Når vi skal kle oss for tur, tar vi utgangspunkt i vær, vind, temperatur og aktivitetsnivå, og kler oss etter flerlagsprinsippet: et lag med undertøy, ett eller flere mellomplagg, og ett ytterplagg. Flere lag med klær gir større mulighet til å fjerne et eller flere plagg, og på den måten tilpasse varme- og beskyttelsesbehovet etter forholdene. I tillegg vil det dannes luftlommer mellom klærne, noe som vil virke isolerende.
Innerst – absorberende/fukttransporterende lag
Det innerste laget – undertøyet – skal absorbere svetten og transportere fuktighet vekk fra kroppen. Klær av bomull egner seg dårlig, fordi absorberingsevnen er god, men fukttransporten dårlig. Med bomull innerst blir du fort våt av svette, og vått undertøy er ikke kjekt å gå med.
Syntetisk undertøy, eller superundertøy, har veldig god fukttransport og blir mindre våt enn ull. Det isolerer derimot dårlig når det er vått. Det finnes blandinger av ull og polyester, som gir gode fukttransporterende egenskaper, men disse lukter fort svette. Ull har ikke like god fukttransport som syntetisk undertøy, men holder på varmen selv om det er vått. Ull og syntetisk undertøy er derfor å anbefale.
Helsetrøyer er gode fordi de har mye hull, som skaper luftlommer og isolasjon, og svette transporteres videre til neste lag i stedet for å bli værende rett mot kroppen. Dette er spesielt viktig i kaldt vær. Trøyene finnes i syntetmateriele og ull.
Velg sokker som i hovedsak består av ull. Da lukter de mindre og holder lenger før du må bytte sokker. Det kan være lurt med noe polyester i sokkene slik at de er mer slitesterke og tåler mer.
Hvorfor ull?
En av de største fordelene med ull er at det har relativt god fukttransport og har god isoleringsevne også i våt tilstand. Grunnen er at ullfibrene ikke kollapser når de er våte og holder på mye luft. Luft er som kjent god isolasjon.
Ull er motstandsdyktig mot skitt og tåler derfor lenger bruk mellom hver vask enn andre fibre. Det lukter også mindre en polyesterbaserte tekstiler. Ulempen er at noe ullundertøy kan være litt stivt mot huden.
Mellom – varmeregulerende lag
Neste lag skal regulere varmen. Flere mellomlag kan være nødvendig om det er kaldt, spesielt hvis vi sitter i ro. Prinsippet er at flere tynne lag er bedre enn et tykt, det isolerer bedre og er lettere å regulere ved å ta av og på plagg. Mellomlaget skal også absorbere og transportere fukt videre vekk fra kroppen. Det kan være lurt å velge plagg som er lette å «lufte ut». Det er en stor fordel å kunne lufte i halsen ved for eksempel å ha et plagg med glidelås. I aktivitet er det ofte ikke nødvendig med mellomlag fordi kroppen produserer så mye varme. På tur med sekk eller pulk er det om å gjøre å «kle på seg så lite man tør» under jakken, for å ikke bli svett og våt med en gang. Også her står valget mellom ull og syntetiske materialer. En ulltrøye eller ulljakke varmer godt, men blir også fort våt.
Det er lurt å kunne trekke på seg et tørt mellomlag, eller skifte det innerste laget etter endt tur, for å ikke gå med vått tøy.
Ytterst – vindtett og vanntett lag
Det ytterste laget skal beskytte oss mot været. Vind, sol, snø og regn. Det er ofte vind i fjellet, og luft i bevegelse avkjøler oss hurtigere enn luft som står i ro. Jakke og bukse må være vindtette som et minimum. Samtidig er det en fordel at klærne ikke er helt tette, slik at fukt slipper ut. Her er bomullens egenskaper overlegen membramprodukter som goretex.
I minusgrader og klarvær kan membranplagg som gore tex byttes ut med bomull. Bomullsanorakk egner seg svært godt i kaldt klima. Den puster godt og har ofte en god hette med pelskrage som beskytter mot vær og vind.
I regn kommer derimot bomullsplagg til kort, da de blir fort våte og tørker dårlig. På vinteren, i kaldt klima, er klær av bomull gode, da de ikke blir våte så fort. Membranklær som goretex-jakker og -bukser har ofte gode lufteåpninger både under armer og langs beina, som kompenserer for at de ikke puster så godt.
Oljehyre er det eneste plagget som holder helt tett, men det puster til gjengjeld ikke i det hele tatt, og er derfor ikke å anbefale så lenge man er i aktivitet. En vanlig regnjakke vil fint gjøre nytten når det regner, man må ikke kjøpe den dyreste jakken i butikken når man går tur.
Hode, hals og hender er steder vi fort blir kalde, og bør beskyttes mot kulde og vind. Selv på sommeren må lue og votter være med på høyfjellet. Her er ull, spesielt på halsen, en god idé. Hvis det blåser mye og du må trekke halsen over ansiktet, vil den bli våt av all fukten vi puster ut. Ull vil føles mindre stivt og kaldt enn kunstfiber. Votter er bedre enn hansker fordi fingrene kan varme hverandre. Votter i flere lag, overtrekksvotter med tovet ullvott inni, er bedre enn vanlig foret vott. Disse vottene blir varmere (lag på lag-prinsippet) og er også lettere å regulere (du kan bruke kun én av vottene) og enklere å tørke om de blir våte.
Tekst:
- Gina Wigestrand, Snuitide (2021)
