Før turen

Som turleder er det ofte en rekke praktiske detaljer som skal ordnes i forkant av en tur, og jo tidligere du får oversikt over forventet vær, eller usikkerheten rundt været, jo bedre vil du være i stand til å forberede deltagerne på det de vil møte på turen.

Den beste og enkleste måten å skaffe informasjon om forventet vær på, er å følge med på internettprognoser lang tid i forkant, slik at du kan følge med på om varslene varierer fra dag til dag og fra nettsted til nettsted. I løpet av to–tre dager vil du ganske sikkert ha dannet deg et bilde av været du kan forvente på turen.

Er alle varslene enige, kan du sannsynligvis regne varselet som ganske sikkert. Er de uenige og skifter mye, er været usikkert, og du må vurdere om du skal ha ytterligere informasjon. Dette gjelder spesielt hvis været får innvirkning på det du skal ha med deg på turen (telt eller åpen himmel), eller om været kan bli så ille at turen skal avlyses eller flyttes.

Skal du reise til betjente hytter, kan det være et tips å snakke med folk på hyttene om forholdene og hvordan de tolker værvarslene. De har jo tross alt mer erfaring med været i området enn det du selv har. Ekstrainformasjon kan du få ved å ringe en meteorolog direkte. Dette er ofte en eller annen form for betalingstjeneste, så her må nytten vurderes opp mot behovet.

De mer avanserte kan prøve å gå inn i materien ved å kombinere kart og meteogrammer, for å prøve å danne seg et bilde av hva som gir regnet på lørdag? Er det regnbygene? Er det fronten til det store lavtrykket? Prøv også å tenke på «hva er mulig variasjon i været – hva skjer om lavtrykket går litt lenger sør eller nord? Blir det det samme været?».

Hva kan skje

Når du har oversikt over hva som kan forventes av vær – gjerne med ytterpunkter i ekstrem retning – må du tenke på hvordan det påvirker turen din. Kan været bli for dårlig til å gjennomføre turen? Om det er vinter: Hva gjør været med skredfaren? Hva gjør jeg hvis været blir slik? Kan varmen gi snøsmelting og flom? Har vi nok solkrem? Trenger vi teltet? Er det vits å reise så langt for en tur som sannsynligvis blir amputert av dårlig vær? Er det forsvarlig å dra?

Her er mange spørsmål, og de færreste av disse har et fasitsvar, men ved å tenke igjennom disse vil du være bedre forberedt på det dere vil møte underveis. Du kan hjelpe til på sikkerheten ved å avlyse, flytte turmål eller dato fordi været rett og slett er for dårlig der turen er planlagt. Vi drar ikke på padletur i havgapet om det er meldt vestlig sterk kuling – eller på en lang topptur i snøbyger, lite sikt og storm. Det er ikke nødvendig å avlyse en tur bare fordi det er meldt litt regn og vind, men det er viktig å vurdere de mest utsatte turene. Noen kontrollspørsmål kan være:

• Ville jeg reist på denne turen i privat regi i dette været?
• Ville jeg hatt med meg venner som har gått lite i fjellet før på den turen?

Følg med underveis

På tur er det ikke alltid enkelt å få med seg oppdatert værmelding. Du kan selvsagt oppdatere værinfoen via utallige mobiltjenester, men det krever mobildekning. Du kan komme langt ved å følge med på været rundt deg. Ta gjerne med en papirutskrift eller skjermbilde av meteogrammet og følg med på det. Legg merke til:

• Blåser vinden fra den retningen den skulle?
• Kommer endringen på de tidspunkt de er varslet?

Er det forskjeller, kan de skyldes at været kommer fortere eller senere enn forventet, eller at værsystemet går i andre retninger enn det modellene har foreslått. Om du vil, kan du prøve å tolke det du observerer i forhold til den informasjonen du har skaffet deg i forkant. Husk at det er først og fremst interessant om det er noe i det du ser som kan bety fare for turfølget.

Sommerbyger

Du har sikkert opplevd at værvarselet sier sol, og utenfor bøtter det ned med regn, eller det hagler på ruten. Sommeren er høysesong for kraftige byger, og nettopp byger er noe av det vanskeligste å varsle (Meteorologisk institutt, u.å. b).

En byge er et komplisert værsystem som kan utvikle seg raskt for så å gi fra seg intens nedbør lokalt (Meteorologisk institutt, u.å. b).

Vær derfor ekstra obs på byger om sommeren, særlig om ettermiddagen og kvelden (Dannevig et al., 2020).

Farlig vær

Nedenfor nevnes noen klassiske værfenomener som alle turvante vil kjenne igjen som potensielt ubehagelige eller farlige. Mye vær og fenomener er ikke nevnt av plasshensyn. For de interesserte har biblioteket og bokhandlere et godt utvalg.

Dårlig sikt

Dette er kanskje noe av det verste været å få på tur. Når tåkelokket senker seg over turfølget eller snødriften pisker i ansiktet, blir veien fram til målet straks mer utfordrende. Dårlig sikt i sommerfjellet henger ofte sammen med at nedbørsskyene er så lave at de legger seg nedpå fjellet. Dette er spesielt vanlig i forbindelse med varmfronter og i situasjoner med høytrykk og pålandsvind.

Vinterstid er det snøvær, gjerne kombinert med snødrift, som er de største årsakene til dårlig sikt. I fjellet er det spesielt vinden som gjør utfordringene vanskelige. Lettere snødrift starter rundt 6–7 m/s, men fra 10–12 m/s blir snødriften ofte såpass intens at det er vanskelig å snakke sammen eller å finne frem.

Se Beauforts skala for beskrivelse av vanlige vindforhold i vinterfjellet ved de forskjellige styrkegradene.

Regn og vind – kulde og avkjøling

«Det er greit at våt ull varmer – men hvor våt må den bli for at jeg skal bli varm?» Kombinasjonen av vann og vind gir en formidabel evne til å lede varme bort fra kroppen, og det er få ting som er så kaldt som å være gjennomvåt og kjenne vinden blåse gjennom klærne. I dag er det stort sett mulig å kle regnet ute. Husk at selv om det kan være behagelig å gå uten regntøy i småregnet nede i dalen, så kan situasjonen fort bli verre når dere skal opp på høyfjellet.

Sterk vinterkulde

Med gode klær og sko, jevn aktivitet og eventuelt ansiktsmasker er det knapt nok grenser for hvor kaldt vær det går an å gå på tur i. Men jo kaldere det blir, dess større blir kravet til disse faktorene, og det skal ofte ikke mange minutters stillstand før noen i turfølget får en hvit flekk på kinnet eller mister kontakten med en tå. Husk at når snørret fryser i nesen, da bikker det ca. -15°C. Når temperaturen kommer under minus 20, vil selv gode skisko ikke tåle mye stillstand før det blir kaldt. Og selvsagt – drar det på seg litt vind, blir fort den effektive temperaturen betydelig lavere.

Tekst:

• Martin Qvindesland Grønnevet, Turlederboka (2010)