Innhold
Bruk etablert bålplass dersom dette finnes. Pass på at det er god avstand til bygninger og vegetasjon. Husk at tørt gras lett tar fyr. Vurder vindforholdene og forviss deg om at det ikke er skogbrannfare.
Hvis du må etablere en ny bålplass, fjerner du vegetasjon og legger noen steiner i en ring. På den måten skader du ikke eksisterende vegetasjon, og steinringen gjør det enklere å begrense bålet så det ikke sprer seg til omgivelsene.
Husk å legge steiner og vegetasjon tilbake etter at du har slukket bålet.
Finn ved
Grove, tørre greiner er fin ved. Småkvist nederst på grantrær er god ved som du raskt får fyr på. Gamle tyristubber brenner godt. Det samme med never fra bjørka. Ta hensyn til biologisk mangfold i skogen. Tørre trær med reirhull lar vi stå. På mye brukte leirplasser kan det være lite ved å finne. Ta derfor med ved hjemmefra, med mindre du vet at du vil finne døde greiner og kvister.
Rund ved bør kløyves, da brenner den bedre. Ha trygt underlag, for eksempel en stubbe. Stå støtt med beina fra hverandre og hold avstand til turkameratene. La øksa gå i bane så den ikke treffer beina.
Gran og furu er best til å lage bål med, fordi nåletrær er bløte tresorter som er lett å få fyr på.
Harde tresorter som ask, eik bøk, lind og kristtorn brenner godt og lenge. Merk at det kan være vanskelig å tenne opp med disse tresortene fordi treverket er så kompakt.
NB! I verneområder er som regel plantelivet fredet. Det betyr at vi ikke kan plukke hverken levende eller døde trær og kvister.
Furua på bildet er et flott skue, og kan huse både fugler og insekter lenge etter sin død. Trær som dette lar vi stå i fred slik at også andre kan glede seg over de flotte treskulpturene.
Granskogen
- Her finnes det alltid brensel - tørrkvist eller døde nedfallstrær.
- Sag og øks til kutting av nedfallstrær, hender og kniv er nok til småved til kaffebålet.
- Deling av ved uten sag og øks: slå små trær/store greiner mot en stein eller hard trestamme.
- "Lett ved er god ved, tung ved er dårlig ved" (fordi det som regel er vått).
Furuskogen
- Masse døde kvister og trær.
- Se etter tyrived - død furuved som er gjennomtrengt av kvae/harpiks.
- Rotvelter, stubber, skadde deler av stammen er ofte god tyrived.
- Tørr furu brenner skikkelig bra - godt egnet som stokkvarme.
Fjellbjørkeskogen
Bjørk er den mest benyttede tresorten til leirbål, men dette har nok mer med den rike tilgangen til bjørk å gjøre, men enn at dette brenner best. Bjørken har ingen kjerneved, og mangler altså den tørreste delen innerst i stammen.
- Plukk barkefri bjørkekvist.
- Bark med mose tiltrekker seg fukt gir mer røyk enn glør.
- Sank tørr never til opptenning i oppholdsvær.
- Hvit never er best.
Snaufjellet
- Her er det ingen høyreist vegetasjon.
- Vier- og einerkratt brukes til båltenning her.
- Plukk smått og helst barkefritt.
Slukking
Bålet skal være slukket når du forlater bålplassen. Gå aldri fra et brennende bål. Sjekk at bålet er godt slukket. Ha på vann eller snø.
Sporløs ferdsel
Dersom du har etablert en ny bålplass, bør du fjerne den helt før du går så du etterlater minst mulig spor etter deg i naturen. Legg steiner og torv du har brukt, tilbake der du fant det. Ta med all søppel hjem.
Tekst
- Ragnhild Kjeldsen, Cathrine Dunker Furuly og Bjørn Erik Rolseth, NDLA (2019) (CC BY-SA), omarbeidet av Gina Wigestrand, Snuitide
