Innhold
- «Hvordan er været nå?»
- Det store regnestykket
- Værvarsel fra internett
- Hvorfor varsler de forskjellig
- Styrker og svakheter ved automatisk værvarsling
«Hvordan er været nå?»
Meteorologens oppgave er kort sagt først å finne ut hvordan været er nå, for på den måten å kunne forutsi hvordan været blir. Heldigvis har vi utviklet oss litt fra Tobias i Kardemomme by sin «se ut på horisonten i kikkert»-metode. I dag har vi «øyne» i et finmasket observasjonsnett over hele jordkloden, og mangfoldige satellitter. All denne informasjonen gir et godt bilde av hvordan været har vært og hvordan det er nå. På korttidsvarsling, med et estimat for de neste to–seks timene, kan en komme veldig langt på denne måten. Vi kan se på en nedbørradar at «nå nærmer nedbøren seg – men kanskje rekker jeg hjem på sykkelen før regnet tar meg». Dette hjelper oss imidlertid ikke med å svare på om det blir fint skivær i Jotunheimen om fem–seks dager.
Det store regnestykket
Det har skjedd og skjer fortsatt en revolusjon innen moderne meteorologi. Vi kan beskrive værets oppførsel gjennom et sett fysiske lover. Og ved å skrive disse matematisk får vi en modell (et enormt regnestykke) som regner ut hvordan været oppfører seg. Mater vi dette regnestykket med alle observasjonene fra hele jordkloden, og dytter det hele inn i en superdatamaskin på størrelse med en selvbetjeningshytte får vi dermed forslag til hvordan været blir om ett minutt, en time, en dag eller ti dager. Resultatene av disse regnestykkene kalles numeriske prognoser, og det er dette som er «råvarene» som meteorologene bruker når de sier noe om været neste helg, eller skriver tekstvarslene sine. Det er samme typer resultater som du selv finner når du trykker på en værtjeneste på internett (yr.no, storm.no, weatherunderground, pent.no og så videre). Se figuren under for en skisse av prosessen.
Værvarsel fra internett
De numeriske prognosene inneholder en enorm mengde detaljert informasjon om en mengde atmosfæriske parametere som trykk, vind og fuktighet, temperatur i alle luftlag. Denne råvaren blir deretter brukt som kilde til å hente ut eller sette opp enda flere regnestykker for de værparametrene som vi som turledere er interessert i: Blir det regn? Hvor kommer vinden fra? Hvordan blir skydekket? Disse parametrene blir vist grafisk, gjerne i form av et meteogram, se figuren nedenfor.
Hvorfor varsler de forskjellig
Det finnes mange forskjellige regnemodeller, og selv om de blir bedre og bedre, kan ingen ennå gjenskape eller varsle været perfekt. Avhengig av hvilken modell, forutsetninger og beregning av parametrene som brukes, så vil alle kilder ha ulike styrker og svakheter. Når vi ser på værvarslene fra forskjellige kilder, opplever vi at de kan være forskjellige. Denne forskjellen kan tolkes som usikkerhet om hva været egentlig blir. Men vi kan på sikt lære oss eller erfare at i dette turområdet, med denne værtypen, så pleier værvarselet på denne nettsiden å være riktig. Automatiske værvarslingstjenester har imidlertid en rekke fellestrekk når det gjelder styrker og svakheter.
Styrker og svakheter ved automatisk værvarsling
Styrker | Svakheter |
Den generelle værutviklingen | |
Vind langs kysten | Vind over land, og kanskje spesielt i fjellet
◦ Varselet kan være 2–5 m/s under den reelle vindstyrken |
Trykk | Temperaturvarsel når det er klart og kaldt
◦ Varselet kan bomme 5–10 grader, ofte mer |
Nedbør og skyer fra større lavtrykk | Nedbør i bygesituasjoner
◦ Lokale ettermiddagsbyger er ofte varslet, men modellen kan ikke si om det treffer akkurat ditt klatrefelt eller nabofjellet |
Du kan lese mer om værvarsling på Store norske leksikon.
Om været
Tekst:
- Martin Qvindesland Grønnevet, Turlederboka (2010)