Stadig mer av Norge bygges ned, og de urørte områdene krymper. Heldigvis er det ennå mange fine steder i hele landet. I Finnmark kan du gå i dagesvis uten å se annet enn et reinsdyr her og der, og på Helgelandskysten kan du padle til tusen øyer, minst! Er du av typen som liker det bratt og luftig, er det nok av spisse tinder både i Jotunheimen og Lofoten. Men først og fremst bør du nyte de lokale turperlene rett ved der du bor.
Turområder i Norge
På ut.no finner du en god oversikt over ulike turområder i Norge.
Vernet natur
Natur kan vernes ut fra ulike formål. De fire viktigste verneformene er nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat og marine verneområder. Det finnes også noen spesielle og sjeldne verneformer som oftest samles i en egen gruppe for «Annet vern».
Norges første lov om naturfredning ble vedtatt i 1910. Den ble avløst av en ny i 1954. De fleste vernevedtak er fattet etter naturvernloven av 1970. I dag opprettes verneområder etter naturmangfoldloven, som kom i 2009.
Nasjonalparker
Nasjonalparker er store naturområder med særegne eller representative økosystemer. De kan også være landskap uten tyngre naturinngrep. De store verneområdene sikrer at samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og de er en viktig del av arbeidet med å hindre at planter og dyr blir utryddet.
Oversikt over nasjonalparkene i Norge
Landskapsvernområder
Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskaper med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskaper i aktiv bruk.
Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder. I noen landskapsvernområder er også bestemte deler av dyre- eller plantelivet vernet.
Naturreservater
Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi.
Marine verneområder
Marine verneområder opprettes for å beskytte marine verneverdier, eller slike verdier som er økologiske betingelser for arter som lever på land. Kriteriene for å opprette marine verneområder er felles med kriteriene for naturreservater.
I tillegg kan marine verneområder opprettes for å bevare særegne eller representative økosystemer uten tyngre naturinngrep. De kan også opprettes for å bevare økologiske funksjonsområder for en eller flere arter. Verneformålet kan gjelde enten sjøbunnen, vannsøylen eller overflaten, eller en kombinasjon av disse.
Annet vern
Mange verneområder er opprettet for å beskytte leveområdet til bestemte dyrearter eller planter. Da regnes arealet ofte for å være et økologisk funksjonsområde for en eller flere arter.
Noen eksempler på slike funksjonsområder er gyteområder, oppvekstområder, vandrings- og trekkruter, beiteområder, hiområder, myte- eller hårfellingsområde, spill- eller paringsområder og yngleområder. Slike verneområder kalles biotopvernområder.
I tidligere lovverk ble det brukt enda flere verneformer, som naturminner, flere typer av biotopvern og artsfredninger. Ved eventuelle revisjoner av verneforskriftene vil de bli vedtatt etter naturmangfoldloven og tilpasset verneformer som gjelder i dag.
Ferdsel i verneområder
Alle verneområdene har egne verneforskrifter, med regler om hvordan du kan ferdes i og bruke naturen. Reglene kan være ulike fra område til område, så sjekk alltid hva som gjelder der du skal på tur. Plantelivet i verneområder er som regel fredet. Det gjelder også døde busker og trær. På Miljødirektoratets sider kan du klikke deg inn på de aktuelle verneområdene på kartet og lese hvilke regler som gjelder:
Husk også at allemannsretten og reglene i friluftsloven gjelder i all utmark (også den som er vernet).
På tur i verneområdene
På Norgesnasjonalparker.no har de samlet de viktigste temaene som bør sjekkes ut før tur.
I verneområder, som i andre utmarksområder, kan du i utgangspunktet ferdes fritt både sommer og vinter. I noen verneområder er det spesielle ferdselsbegrensninger for å unngå å forstyrre dyrelivet når det er på sitt mest sårbare. Dette er typisk i hekke- og yngletiden på vår og sommer.
Fri ferdsel gjelder også på sjø, innsjøer og elver.
Ferdselsforbud
Enkelte områder som er vernet har ferdselsforbud hele eller deler av året. Sjekk hvilke steder det gjelder her:
Tekst
Miljødirektoratet (2022): “Norges verneområder” og “Ferdsel i verneområder”, bearbeidet av Gina Wigestrand