‣
‣
| Fag | VG1 | VG2 | VG3 | Tverrfaglige temaer | Tags |
|---|---|---|---|---|---|
• planlegge, gjennomføre og reflektere over turer med flere overnattinger i ulike naturmiljøer og til ulike årstider
• gjennomføre sikker ferdsel og praktisere et friluftsliv som tar hensyn til naturen
• reflektere over hvilken betydning friluftsliv kan ha for den enkelte | • planlegge og gjennomføre aktiviteter og turer i nærmiljøet selvstendig og i fellesskap
• planlegge, gjennomføre og vurdere turer med flere overnattinger i ulike naturmiljøer og til ulike årstider
• utøve og reflektere over bærekraftig ferdsel i naturen | Folkehelse og livsmestring
I friluftsliv handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at ferdsel og opphold i naturen bidrar til og påvirker den fysiske helsen positivt. Gjennom å delta i friluftsliv kan elevene utvikle et sosialt fellesskap hvor de kan mestre utfordringer i naturen alene og sammen. Det kan igjen bidra til at de utvikler et positivt selvbilde og får styrket psykisk helse.
Bærekraftig utvikling
I friluftsliv handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle bevissthet om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet. Det handler også om å reflektere over ulike former for utmarksbruk i friluftsliv, og hvordan dette kan påvirke utøvelsen av lokalt friluftsliv, også knyttet til samisk kultur. Friluftsliv skal bidra til at elevene utvikler evne og vilje til å ta vare på miljøet, og det skal legge til rette for at elevene kan ferdes i naturen på en bærekraftig måte. | |||
- bruke lokale tradisjonar for ferdsel i naturen under vekslande årstider
- bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å samarbeide og bidra til å gjere andre gode i aktivitet og samspel | - planleggje og gjennomføre uteaktivitetar til ulike årstider, der formålet er å ha gode naturopplevingar
- praktisere berekraftig ferdsel i naturen og kunne gjennomføre friluftsliv i nærområdet | - planleggje og gjennomføre uteaktivitetar og friluftsliv i nærområdet
- beskrive og drøfte samanhengar mellom bevegelse, kropp, trening og helse i samfunnet | Folkehelse og livsmeistring
I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å fremje god psykisk og fysisk helse og gi elevane verktøy til å ta ansvarlege livsval. Faget skal fremje eit positivt sjølvbilete som kan gi elevane ein trygg identitet. Faget skal medverke til at elevane får kunnskap om ulike perspektiv på bevegelsesaktivitetar og helse. Elevane skal òg lære å forvalte helse som ressurs på ein måte som gagnar den enkelte, og lære å ta val som er gode for eiga og andre si helse gjennom livet.
Demokrati og medborgarskap
I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å fremje evne til samspel i aktivitetar og refleksjon over kva eiga deltaking og eigen innsats inneber for samspel og læring i faget. Faget skal medverke til at elevane får kunnskap om og forståing av demokratiske verdiar og spelereglar gjennom medverknad og medansvar i deltaking og samarbeid. Faget skal òg gi rom for å øve opp kritisk tenking og lære å handtere meiningsbrytingar og respektere usemje.
Berekraftig utvikling
I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om naturopplevingar med vekt på trygg og berekraftig ferdsel. Faget skal medverke til forståing for at vala den enkelte gjer, har betydning og konsekvensar for berekraftig utvikling og vern av livet på jorda både lokalt, regionalt og globalt. | folkehelse og livsmestringDemokrati og medborgerskapBærekraftig utvikling | |
- planlegge og gjennomføre tur med og uten overnatting i ulike naturmiljøer
- planlegge og gjennomføre dagsopplegg hvor mestring av friluftslivaktiviteter står sentralt | - planlegge, gjennomføre og vurdere tur med og uten overnatting i ulike naturmiljøer og til ulike årstider, hvor naturopplevelsen står sentralt
- utvikle og anvende basisferdigheter i friluftsliv på en hensiktsmessig og bærekraftig måte | - planlegge, gjennomføre og vurdere turer med og uten overnatting i ulike naturmiljøer og til ulike årstider, hvor et bærekraftig friluftsliv er sentralt | Folkehelse og livsmestring
I aktivitetslære handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å fremme god fysisk, psykisk og sosial helse. Faget skal bidra til at elevene utvikler interesse for og opplever gleder over fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Faget skal også bidra til at elevene opplever mestring og utvikler et positivt selvbilde. Gjennom faget skal elevene tilegne seg kunnskap og erfaring som kan bidra til at de ivaretar en god helse i framtiden.
Bærekraftig utvikling
I aktivitetslære handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å fremme en bærekraftig livsstil gjennom ulike aktiviteter, opphold og turer i naturen. Elevene får utviklet naturglede, respekt for naturen og miljøbevissthet. | ||
- gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn
- presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn | - reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden
- gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv
- vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger | Folkehelse og livsmestring
I historiefaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene forståelse av at de er historieskapt og historieskapende. Dette skal bidra til at elevene kan forstå, påvirke og mestre sitt eget liv. Elevene skal se at fortiden og hvordan den blir framstilt, er med på å forme hvordan mennesker og samfunn oppfatter seg selv og andre. Dette har betydning for utviklingen av en trygg identitet. Innsikt i hvordan mennesker har vært med på å skape historie, gir elevene forståelse av at også de kan være med på å forme sin samtid og framtid. En slik forståelse kan være med på å gi mening til livet og motivere til gode verdivalg. Historiefaget handler om hvordan mennesker i fortiden håndterte sine livsbetingelser, og elevene skal utvikle historisk empati. Dette skal gi elevene et grunnlag for å utvikle respekt for andre og for å ta ansvarlige livsvalg.
Demokrati og medborgerskap
I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige. Elevene skal kunne se at demokratiet ikke har vært og ikke er en selvfølge, men en følge av valg mennesker har tatt, tar og vil ta i framtiden. Gjennom historiefaget trenes elevene til å se et mangfold av perspektiver og til å forstå at mennesker har ulike prioriteringer, holdninger og verdier i ulike kontekster. Historiefaget bidrar dermed til å gjøre elevene bevisste på hvilke muligheter de har til å være aktive medborgere.
Bærekraftig utvikling
I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen. Faget viser hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser. Historiefaget belyser også hvordan menneskelig aktivitet har endret livsvilkårene på jorda, samtidig som mennesket også har hatt evne til å løse problemer som har oppstått. Historiebevissthet gir elevene forståelse av at konsekvensene av egne valg blir andres historie. Dermed kan de også bli bevisste på sine egne muligheter til å bidra til et mer bærekraftig samfunn. | |||
- bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
- greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig
- skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige temaer | - reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
- skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst
- bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner | - bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner
- orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner | Folkehelse og livsmestring
I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.
Demokrati og medborgerskap
I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.
Bærekraftig utvikling
I norsk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt. Gjennom å møte fagets tekstmangfold, lese kritisk og delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. Faget norsk bidrar til å bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket. | ||
- drøfte aktuelle helse- og livsstilsspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder
| Folkehelse og livsmestring
I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv.
Demokrati og medborgerskap
I naturfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal få grunnlag for å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskap. Naturfag skal samtidig bidra til åpenhet for den erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskapen som samer har om naturen. Kompetanse i naturfag gir grunnlag for å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten, og er viktig for at elevene skal kunne være aktive medborgere og bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling.
Bærekraftig utvikling
I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte. | ||||
- utforske kva konsekvensar endringar i klima og arealutnytting kan ha for det biologiske mangfaldet, og drøfte tiltak for ei meir berekraftig forvaltning | - utforske ei biologisk problemstilling, analysere innsamla data, argumentere for val av metodar og drøfte resultat og funn
- drøfte korleis menneskeleg aktivitet påverkar krinsløpa, og utforske tiltak for å vareta dei | Folkehelse og livsmeistring
I biologi handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om få kunnskap om fysisk helse og kompetanse til å gjere kunnskapsbaserte val knytte til eiga helse. Det handlar òg om korleis sjukdommar og andre helseutfordringar i samfunnet kan førebyggjast og behandlast. Vidare handlar det om dei moglegheitene genteknologi og bioteknologi kan gi for folkehelsa. Dessutan handlar folkehelse og livsmeistring i biologi om at naturopplevingar òg har betydning for folkehelsa.
Berekraftig utvikling
I biologi handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om korleis klimaendringar og bruk av naturressursar påverkar økosystem og endrar livsvilkåra for organismane. Vidare handlar det om etiske dilemma knytta til korleis menneskeleg aktivitet påverkar det biologiske mangfaldet, og om korleis biologisk kompetanse kan bidra til ei meir berekraftig forvalting av naturen og naturressursane. | |||
- drøfte hvilken betydning idrettens egenverdi og nytteverdi har for individet og samfunnet
- vurdere medienes rolle i idretten
- reflektere over hvordan idretten kan bidra til miljøbevissthet og bærekraftig utvikling
- drøfte aktuelle idrettspolitiske temaer
forstå kilders pålitelighet og metoder for innhenting av informasjon | - drøfte hvilken betydning idrettens egenverdi og nytteverdi har for individet og samfunnet
- vurdere medienes rolle i idretten
- reflektere over hvordan idretten kan bidra til miljøbevissthet og bærekraftig utvikling
- drøfte aktuelle idrettspolitiske temaer
forstå kilders pålitelighet og metoder for innhenting av informasjon | Folkehelse og livsmestring
I idrett og samfunn handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes forståelse av hvilken betydning fysisk aktivitet har for individet og for samfunnet. Faget kan bidra til å utvikle elevenes forståelse av gode verdivalg og av medienes påvirkning, og det kan bidra til at elevene ser verdien av et samfunn der har vi kroppsidealer med rom for menneskelig mangfold. Med utgangspunkt i idretten skal elevene få kunnskap om hvem de er, og hvordan de kan mestre eget liv og egen helse.
Demokrati og medborgerskap
I idrett og samfunn handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om evnen til kritisk tenkning og evnen til å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Faget skal utvikle elevenes forståelse av temaet ved å stimulere elevene til å reflektere over idrettens oppbygning i lag og organisasjoner på alle nivåer. Faget kan gi kunnskap om og forståelse av hvilken virkning individets engasjement kan ha på utvikling i eget idrettslag, i idrettsorganisasjoner generelt, i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité spesielt, de samiske idrettsorganisasjonene, og i samfunnet for øvrig.
Bærekraftig utvikling
I idrett og samfunn handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å reflektere over idrettens forbruk på flere områder i samfunnet både lokalt, nasjonalt og globalt. Samfunnet vårt er avhengig av dugnad, og faget idrett og samfunn kan gi elevene den kunnskapen og den forståelsen de trenger for å delta i lokalt dugnadsbasert arbeid som er til nytte for samfunnet og i samsvar med grunnlaget for naturressurser. Faget kan bidra til at elevene ser sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold og hvordan menneskers levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt. | |||
- formulere og løyse problem ved hjelp av algoritmisk tenking, ulike problemløysingsstrategiar, digitale verktøy og programmering
- modellere situasjonar knytte til ulike tema, drøfte, presentere og forklare resultata og argumentere for om modellane er gyldige
- lese, hente ut og vurdere matematikk i relevante tekstar om ulike tema og presentere relevante berekningar og analysar av resultata | Demokrati og medborgarskap
I matematikk T handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å gi elevane høve til å utforske, modellere og analysere store data og talmateriale knytte til samfunnsliv. | ||||
- lese, hente ut og vurdere matematikk i tekstar om situasjonar frå lokalmiljøet, gjere berekningar knytte til dette og presentere og argumentere for resultata
- utforske korleis ulike premissar vil kunne påverke korleis matematiske problem frå samfunnsliv og arbeidsliv blir løyste
- modellere situasjonar knytte til tema frå samfunnsliv og arbeidsliv, presentere og argumentere for resultata og for når modellane er gyldige
- identifisere variable storleikar i ulike situasjonar og bruke dei til utforsking og generalisering
- tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
- tolke og bruke funksjonar i matematisk modellering og problemløysing
- planleggje, utføre og presentere sjølvstendig arbeid knytt til modellering og funksjonar innanfor samfunnsfaglege tema
- bruke digitale verktøy i utforsking og problemløysing knytt til eigenskapar ved funksjonar, og diskutere løysingane | - analysere og presentere funn i datasett frå lokalsamfunn og media | Folkehelse og livsmeistring
I matematikk P handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å gi elevane kompetanse i personleg økonomi. Gjennom faget skal elevane få forståing for matematiske representasjonar og modellar. Det vil hjelpe dei til å gjere ansvarlege livsval.
Demokrati og medborgarskap
I matematikk P handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å gi elevane høve til å utforske, modellere og analysere reelle datasett og talmateriale knytte til samfunnsliv. | |||
- lytte til, forstå og bruke akademisk språk i arbeid med egne muntlige og skriftlige tekster
- skrive ulike typer formelle og uformelle tekster, inkludert sammensatte, med struktur og sammenheng som beskriver, diskuterer, begrunner og reflekterer tilpasset formål, mottaker og situasjon
- diskutere og reflektere over form, innhold og virkemidler i engelskspråklige kulturelle uttrykksformer fra ulike medier, inkludert musikk, film og spill | Folkehelse og livsmestring
I engelsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig på engelsk. Dette legger grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker, erfaringer og meninger. Opplæringen kan gi nye perspektiver på ulike tenkesett og kommunikasjonsmønstre, og på egen og andres levemåte og livssituasjon. Å håndtere situasjoner som krever språk- og kulturkompetanse kan gi elevene mestringsfølelse og bidra til at de utvikler et positivt selvbilde og en trygg identitet.
Demokrati og medborgerskap
I engelsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes forståelse for at deres oppfatning av verden er kulturavhengig. Ved å lære engelsk kan elevene møte ulike samfunn og kulturer gjennom å kommunisere med andre over hele verden, uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn. Dette kan bidra til å åpne for flere måter å tolke verden på og være med på å skape nysgjerrighet og engasjement, og medvirke til å forebygge fordommer. | ||||
- identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet
- drøfte menneskeverd og naturens egenverdi i møte med teknologisk utvikling
- utforske og drøfte ideer om mennesket slik de kommer til uttrykk i ulike filosofiske tradisjoner | Folkehelse og livsmestring
I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å reise spørsmål om forholdet til egen identitet og hva som er et godt liv. Faget gir rom for å reflektere over verdien av gjensidig forståelse og betydningen av å sette egne grenser. Arbeid med etiske og eksistensielle spørsmål gir evne til å håndtere utfordrende spørsmål i eget liv, inkludert spørsmål som likestilling, kjønn og seksualitet.
Demokrati og medborgerskap
I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal utvikle evne til å ta andres perspektiv gjennom kunnskap om religioner og livssyn. Ved å invitere elevene til å drøfte utfordringer knyttet til ytringsfrihet og kommunikasjon i et mangfoldig samfunn bidrar faget til demokrati og medborgerskap. Gjennom å delta i etisk refleksjon blir elevene i stand til å problematisere makt og utenforskap og til å stille spørsmål ved gjengse normer.
Bærekraftig utvikling
I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utforske eksistensielle spørsmål og delta i etisk refleksjon over naturen og menneskets plass i den. Dette omfatter temaer som menneskehetens framtid og ressursbruk og hvilke perspektiver religioner og livssyn har på dette. |
Aldri før har flere brukt naturen til turer og rekreasjon. At flere bruker naturen, betyr likevel ikke at flere ønsker å ta vare på den, eller at de vet hva de skal gjøre for å ta vare på den. Her kan du fordype deg i oppgaver knyttet til nettopp bærekraft og friluftsliv.
Besseggen er et turmål som har mange besøkende i løpet av sommeren.
Her finner du oppgaver med ulik vinkling. Velg selv hvilke oppgaver du vil jobbe med.
Oppgave 1. Friluftsliv i nærmiljøet
Du skal planlegge en tur. Ta utgangspunkt i sida Turplanlegging.
- Planlegg enten en dagstur i nærmiljøet eller en tur med overnatting i nærmiljøet.
- Finn ut hvordan du kan gjennomføre turen med fokus på bærekraftig utvikling og hensynet til naturen. Hvordan kan du ta vare på naturen i det aktuelle nærmiljøet? Hvilke valg kan du ta i turplanlegginga som gjør turen mer bærekraftig?
- Lag en presentasjon med kart over området. Grei ut om hvilke forholdsregler du må ta, og om hvilket utstyr du vil ha med deg på turen. Begrunn alle valgene du tar.
Oppgave 2. Friluftsliv og karbonutslipp
Les gjennom hele oppgaven før du går i gang.
- Sammen med en god venn skal du på en tur til nærmiljøet eller til et høyfjellsområde. Ta utgangspunkt i sida Turplanlegging. Planlegg turen.
- Dere skal overnatte to netter og ha fokus på bærekraftig friluftsliv. Du skal se på alle valg og handlinger i forbindelse med en tur som fører til CO2utslipp, som reise, utstyr, overnatting og lignende.Hvordan kan dere gjennomføre en tur med minst mulig utslipp? Vurderingene du gjør her, er viktigere enn å finne ut av nøyaktig CO2utslipp.
- Lag enten en videopresentasjon eller en lysbildepresentasjon som inneholder informasjon om
- reisa: start og stopp, tidspunkt, vurderinger om valg av transportmiddel
- utstyr: hva dere trenger, begrunnelse for vagl av utstyr, hvordan skaffe utstyr dere ikke har fra før, vurderinger om materialvalg både med hensyn til miljøet og været
- kart: turmål, rutevalg og begrunnelse for valg av rute
Oppgave 3. Friluftsliv, populære turmål og sosiale medier
- Finn ett populært turmål som får mye oppmerksomhet i sosiale medier, som for eksempel Besseggen, Trolltunga, Preikestolen, Store Skagastølstind, Svolværgeita, Reinebringen, Ryten i Lofoten eller lignende.
- Hvilke mulige konsekvenser har denne oppmerksomheten i sosiale medier for klimaet og miljøet? Ta utgangspunkt i både karbonutslipp og hensynet til naturen i det aktuelle området. Diskuter om konsekvensene er positive eller negative. Se på
- reising
- utstyr
- slitasje på naturen og forsøpling
- Lag enten en videopresentasjon eller en lysbildepresentasjon. I presentasjonen skal du diskutere om oppmerksomheten de populære turmålene får, gir positive eller negative konsekvenser. Drøft begrepet bærekraftig utvikling i lys av dette.
Aktuelle lenker du kan bruke for å løse oppgavene
- Bua: Lån utstyr til sport og friluftsliv
- Framtiden i våre hender: Grønne og etiske klær
- Framtiden i våre hender: Klimagassutslippet fra ulike reisemåter
- NRK: Selfieturisme på Trolltunga
- Vårt Land: Alarmerende høyt karbonavtrykk (kronikk)
Tekst Cathrine Dunker Furuly og Ragnhild Kjeldsen, NDLA, (CC BY-SA)
‣
Filmkonsulentene (u.å.). Staycation [Videoklipp]. NDLA. Hentet fra: https://players.brightcove.net/4806596774001/BkLm8fT_default/index.html?videoId=6140398171001
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i friluftsliv (IDR07‑02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/idr07-02
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i kroppsøving (KRO01‑05). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/kro01-05
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i aktivitetslære (IDR01‑02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/idr01-02
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01‑06). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/nor01-06
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram (HIS01‑03). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/his01-03
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i naturfag (NAT01‑04). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/nat01-04
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i biologi (BIO01‑02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/bio01-02
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i idrett og samfunn (IDR03‑02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/idr03-02
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i matematikk fellesfag Vg1 teoretisk (matematikk T) (MAT09‑01). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/mat09-01
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i matematikk fellesfag Vg1 praktisk (matematikk P) (MAT08‑01). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/mat08-01
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i matematikk fellesfag 2P (MAT05‑04). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/mat05-04
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i engelsk (ENG01‑04). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/eng01-04
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i religion og etikk – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram (REL01‑02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/rel01-02
