Innhold
- Effektiv temperatur
- Fare for forfrysning
- Så lang tid tar det å forfryse i minutter
- Beauforts skala – Vindens virkninger
Effektiv temperatur
Den følte temperaturen eller vindavkjølingsindeksen er den temperaturen vi måtte hatt i vindstille forhold for å oppleve samme kulde som ved de eksisterende vind- og temperaturforhold (Meteorologisk institutt, u.å. a).
Fare for forfrysning
Tabellen viser når det er fare for forfrysning, samt gode råd for å unngå forfrysning. Tabellen er hentet fra Meteorologisk institutt (u.å. a).
Effektiv temperatur | Faregrad | Virkning på kroppen | Gode råd |
0 til -10 | Liten | Svakt ubehag | Kle deg varmt med tanke på utendørstemperaturen. |
-10 til -25 | Moderat | Ubehagelig. Bar hud føles kald. Fare for hypotermi ved lengre opphold uten passende beskyttelse | Kle deg varmt. Det er viktig med vindtette ytterplagg. Husk hodeplagg, skjerf og votter; og vær i bevegelse. |
-25 til -45 | Stor | Fare for forfrysninger, pass på fingre og tær, ansikt (spesielt nese og ører for følelsesløshet og hvitfarge). Fare for hypotermi ved lengre opphold uten passende beskyttelse. | Kle deg varmt, helst flere lag med vindtette ytterplagg. Dekk all bar hud, særlig ansikt og hender. Ha på hodeplagg, votter, skjerf; gjerne finlandshette. Unngå bar hud mot vinden og vær i bevegelse. |
-45 til -59 | Ekstrem | Bar hud kan fryse i løpet av minutter; kontroller ofte ansikt, armer og ben for følelsesløshet og hvitfarge (forfrysning). Stor fare for hypotermi* ved lengre opphold utendørs. | Vær forsiktig! Kle deg meget varmt, flere lag med vindtett plagg ytterst. Dekk all bar hud med passende klesplagg, særlig ansikt og hender. Begrens utendørs aktiviteter til korte perioder, vær forberedt på å begrense eller avlyse utendørs aktiviteter. Vær i bevegelse hele tiden. |
-60 og kaldere | Ekstrem | Utendørsforholdene er livsfarlige, bar hud kan fryse på mindre enn to minutter. | Hold deg innendørs. |
Så lang tid tar det å forfryse i minutter
Fargekode | Faregrad | Minutter før forfrysning |
Stjerne * | Veldig liten | Usannsynlig med forfrysninger |
Grått | Liten | 11 —> |
Lyselilla | Moderat | 6 - 10 |
Rosa | Stor | 3 - 5 |
Lilla | Ekstrem | 1- 2 |
Beauforts skala – Vindens virkninger
Beauforts vindskala brukes til å angi vindstyrke med navn og nummer. Styrkebetegnelsene og hastighetsintervallene i tabellen refererer til vindens middelverdi, det vil si gjennomsnittlig vindstyrke. I en videreutvikling av Beauforts vindskala angis også hvilken effekt vinden kan forventes å ha (Seter og Meteorologisk institutt, 2021).
Vindstyrke i knop | Norske betegnelser | Beaufort | Meter pr. sekund | På fjellet | På sjøen | På land |
< 1 | 0 | 0,0–0,2 | Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse. | Sjøen er speilblank (havblikk) | Røyken stiger rett opp | |
1–3 | 1 | 0,3–1,5 | Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden. | Krusninger danner seg på havflaten | Vindretningen sees av røykens drift | |
4–6 | 2 | 1,6–3,3 | Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt. | Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker | Følbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel | |
7–10 | 3 | 3,4–5,4 | Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt. | Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker | Løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler | |
11–16 | 4 | 5,5–7,9 | Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø hvirvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende. | Bølgene blir lenger. En del skumskavler | Løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrener, strekker større flagg og vimpler | |
17–21 | 5 | 8,0–10,7 | Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, hvirvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet. | Middelstore bølger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme | Småtrær med løv begynner å svaie | |
22–27 | 6 | 10,8–13,8 | Det er meget slitsomt å ta seg frem mot været.
Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig
å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid.
Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved
denne og høyere vindstyrker.
| Store bølger begynner å dannes. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt | Store grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, man merker motstand når man går | |
28–33 | 7 | 13,9–17,1 | I motvind må en lute seg frem over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde seg på bena i vindrossene. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste. | Sjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra bølgetopper som brekker begynner å blåse i strimer i vindretningen | Hele trær rører seg, tungvint å gå mot vinden | |
34–40 | 8 | 17,2–20,7 | Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk setter ned sikten til under 100 m. Umulig å orientere seg i terrenget. Meget vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur! | Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene begynner å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelig markerte strimer med vinden | Brekker kvister av trærne, tungt å gå mot vinden | |
41–47 | 9 | 20,8–24,4 | Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg frem på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning. | Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å «rulle». Sjørokket kan minske synsvidden | Hele store trær svaier og hiver, takstein kan blåse ned | |
48–55 | 10 | 24,5–28,4 | Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren. | Meget høye bølger med lange overhengende kammer. Skummet driver med vinden i tette hvite strimer, så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes | Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, stor skade på hus | |
56–63 | 11 | 28,5–32,6 | Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert. | Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. | Meget sjelden, følges av store ødeleggelser | |
> 63 | 12 | > 32,6 | Hvis bebyggelse rammes, blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv. | Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum | Uhyre sjelden. Uvanlig store ødeleggelser |
(Seter og Metoerologisk institutt, 2021)
Dette er en del av temaet
Vær, værtegn og værvarsel
Om været
Tekst:
- Martin Qvindesland Grønnevet, Turlederboka (2010)
