Innhold
Uttrykk som stille før stormen og nå braker det løs har begge sine utspring i været. Mange har sikkert opplevd at vinden løyer eller forsvinner og det noen ganger kan bli nesten «trykkende» før uværet bryter løs.
Vi kan si en del om været ved å følge med på vind og skyer. Det er også flere gamle værtegn det er hold i. Verdt å merke seg er likevel at værtegn kun har begrenset gyldighet. De kan ikke spå været langt frem i tid (Andersen og Pedersen, 2013).
Vind
I Norge er mange værtegn knyttet til at værsystemer oftest kommer fra vest. Endringer i skydekket i vest kan altså si noe om hvordan været trolig blir det nærmeste døgnet (Andersen og Pedersen, 2013).
Vindretninger bestemmes ut fra hvor vinden blåser fra. Nordavind kommer fra nord og blåser sørover, sønnavind motsatt.
Vestavind
- Østlandet: Bra vær og sol
- Vestlandet til Nord-Norge: Dårlig vær og nedbør
Østlandet ligger i le for Langfjella, som er fjellrekken som skiller øst og vest sør for Trondheim. Dermed får de ofte pent vær når vinden kommer fra vest.
Øst-Finnmark kan også få bra vær når det er vestavind med fralandseffekt. Da blåser nemlig vinden fra Finnmark og ut i Barentshavet.
(Pedersen, 2012)
Østavind
- Østlandet: Dårlig vær og nedbør
- Vestlandet og Nord-Norge: Bra vær og sol
Østavind virker i hovedsak motsatt som vestavind.
(Pedersen, 2012)
Nordavind
- Sør– og Østlandet: Bra vær og sol
- Midt-Norge og Nord-Norge: Nedbør
- Vestlandet: En del vind langs kysten
Østandet ligger mye i le for de vestlige og nordlige vindretningene, dermed blir det godt vær.
Vind fra nordvest gir pålandsvind og nedbør i Midt-Norge og nordlige fjellområder.
(Pedersen, 2012)
Sønnavind
- Sør- og Østlandet: Grått, mulighet for nedbør
- Vestlandet: Ofte nedbør, men nedbøren fordeler seg mer i ytre strøk og ikke så langt inn i landet.
- Nord-Norge: Bra vær
Med sønnavinden, altså vind ifra sør, beveger det seg et lavtrykk fra Storbritannia. Nedbørsskyer blåser så innover mot Sør- og Østlandet.
Sørøstlig vind gir ofte bra vær i ytre strøk i Nord-Norge.
(Pedersen, 2012)
Pålandsvind
- Skyer og muligheter for nedbør
Vind fra sjøen og mot land kalles pålandsvind.
Det er mye fuktig luft over havet. Når vinden møter land skal den heves, og da dannes det skyer. På sommeren kan det også komme en del lokal tåke fra havet når det er pålandsvind (Pedersen, 2012).
På vinteren blir været mildt om det er pålandsvind, om sommeren blir det kjølig.
Fralandsvind
- Pent vær
Vind som blåser fra land og mot sjøen kalles fralandsvind.
Fordi vinden blåser fra land, får vi ikke fuktigheten inn fra havet. Det gjør lufta tørr og minsker sjansene for nedbør (Pedersen, 2012).
Skyer
Skyer sier også noe om hvilket vær det blir. Lave skyer som tåkeskyer og bygeskyer gir nedbør og vått vær. Det finnes også nedbørsskyer i det mellomste skylaget, som nimbostratus – på norsk kalles de nedbørsskylag. I det øverste skylaget finner vi fjærskyer og makrellskyer (Velle og Gjelten, 2022). Makrellskyer varsler godvær, mens fjærskyer kan tyde på værskifte (Skolelaboratoriet i realfag, u.å.).
For mer informasjon om skyer og hvilket vær de varsler, besøk Miljølæres skyatlas.
Værtegn
Ved å følge med på været mens du er ute kan du legge merke til blant annet forandringer på himmelen, vindforhold, lysbrytning og nedbør. Kanskje blir skyene plutselig faretruende mørke? Kommer skodda sigende, eller begynner det å føyke snø fra fjelltoppene? I gamle dager var det egne observasjoner vi måtte stole på, for da fantes det ikke værmelding. Det var derfor et poeng å se etter tegn på værskifte.
Her omtales noen av de gamle værtegnene, med forklaring på hvorfor de fungerer. Det er verdt å merke seg at værtegnene sier noe om vær som skjer i nær fremtid, høyst ett døgn etter observasjonene er gjort.
”I dag du om sola ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting."
”Ring rundt månen varsler om værskifte, snø eller annen nedbør.”
Forklaringen går på at skysystemene, som stort sett beveger seg vest —> øst, først ses som et lag gjennomsiktige skyer som befinner seg høyt oppe i troposfæren. Skyene er dannet av ørsmå iskrystaller og lyset brytes når sola, eller månen, skinner gjennom dem. Det vanligste er en ring rundt sola, men også enkelte sterkt lysende «flekker» eller streker kan vises (Hodne, 2005).
Disse skyene er ofte ytterkant av et nedbørsområde og dermed et tidlig varsel om at skyene vil øke i mengde og det vil bli nedbør om alt fra noen timer til neste dag.
”Går sola ned i sekk, så er den neste dag vekk.”
”Når sola går ned i sekk, står ho opp i en bekk.”
Skylag som samler seg i vest, kan være ytterkanten av et nedbørsområde fra vest mot øst. I løpet av natt vil skyene bevege seg østover og vi våkner opp til overskyet vær eller nedbør (Hodne, 2005).
”Når sola skinner på vestansky, blir det regn før kvelden.”
Hvis sola ved soloppgang skinner på skyer som ligger i vest, kan det tyde på at det et en større mengde skyer som ligger samlet under horisonten. Skyene vil som regel blåse fra vest mot øst og snart fylle hele himmelen (Hodne, 2005).
«Når Oksen tek på seg sin hatt, blæs det innyver den heile natt»
Vindendring skjer ofte først høyere oppe på fjellet, da fjellområdene er mer utsatt og mindre skjermet enn lavlandet. Legger det seg en «hatt» over en fjelltopp, er det et tegn på at det er fuktig luft i høyere luftlag. Øker skymengden, slik at hatten vokser og kanskje blir et sammenhengende skylag, kan dette tyde på at et nedbørområde er på vei (Hodne, 2005).
“Morgen rød gir aften bløt, aften rød gir morgen søt.”
”Morgon rø pissar i hø.” ”Mårå rø` gjør eftassnø.”
En lav sol nær eller under horisonten farger skyene høyere opp på himmelen røde. Sprekker skyene opp i vest slik at sola skinner gjennom, tyder det på at skydekket er i ferd med å løse seg opp. Rød soloppgang kan bety at det er i ferd med å skye over og nedbør er på vei (Hodne, 2005).
Det er sol og måne som sørger for høyvann og lavvann. Men siden lufttrykket også påvirker havnivået, gir lavt lufttrykk høyere vannstand enn normalt. Et annet ord for stor flo er stormflo og dette opptrer ofte samtidig med uvær. Noen ganger kan stor flo også opptre i forkant av uvær, på samme måte som høytrykk kan gi stor fjære i forkant av godvær. Høytrykk varer ofte lengre, så godværsvarselet har lengre gyldighet enn uværsvarselet (Hodne, 2005).
«Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær.» Det er kun siste del av værtegnet som stemmer. Svaler jakter på insekter, og insektene går i dekning når det er nedbør. Øker fuktigheten i et luftlag, vil insektene søke til et tørrere luftlag, som regel i lavere høyde (Hodne, 2005).
”Tar kyrne (sauene, geitene) vegen mot fjellet, blir det godt vær. Men søker de mot heimemarka, blir det ruskevær.”
Værendringer kommer ofte tidligere i høyfjellet enn i lavlandet. Dyra vil derfor trekke ned fra fjellet for å få le fra økende vind. Andre del av værtegnet har ikke så mye verdi til varslingsformål, da det allerede er bra vær i lavlandet når dyra beveger seg oppover igjen (Hodne, 2005).
På Østlandet skjermer Langfjella mesteparten av skysystemene fra vest. Derfor må nedbør komme fra sør og øst. Vind fra sør har oftest høyere temperatur enn østavind. Nedbør fra sør gir derfor som oftest regn, og ikke snø. Vind fra øst kommer fra Sverige eller Russland og ofte være kald og muligheten for snø er stor (Hodne, 2005).
Om høsten avkjøles lufta veldig på klare netter. Da “renner” kulden ned i dalbunnen. Ved stor temperaturforskjell kan det dannes tåke der fuktighetskildene, i mange tilfeller elva, befinner seg. På dagen vil sola varme opp bakken og lufta og tåken løser seg som regel opp. Seinhøstes kan det være vanskelig for sola å varme nok til at all tåka forsvinner (Hodne, 2005).
Om været
Tekst:
- “Naturens værvarsler”: Gina Wigestrand, Snuitide (2022)
