Vi har på oss klær for å holde varmen. Yttertøyet beskytter oss i tillegg mot vær og vind. På tur kan det bli kaldere og mer vær enn vi er vant med hjemme i byen. Derfor er det smart å ha på klær som fungerer best mulig i det miljøet vi skal være i. Manglende eller feil klær kan gjøre turen til en dårlig opplevelse og i verste fall være farlig.

Er vi tørre, er det lettere å holde varmen. Dekker vi oss i tillegg godt til der huden er tynn, har vi gjort enda et lurt grep for å holde på varmen kroppen produserer. På tur er klærnes funksjon viktigere enn hvordan de ser ut.

Å kle seg på tur

Kort om bekledning

• Ull er gull (og lukter bedre enn syntetiske fibre).
• Kle deg i mange lag, så regulerer du varmen bedre.
• Klær skaper ikke varme, de holder på den.
• Våte klær holder dårligere på varmen enn tørre.
• Er du kald, er bevegelse det beste for å få varmen.
• Ytterbekledning må være vanntett.
• Husk lue, hals og votter (her forsvinner varmen raskt).
• Lån, lei eller kjøp brukt.
• Tenk over hva du faktisk trenger før du kjøper.
• Reparer klær som går i stykker.
• Velg klær som er holdbare og funksjonelle, ikke de som ser kulest ut.

Hvordan skal vi kle oss

Kle på deg lag på lag. Da er det lettere å regulere varmen ved å ta av og på plagg. I tillegg vil du varme opp luft mellom plaggene, noe som fører til bedre isolering.

Ha på lue. Varm luft stiger oppover, og mye varme forsvinner fra hodet. Vi har også mange blodårer som ligger tett inntil huden på hode og hals som avgir mye varme.

Vi må ha på mer klær når vi sitter i ro enn når vi er i bevegelse, fordi kroppen produserer mindre varme når vi er i ro. En god regel er derfor å alltid kle på seg med en gang vi tar pause.

Varmetap

Kroppen produserer mer varme når vi er i aktivitet, og det er denne varmen vi skal regulere med klærne vi har på.

For mye klær eller klær med dårlige pusteegenskaper fører til at vi etter hvert blir våte av svette, noe som gjør at kroppen kjøles ned, på samme måte som med for lite klær. Kroppen bruker mye energi på å fordampe fuktighet fra klær på kroppen.

Når vi setter oss ned med fuktige klær, blir det blir fort kaldt fordi vi da ikke produserer like mye varme og kroppen bruker mye energi på å tørke klærne våre.

Vi ønsker alltid å være mest mulig tørre, da det gjør det lettere å holde varmen. På samme måte foretrekker vi ofte et bad i vann for å raskt kjøle oss ned.

Vi mister fortere varmen der blodårene ligger tett inntil huden, som hender, føtter, hode og hals. For å forhindre stort varmetap i beina hvis vi skal gå på snø og is, må vi derfor kle oss ekstra varmt på føttene. Er det mye vind, må vi ha vindtette klær og lue og votter for å beskytte kroppen.

Hvordan vi mister varme er avgjørende for hvordan vi kler oss.

Vi mister varme ved at

1) vi svetter – fordamping

2) kroppen avgir varme fordi energi vil stråle fra et varmt område (kroppen) til et kaldere område (lufta) – varmestråling

3) vi er i kontakt med noe som leder vekk varme (vann, snø, en kald stein, kald luft) – varmeledning

4) kroppen avgir varme til noe som er i bevegelse, typisk vind og rennende vann – strømming.

Her kan du lese mer om varmetap.

Klær og bærekraft

De aller fleste vil ha klær som er brukbare for friluftsliv i skapet hjemme, og trenger ikke å kjøpe noe nytt. Dette avhenger selvsagt av hvilken type tur du skal på. Det er viktig å tenke over hvilket utstyr vi trenger å kjøpe til oss selv, og hva vi kan låne når vi skal ut. For eksempel vil ikke så mange synes at det er kjekt å låne undertøy av andre, mens en varm genser, bukse eller sko er greit å låne.

Skal du være mye ute bør du tenke deg om hva du ønsker å investere i. Et innerlag mot kroppen, mellomlag og vanntett yttertøy samt sko vil være en god begynnelse. Alt dette finnes rimelig brukt. Finn.no er et godt sted å begynne. Mer om å låne, leie, eller kjøpe brukt.

Hva trenger du egentlig?

Produksjon av klær krever mye ressurser og er ikke spesielt bærekraftig. Reduksjon av antall plagg i klesskapet og å kjøpe brukt i stedet for nytt er derimot bærekraftig, fordi man da ikke behøver å produsere like mye klær.

1. Trenger du virkelig det du har tenkt å kjøpe?
2. Lån, bytt eller kjøp brukt.
3. Sjekk kvaliteten på klærne (billig er ofte, men ikke alltid, lavere kvalitet).
4. Velg bærekraftige materialer, syntetiske stoffer sprer mikroplast.
5. Reparer det du kan i stedet for å kaste og kjøpe nytt.
6. Resirkuler utslitte klær (Fretex og UFF tar imot klær).

‣

Mer om grønnere klesforbruk

Grønnere klesforbruk - Forbrukerrådet

Produksjon og forbruk av klær har stor innvirkning på miljøet. Ved å forlenge levetiden kan vi bidra til et mer bærekraftig forbruk. I EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet etter bolig, transport og mat. For å nå et mer bærekraftig forbruk av klær må vi få en mer miljøvennlig klesproduksjon med krav til kvalitet og design for lang levetid og et livssyklusperspektiv.

www.forbrukerradet.no

Tips til mer miljøvennlig turbekledning:

Slik kler du deg miljøvennlig på tur - Framtiden.no

Mektige naturopplevelser blir kanskje enda bedre når turklærene våre ikke er spekket med miljøgifter og påvirker klimaet minst mulig. Her er våre beste råd til deg som vil kle og utstyre deg mer miljøvennlig på tur. Ingen andre steder i verden selges det mer klær og utstyr til friluftsliv og sport enn her i landet.

www.framtiden.no

Ta vare på klær og tilbehør

Her finner du tips og triks til hvordan du kan fikse klær og tilbehør selv.

tavarepadetduhar.no

Tekst:

• Gina Wigestrand, Snuitide (2021)
• “Slik kler du deg i kulde fra topp til tå”: Christina Benjaminsen (2021) BY-NC-ND