskrevet fra hvilket aÌr det er laget. PĂ„ norgeskart.no vil du alltid finne de mest oppdaterte kartene.
Mulige endringer det kan vĂŠre lurt aÌ vĂŠre oppmerksom paÌ:
- Nye tekniske installasjoner (veier, kraftlinjer, demninger, hytter) kan ha kommet til eller ha blitt fjernet.
- Omlagte rutetraseÌer som fĂžlge av for eksempel villreintrekk.
- Nye/endrede verneomrÄder.
Endringer av vesentlig art vil du som regel faÌ opplysninger om hos Statens kartverk eller hos den lokale turistforeningen. Sjekk gjerne kartet pĂ„ nett og se om detaljer fra papirkartet stemmer med kartinformasjonen pĂ„ nett.
Sikkerhet
Det er viktig Ä tenke pÄ sikkerhet i planleggingen. Husk Ä gjÞre en risikovurdering og lage plan b.
Risikovurdering:
Les mer om snĂžskred:
SARTTO/ARTOT
Det kan vÊre nyttig Ä sette opp en SARTTO, eller ARTOT som de bruker i militÊret. Hensikten med Ä skrive ned alle "leggene" du skal gÄ, er for Ä lettere kunne finne frem hvis det blir tÄke og dÄrlig vÊr. Tegn ogsÄ inn ruta pÄ kartet.
SARTTO
S - Stedsbeskrivelse med kartreferanse
A - Avstand
R - Retning (kompasskurs)
T - Terreng
T - Tid
O - Oppfang
ARTOT
A - Avstand
R - Retning (kompasskurs)
T - tid
O - Oppfang
T - Terreng
- Stedsbeskrivelse med fullstendig kartreferanse
- Avstand
- Retning
- Terreng
- Tid
- Oppfang
Ved en redningsaksjon vil du ha flere punkter underveis pĂ„ ruta hvor du har tatt ut kartreferanse. Kartreferansene gjĂžr det lettere Ă„ finne ut hvor man er paÌ kartet.
Mer om kartreferanse:
Det er viktig aÌ ha kontroll over hvor langt man skal gaÌ til neste punkt.
Den nÞyaktige kursen korrigert for misvisning legges inn for hver distanse. Sjekk at kursen stemmer med himmelretningen du skal gÄ. Slik tar du ut kompasskurs.
I dÄrlig sikt er det viktig Ä vite hvordan terrenget er frem til neste punkt. GÄr det opp, ned eller skrÄr det til siden. Dette kan vÊre vanskelig Ä lese ut i fra kartet i stiv kuling, men det er svÊrt enkelt innendÞrs fÞr turen (Unger, 2010).
Avhengig av type tur og hva man har Ä dra pÄ, kan man beregne tiden for hver etappe. Vanlig gangtid er ca 3,5 kilometer i timen med lett oppakning (Maske, 2013). Er sekken tung senkes farten til 2,5 kilometer i timen. I tillegg regnes ca 15 minutter ekstra per 100 meter stigning. Antall deltagere og fysisk form pÄvirker tidsbruken. Husk at pauser kommer utenom.
For hvert punkt man plukker ut er det viktig Ä finne et langsgÄende landemerke som man mÄ krysse om man skulle gÄ forbi punktet. Det kan vÊre lurt Ä skrive ned avstanden til dette oppfanget for hver (del)etappe (Unger, 2010).
Etter aÌ ha laget en SARTTO for den aktuelle ruten kan man legge inn rutekoordinatene for hvert punkt paÌ en GPS-mottaker. Da vil man vĂŠre godt forberedt for turen.
Eksempel pÄ SARTTO
Eksempelet er en skitur fra Korlevoll, nÊr RÞldal, til Kyrkjenuten. Dette er en svÊrt lang tur med mye stigning. Totalt er det over 26 kilometer tur-retur. PÄ grunn av turens lengde bÞr den tas pÄ vÄren, nÄr det er er lyst ogsÄ pÄ kvelden.
I planleggingen av ruta er det tatt hensyn til terrenget, skredfare og ledelinjer. FÞrste kurs er ganske lang, noe som Þker sannsynligheten for feilnavigering. Det er viktig Ä fÞlge med pÄ terrenget, for Ä vÊre sikker pÄ at man er pÄ rett sted. Et godt holdepunkt er elva som skal krysses. Krysser man for langt nord vil det vÊre veldig bratt oppstigning etter elva. Videre pÄ neste kurs vil fjellryggen i Þst vÊre et godt oppfang, men ogsÄ utlÞpssone for skred. Derfor er kursen lagt vest for elva.
OmrÄdet er smÄkupert med en del bekkejuv. Disse er gode ledelinjer, men ogsÄ terrengfeller. Tredje kurs er lagt midt i et slikt juv, her bÞr man vurdere Ä pÄ oversiden med tanke pÄ skredfare.
Tidsberegningen er satt ut fra en fart pÄ 3-3,5 kilometer i timen, og lagt pÄ ca 15 minutter per 100 meter stigning. BÄde klokka og hÞydemÄler kan vÊre gode Ä fÞlge med pÄ med tanke pÄ forventet fremdrift og hvor vi er.
| Stedsbeskrivelse (kartreferanse) | Avstand (km) | Retning i grader (kompasskurs) | Terreng | Tid | Oppfang |
|---|---|---|---|---|---|
652390 | 3,5 | 245 (sĂžr-vest) | 300m stigning | 2 timer | Krysser lite vann og stor elv |
651373 | 1,7 | 185 (sÞr) | flatt, sÄ stigning 150 m opp skar | 1 time | Bekkedal i sÞr Þst og tydelig bekkejuv i Þst |
659361 | 1,5 | 144 (sÞr-Þst) | stigning 100 m, sÄ slakt nedover til vann | 30 min | Vann, smal passasje mellom ta vann |
649333 | 3 | 200 (sĂžr) | Flatt over vann, over kolle, nytt vann, slak stigning 100 m | 1 time | Loddrett stup rett vest, bolleformet |
637317 | 2 | 216 (sÞr-vest) | Jevn stigning pÄ fjellrygg 200 m | 1 t 15 min | Fortopp til ttoppen |
625311 | 1,5 | 242 (sĂžr-vest) | Jevn stigning 100 m | 45 min | Toppen, 1602 moh |
PĂ„ kartet nedenfor vises ruta i rĂždt, med alle seks kursene.
Turplanlegging
Tekst:
- Gina Wigestrand, Snuitide (2021)
âRutevalgâ: Lars Christian Unger, Turlederboka (2010), bearbeidet av Gina Wigestrand
