Innhold
Uttrykk som stille før stormen og nå braker det løs har begge sine utspring i været. Mange har sikkert opplevd at vinden løyer eller forsvinner og det noen ganger kan bli nesten «trykkende» før uværet bryter løs.
Vi kan si en del om været ved å følge med på vind og skyer. Det er også flere gamle værtegn det er hold i. Verdt å merke seg er likevel at værtegn kun har begrenset gyldighet. De kan ikke spå været langt frem i tid (Andersen og Pedersen, 2013).
Vind
I Norge er mange værtegn knyttet til at værsystemer oftest kommer fra vest. Endringer i skydekket i vest kan altså si noe om hvordan været trolig blir det nærmeste døgnet (Andersen og Pedersen, 2013).
Vindretninger bestemmes ut fra hvor vinden blåser fra. Nordavind kommer fra nord og blåser sørover, sønnavind motsatt.
Vestavind
- Østlandet: Bra vær og sol
- Vestlandet til Nord-Norge: Dårlig vær og nedbør
Østlandet ligger i le for Langfjella, som er fjellrekken som skiller øst og vest sør for Trondheim. Dermed får de ofte pent vær når vinden kommer fra vest.
Øst-Finnmark kan også få bra vær når det er vestavind med fralandseffekt. Da blåser nemlig vinden fra Finnmark og ut i Barentshavet.
(Pedersen, 2012)
Østavind
- Østlandet: Dårlig vær og nedbør
- Vestlandet og Nord-Norge: Bra vær og sol
Østavind virker i hovedsak motsatt som vestavind.
(Pedersen, 2012)
Nordavind
- Sør– og Østlandet: Bra vær og sol
- Midt-Norge og Nord-Norge: Nedbør
- Vestlandet: En del vind langs kysten
Østandet ligger mye i le for de vestlige og nordlige vindretningene, dermed blir det godt vær.
Vind fra nordvest gir pålandsvind og nedbør i Midt-Norge og nordlige fjellområder.
(Pedersen, 2012)
Sønnavind
- Sør- og Østlandet: Grått, mulighet for nedbør
- Vestlandet: Ofte nedbør, men nedbøren fordeler seg mer i ytre strøk og ikke så langt inn i landet.
- Nord-Norge: Bra vær
Med sønnavinden, altså vind ifra sør, beveger det seg et lavtrykk fra Storbritannia. Nedbørsskyer blåser så innover mot Sør- og Østlandet.
Sørøstlig vind gir ofte bra vær i ytre strøk i Nord-Norge.
(Pedersen, 2012)
Pålandsvind
- Skyer og muligheter for nedbør
Vind fra sjøen og mot land kalles pålandsvind.
Det er mye fuktig luft over havet. Når vinden møter land skal den heves, og da dannes det skyer. På sommeren kan det også komme en del lokal tåke fra havet når det er pålandsvind (Pedersen, 2012).
På vinteren blir været mildt om det er pålandsvind, om sommeren blir det kjølig.
Fralandsvind
- Pent vær
Vind som blåser fra land og mot sjøen kalles fralandsvind.
Fordi vinden blåser fra land, får vi ikke fuktigheten inn fra havet. Det gjør lufta tørr og minsker sjansene for nedbør (Pedersen, 2012).
Skyer
Skyer sier også noe om hvilket vær det blir. Lave skyer som tåkeskyer og bygeskyer gir nedbør og vått vær. Det finnes også nedbørsskyer i det mellomste skylaget, som nimbostratus – på norsk kalles de nedbørsskylag. I det øverste skylaget finner vi fjærskyer og makrellskyer (Velle og Gjelten, 2022). Makrellskyer varsler godvær, mens fjærskyer kan tyde på værskifte (Skolelaboratoriet i realfag, u.å.).
For mer informasjon om skyer og hvilket vær de varsler, besøk Miljølæres skyatlas.
Værtegn
Ved å følge med på været mens du er ute kan du legge merke til blant annet forandringer på himmelen, vindforhold, lysbrytning og nedbør. Kanskje blir skyene plutselig faretruende mørke? Kommer skodda sigende, eller begynner det å føyke snø fra fjelltoppene? I gamle dager var det egne observasjoner vi måtte stole på, for da fantes det ikke værmelding. Det var derfor et poeng å se etter tegn på værskifte.
Her omtales noen av de gamle værtegnene, med forklaring på hvorfor de fungerer. Det er verdt å merke seg at værtegnene sier noe om vær som skjer i nær fremtid, høyst ett døgn etter observasjonene er gjort.
Om været
Tekst:
- “Naturens værvarsler”: Gina Wigestrand, Snuitide (2022)