Norges orienteringsforbund har gjennom o-skolen og aktivitetsbanken laget en rekke opplegg som gjør det enkelt å øve på orientering. Her lenkes det til aktuelle undervisningsopplegg samt tips og triks for å gjøre undervisning i orientering enklere.
Nederst presenteres forslag til konkretiseringer av kompetansemål under "Hva skal du lære", samt aktuelle kompetansemål i ulike fag og trinn.
Opplæringsmateriell
Bruk gjerne o-skolens powerpoint i undervisning om kart og kompass.
På YouTube ligger en spilleliste fra Norges orienteringsforbund med korte filmer om temaet "Lær orientering".
Det er også laget et e-læringsopplegg for orientering som går igjennom alt fra kart og kartdetaljer til hva man bør huske på når man er ute og løper. Her får man mange gode tips.
Norges orienteringsforbund har også laget "o-skole-sekken" og faste orienteringsposter som kan kjøpes i idrettsbutikken.
Kart og kartgrunnlag
På skoleorienterings sider finnes en rekke ferdige orienteringskart. Finner du ikke kart over områder nær din skole, kan du gå på mapant og lage eget kartutsnitt over området du ønsker.
Det finnes også en del ferdige løyper på APPen UsynligO.
Praktiske oppgaver
- Tegn eget kart (1-3 timer)
- Still opp i himmelretningene basert på grader (5 min)
- Finn middagen (eller andre gjenstander) (20-40 min)
- Gjett størrelsen, avstanden, høyden og lignende i terrenget (5-15 min)
- Finn navnet, høyden og vis stedet på kartet
- Planlegg dagstur med etapper og planlegg for dårlig vær med SARTTO
- Krysspeiling
- Hvor er vi?
- Hvor skal vi?
Sett opp et start- og sluttpunkt for en kort tur på noen få km. Enten i lett terreng eller på umerket/utydelig sti i terreng med litt variasjon. Det bør helst væreikke være mulig å se målet fra starten av løypa.
Gi elevene start- og sluttpunkt. Deretter får de 10-15 minutter til å tegne sitt eget kart for turen de skal gå på et hvitt A4 ark. De har selvsagt lov å se på vanlig kart når de tegner av.
Med passe avstand for eksempel 5 minutter starter deltakerne på tur alene med eget tegnet kart.
Pakk lett sekk og legg vanlig kart og kompass med i sekken. Lærer går enten i forveien eller i midten og følger litt med. Det er perfekt om sluttpunkt ikke er på en helt åpenbar plass som for eksempel ved enden av et vann eller på en topp eller lignende. Midt i en bakke på en bestemt høydekote med et lite søkk er perfekt.
En og en deltaker får utdelt grader, for eksempel 276 grader. Dette kan godt gjøres første gang ved at én person representerer nord, så må de andre innrette seg i forhold til “nord”personen. Tanken plasserer seg selv omtrent der de tror at de burde stått om de var en del av en gradskive på et kompass.
Dette kan godt gjøres første gang ved at én person representerer nord, så må de andre innrette seg i forhold til “nord”personen.
Oppgaven kan gjennomføres underveis på tur eller mellom andre ting, for å minne alle på å huske himmelretning. Oppgaven kan fint gjøres uten en person som representerer nord, husk da å ha et fysisk punkt som representerer midten i sirkelen.
Alle starter samlet fra ett punkt, for eksempel et bord ute. Her får gruppene hver sin kompasskurs utdelt og antall meter de skal gå. For eksempel 45 grader, 50 meter. På stedet de skal finne kan det gjerne ligge noe de skal finne, som ingredienser til middagen. Gjenstandene skal ikke være lett synlig, det er et poeng å ikke kunne se de på avstand.
Se på små og store formasjoner underveis. Et lite vann, en pytt, en høyde, en kolle. Hva er avstanden bort til den stupbratte fjellveggen fra der vi står nå? Hvor bredt er vannet? Hvor langt er vannet? Hvor høy er en bratt fjellvegg? Se først i terrenget og sjekk deretter med kartet. Dette er fine oppgaver å gi underveis der det dukker opp ting eller i pauser.
En topp, et vann, eller en liten bu. Hva er navnet på dalen? Hva er høyden på den toppen? Hva heter vannet som ligger der? Den svingen vi ser på bekken, hvor er den på kartet? Det bratte berget der borte, hvor er det? Alt som gjør at man må se mellom terreng og kart.
Gjør oppgavene mer og mer detaljert i takt med at elevene mestrer kartlesing bedre. Varier spørsmålene med både nære bekker og fjell i horisonten.
Mer om Rutevalg og SARTTO
Stå på et sted med god sikt til ulike terrengformasjoner store og små, gjerne en del veldig tydelige og entydige.
Krysspeil først uten kart og overfør til kart. To eller tre punkter, trekk strek.
Mer om Krysspeiling
Hvor er vi nå? Så enkelt. Vis hvor vi er nå. Gjentas kontinuerlig til folk husker å huske hvor de er og sjekke kartet ofte nok til å være sikre hele veien.
Beskriv med ord hvor vi skal gå den neste halvtimen, timen. Hva møter vi på? Hva ser vi? På hvilken side kommer vannet, bekken, høyden? Hvordan vet vi at vi skal stoppe? Hvordan vet vi at vi har gått rett eller feil?
Aktuelle undervisningsopplegg fra aktivitetsbanken.no
Klikk på overskriftene for å komme direkte til aktivitetsopplegget.
Rapport-orientering
Øvelse der eleven skal orientere etter kart og finne frem til postene som er markert på kartet. Postene markeres ikke i terrenget, og man bør derfor velge tydelige detaljer som stikryss, gjerde, stein eller lignende.
Bruk av kompass
Kort instruksjonsfilm som viser grunnleggende bruk av ulike typer kompass i orientering.
Kompasstrening
Eleven øver på kompasskurs.
Klikk her for mer informasjon om å ta ut kompasskurs.
Kompasskurs (for litt viderekomne)
Eleven må følge en nøyaktig kompasskurs for å komme til riktig post.
Klikk her for mer informasjon om å ta ut kompasskurs.
Karttegnstafett
Eleven lærer karttegn og får trent sine motoriske ferdigheter i en fartsfylt og spennende lek.
Veivalg
Øvelse der eleven må vurdere ulike veivalg bl.a. ut ifra vanskelighetsgrad, avstand og fremkommelighet.
Historisk-O 2
Denne øvelsen passer fint for en aktivitetsdag der man kombinerer orientering og historie.
Finn veivalg
Gymsalaktivitet der eleven øver på å finne veivalg.
Labyrint-orientering
Eleven øver på å orientere kartet.
Faste postmarkeringer
Her finner du en rekke tips til opplegg som du kan gjøre med faste poster. Man må ikke kjøpe disse postmarkeringene for å benytte seg av opplegget, men fordelen er at skiltene i aluminium holder seg bedre enn laminerte ark.
Hva skal du lære
Her listes det opp forslag til konkretiseringer i orientering med progresjon fra år til år. Disse kan justeres til aktivitet og mål for økta og perioden med orientering. Kompetansemål som omhandler orientering listes opp i aktuelle fag under.
Forslag til måloppnåelse VG1
- få erfaring med å orientere i ukjent og variert terreng med kompass
- få en introduksjon til kompasset og øve på kompasskurs
- forklare hvorfor det er nyttig å kunne bruke kart og kompass
- forklare hva målestokken på et kart forteller oss, og regne ut avstanden i virkeligheten når du har et kart med kjent målestokk
- forklare hva høydekurve og ekvidistanse er
- lese og kjenne igjen følgende karttegn på orienteringskart/turkart og i terrenget
- bygning
- vei
- sti
- skog
- myr
- vann
- bratt skrent
- dyrka mark
- forklare hvor nord på kartet er, og orientere kartet mot nord
- forklare hva som kan gjøre at kompasset kan vise feil retning.
Forslag til måloppnåelse VG2
- kunne orientere kartet etter terrenget, uten bruk av kompass
- bruke ledelinjer i terrenget for å finne frem til tydelige detaljer/poster
- vite hvordan kompasset fungerer
- kunne vise hvordan man tar ut en kompasskurs
- erfare og reflektere over tidsbruk fra ett punkt til et annet på og utenfor sti
- bruke følgende karttegn på orienteringskart/turkart for å kunne bestemme sin egen posisjon
- bygning
- vei
- sti
- skog
- myr
- vann
- bratt skrent
- dyrka mark
Forslag til måloppnåelse VG3
- kunne finne frem til tydelige detaljer/poster utenfor ledelinjer
- kunne kjenne igjen enkel høydeinformajon på kartet i terrenget
- kunne ta ut og følge kompasskurs
- kunne ta ut sikkert veivalg fra ett sted til et annet
- kjenne til de fleste karttegn i o-kart og turkart og kunne finne disse på kart og i terrenget
- bygning
- vei
- sti
- skog
- myr
- vann
- bratt skrent
- dyrka mark
- bekk
- Kunne gjøre greie for andre måter man kan orientere seg på (naturfenomen, GPS)
Kompetansemål som omhandler orientering
Fag | VG1 | VG2 | VG3 | Tverrfaglige temaer | Tags |
|---|---|---|---|---|---|
- bruke kart og digitale verktøy på ein måte som sikrar trygg ferdsel for seg sjølv og for andre - bruke lokale tradisjonar for ferdsel i naturen under vekslande årstider - bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å samarbeide og bidra til å gjere andre gode i aktivitet og samspel | - planleggje og gjennomføre uteaktivitetar til ulike årstider, der formålet er å ha gode naturopplevingar - praktisere berekraftig ferdsel i naturen og kunne gjennomføre friluftsliv i nærområdet | - planleggje og gjennomføre uteaktivitetar og friluftsliv i nærområdet - samarbeide om å løyse praktiske oppgåver i eit læringsfellesskap og ut frå øving og aktivitet reflektere over korleis eigen medverknad kan påverke andre | Folkehelse og livsmeistring I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å fremje god psykisk og fysisk helse og gi elevane verktøy til å ta ansvarlege livsval. Faget skal fremje eit positivt sjølvbilete som kan gi elevane ein trygg identitet. Faget skal medverke til at elevane får kunnskap om ulike perspektiv på bevegelsesaktivitetar og helse. Elevane skal òg lære å forvalte helse som ressurs på ein måte som gagnar den enkelte, og lære å ta val som er gode for eiga og andre si helse gjennom livet. Demokrati og medborgarskap I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å fremje evne til samspel i aktivitetar og refleksjon over kva eiga deltaking og eigen innsats inneber for samspel og læring i faget. Faget skal medverke til at elevane får kunnskap om og forståing av demokratiske verdiar og spelereglar gjennom medverknad og medansvar i deltaking og samarbeid. Faget skal òg gi rom for å øve opp kritisk tenking og lære å handtere meiningsbrytingar og respektere usemje. Berekraftig utvikling I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om naturopplevingar med vekt på trygg og berekraftig ferdsel. Faget skal medverke til forståing for at vala den enkelte gjer, har betydning og konsekvensar for berekraftig utvikling og vern av livet på jorda både lokalt, regionalt og globalt. | ||
• utforske og gjennomføre aktiviteter og turer i nærmiljøet til ulike årstider • gjennomføre sikker ferdsel og praktisere et friluftsliv som tar hensyn til naturen | • planlegge og gjennomføre aktiviteter og turer i nærmiljøet selvstendig og i fellesskap • anvende førstehjelp og livreddende ferdigheter i forbindelse med det friluftslivet eleven utøver • utøve og reflektere over bærekraftig ferdsel i naturen • planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter og turer som veileder for en gruppe | Folkehelse og livsmestring I friluftsliv handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at ferdsel og opphold i naturen bidrar til og påvirker den fysiske helsen positivt. Gjennom å delta i friluftsliv kan elevene utvikle et sosialt fellesskap hvor de kan mestre utfordringer i naturen alene og sammen. Det kan igjen bidra til at de utvikler et positivt selvbilde og får styrket psykisk helse. Bærekraftig utvikling I friluftsliv handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle bevissthet om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet. Det handler også om å reflektere over ulike former for utmarksbruk i friluftsliv, og hvordan dette kan påvirke utøvelsen av lokalt friluftsliv, også knyttet til samisk kultur. Friluftsliv skal bidra til at elevene utvikler evne og vilje til å ta vare på miljøet, og det skal legge til rette for at elevene kan ferdes i naturen på en bærekraftig måte. | |||
- bruke redskaper, utstyr, mat og bekledning på en hensiktsmessig og sikker måte - planlegge og gjennomføre dagsopplegg hvor mestring av friluftslivaktiviteter står sentralt | - utvikle og anvende basisferdigheter i friluftsliv på en hensiktsmessig og bærekraftig måte | - reflektere over hvordan egen deltakelse i friluftsliv har betydning for samarbeid og fellesskap - vurdere utbyttet av turer og aktiviteter | Folkehelse og livsmestring I aktivitetslære handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å fremme god fysisk, psykisk og sosial helse. Faget skal bidra til at elevene utvikler interesse for og opplever gleder over fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Faget skal også bidra til at elevene opplever mestring og utvikler et positivt selvbilde. Gjennom faget skal elevene tilegne seg kunnskap og erfaring som kan bidra til at de ivaretar en god helse i framtiden. Bærekraftig utvikling I aktivitetslære handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å fremme en bærekraftig livsstil gjennom ulike aktiviteter, opphold og turer i naturen. Elevene får utviklet naturglede, respekt for naturen og miljøbevissthet. | ||
- orientere seg i naturen ved hjelp av tradisjonelle og moderne metoder og hjelpemidler |
Tekst
Gina Wigestrand, Snuitide (2022)