Innholdsliste

• Varmetap – hva skjer egentlig
• Artikler om varmeproduksjon og varmetap
• Myter
• Hvorfor er ull så bra?
• Alternativ video om bekledning

Varmetap – hva skjer egentlig

Se for deg en gryte med vann som koker. Dette vannet blir kaldt på flere måter:

1) La gryta stå uten lokk – mye av vannet fordamper, og vannet i gryten blir kaldere.

2) Gryten vil avgi stråling (på samme måte som det stråler varmt fra en ovn).

3) La gryten stå på kjøkkenbenken – luften og kjøkkenbenken vil gjøre vannet kaldere fordi luften, og kjøkkenbenken, er kaldere enn vannet i gryten. Dette kalles konduksjon – eller varmeledning på godt norsk.

4) Sett gryten i rennende vann, så vil avkjølingen gå enda fortere.

På samme måte mister vi varme; gjennom

1. svetting – fordamping
2. varmestråling fra kroppen – radiasjon
3. varmen ledes vekk i kontakt med et kaldere underlag eller luft – konduksjon
4. kald vind eller rennende vann – konveksjon.

Luften vil kjøle oss ned så lenge den er kaldere enn oss. Konduksjon, eller varmeledning, skjer fordi alt avgir varme til det som er kaldere rundt seg. Varmt vann i dusjen gjør oss varme fordi vannet avgir varme til kroppen vår. Det kommer stadig nytt varmt vann, og kroppen får «påfyll» av varme. Kald vind gjør oss kalde fordi vinden «stjeler» varme fra oss. Jo mer vind, jo mer ny luft som kan «stjele» varme.

Myter

Nei, det stemmer ikke at 90% av varmen forsvinner gjennom hodet. Men hodet har en relativt stor overflate, som ofte ikke er like godt tildekket som resten av kroppen. Dermed vil mye av varmen forsvinne fra hode og hals. På tilsvarende vis, sier Wiggen, vil varmetapet være stort fra beina om du går med en tynn tights og stor dunjakke på overkroppen (Lein, 2020).

Du mister ikke mer varme fra hodet enn fra andre kroppsdeler - NHI.no

Du har nok hørt det før: Påstander at opp mot 90 prosent av varmetapet skjer via hodet. Og at det derfor er ekstra viktig å beskytte hodet når det er kaldt ute. Å bruke lue er lurt, men det er ikke viktigere enn å bekle andre kroppsdeler.

nhi.no

Hvorfor er ull så bra?

I korte trekk

• ull varmer selv når det er vått
• lukter lite
• holder seg ren lenger
• norsk ull har lang levetid
• merinoull er mykt og kløfritt, men får fort hull
• brenner dårlig
• beskytter mot en del kjemikalier
• en gammel trøye er like god som en ny.

Vi hører stadig at «ull er gull» og at ull er det beste valget som isolasjonsplagg. Så hvorfor er det egentlig slik? Saueull har vært brukt til klær siden vikingtiden, og i åpne vikingskip hadde vikingene vevde ulltepper de kunne trekke over seg når de skulle hvile. Hvorfor? For det første hadde de tilgang på ull fordi de hadde sauer som husdyr og for det andre fant de ut at ullen også varmet når den var våt. I et åpent skip på havet er det én ting som er sikkert, og det er at det blir vått. I motsetning til mange andre fibre holder ullen samme struktur selv om den blir våt, og dermed beholder den isolasjonsegenskapene. Grunnen er at ullfibrene ikke kollapser når de er våte, og holder på mye luft. Luft er som kjent god isolasjon.

Ull fra norske sauer er også veldig slitesterk og tåler mye. I nyere tid er merinoull fra sauer på New Zealand blitt veldig populært, fordi denne klør mindre og er mykere mot huden. Ulempen er at den tåler mye mindre enn ull fra nordiske saueraser fordi fibrene er tynnere og ikke like sterke.

Andre fordeler med ull er at den lukter lite og trekker til seg lite skitt, på grunn av fibrenes overflate. Selv med kun 20% ull vil plagget lukte mindre (Klepp & Tobiasson 2020). Den tykke ullen (som mange synes klør) har veldig lang levetid fordi den er så slitesterk. Ull brenner også dårlig og vil være et godt valg i stedet for en fleecegenser rundt bålet. I tillegg beskytter ull mot en del kjemiske gasser. I Norge blir ikke sauene behandlet med miljøskadelige kjemikalier.

Det er ingen forskjell i egenskapene til en ulltrøye som er 20 år sammenlignet med en som er helt ny. Den største forskjellen vil være fargevalg og passform, men for selve bruken vil en gammel trøye være minst like god som en ny.

Alternativ video om bekledning

• Fokus på bærekraft og billig utstyr

Tekst Gina Wigestrand, Snuitide (2021)