Stadig mer av Norge bygges ned, og de urørte områdene krymper. Heldigvis er det ennå mange fine steder i hele landet. I Finnmark kan du gå i dagesvis uten å se annet enn et reinsdyr her og der, og på Helgelandskysten kan du padle til tusen øyer, minst! Er du av typen som liker det bratt og luftig, er det nok av spisse tinder både i Jotunheimen og Lofoten. Men først og fremst bør du nyte de lokale turperlene rett ved der du bor.
Forslag til konkretisering av kompetansemål er skrevet av Gina Wigestrand, redaktør av Snuitide. Dette er ment som en hjelp til å tydeliggjøre hva kompetansemålene rommer innen de ulike temaene. Lærere står fritt til å bruke disse eller lage sine egne.
Turområder i Norge
På ut.no finner du en god oversikt over ulike turområder i Norge.
Vernet natur
Natur kan vernes ut fra ulike formål. De fire viktigste verneformene er nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat og marine verneområder. Det finnes også noen spesielle og sjeldne verneformer som oftest samles i en egen gruppe for «Annet vern».
Norges første lov om naturfredning ble vedtatt i 1910. Den ble avløst av en ny i 1954. De fleste vernevedtak er fattet etter naturvernloven av 1970. I dag opprettes verneområder etter naturmangfoldloven, som kom i 2009.
Nasjonalparker
Nasjonalparker er store naturområder med særegne eller representative økosystemer. De kan også være landskap uten tyngre naturinngrep. De store verneområdene sikrer at samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og de er en viktig del av arbeidet med å hindre at planter og dyr blir utryddet.
Landskapsvernområder
Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskaper med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskaper i aktiv bruk.
Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder. I noen landskapsvernområder er også bestemte deler av dyre- eller plantelivet vernet.
Naturreservater
Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi.
Marine verneområder
Marine verneområder opprettes for å beskytte marine verneverdier, eller slike verdier som er økologiske betingelser for arter som lever på land. Kriteriene for å opprette marine verneområder er felles med kriteriene for naturreservater.
I tillegg kan marine verneområder opprettes for å bevare særegne eller representative økosystemer uten tyngre naturinngrep. De kan også opprettes for å bevare økologiske funksjonsområder for en eller flere arter. Verneformålet kan gjelde enten sjøbunnen, vannsøylen eller overflaten, eller en kombinasjon av disse.
Annet vern
Mange verneområder er opprettet for å beskytte leveområdet til bestemte dyrearter eller planter. Da regnes arealet ofte for å være et økologisk funksjonsområde for en eller flere arter.
Noen eksempler på slike funksjonsområder er gyteområder, oppvekstområder, vandrings- og trekkruter, beiteområder, hiområder, myte- eller hårfellingsområde, spill- eller paringsområder og yngleområder. Slike verneområder kalles biotopvernområder.
I tidligere lovverk ble det brukt enda flere verneformer, som naturminner, flere typer av biotopvern og artsfredninger. Ved eventuelle revisjoner av verneforskriftene vil de bli vedtatt etter naturmangfoldloven og tilpasset verneformer som gjelder i dag.
Ferdsel i verneområder
Alle verneområdene har egne verneforskrifter, med regler om hvordan du kan ferdes i og bruke naturen. Reglene kan være ulike fra område til område, så sjekk alltid hva som gjelder der du skal på tur. Plantelivet i verneområder er som regel fredet. Det gjelder også døde busker og trær. På Miljødirektoratets sider kan du klikke deg inn på de aktuelle verneområdene på kartet og lese hvilke regler som gjelder:
Husk også at allemannsretten og reglene i friluftsloven gjelder i all utmark (også den som er vernet).
På tur i verneområdene
På Norgesnasjonalparker.no har de samlet de viktigste temaene som bør sjekkes ut før tur.
I verneområder, som i andre utmarksområder, kan du i utgangspunktet ferdes fritt både sommer og vinter. I noen verneområder er det spesielle ferdselsbegrensninger for å unngå å forstyrre dyrelivet når det er på sitt mest sårbare. Dette er typisk i hekke- og yngletiden på vår og sommer.
Fri ferdsel gjelder også på sjø, innsjøer og elver.
Bålbrenning
I noen verneområder kan bålbrenning være forbudt utover det generelle bålforbudet etter friluftsloven, fra 15. april til 15. september.
Dette skyldes at landskapet og vegetasjonen er vernet mot ødeleggelse. Bålbrenning setter spor i underlaget og kan for eksempel skade vegetasjonen eller føre til at svaberg og fjell sprekker opp.
Sanking av trær og greiner
I de fleste verneområder er plantelivet vernet. Det kan derfor være forbudt å kappe og knekke trær og greiner til ved, bygging av gapahuk eller andre formål. Dette gjelder både friske og døde trær og busker.
Døde greiner og trær er leveområder for mange sjeldne insekter og sopp og er ofte en viktig grunn til at området er vernet. Til bålet kan du ta med egen ved og plukke mindre kvister fra bakken.
Forstyrrelse av dyrelivet
I de fleste verneområder er dyrelivet fredet mot ødeleggelse og forstyrrelser. Dette gjelder uansett om området har et spesifikt ferdselsforbud eller ikke.
Våren og sommeren er hekke- eller yngletid for mange arter. I denne perioden er de særlig sårbare for forstyrrelser, og vi må vise ekstra hensyn.
For noen arter er ro i denne perioden så viktig at det er innført et ferdselsforbud i deres leveområder. Det betyr at det i denne perioden ikke er lov å ferdes i dette området. Verneforskriften angir om det er et ferdselsforbud i området eller ikke.
Hund
I noen verneområder kan det være utvidet båndtvang utover den ordinære båndtvangen fra 1. april til og med 20. august. Det kan være i hele eller deler av året.
Årsaken til dette er fare for forstyrrelse av dyrelivet, for eksempel i kalvingstiden for villrein eller fordi området er et viktig leveområde for fugl i hele eller deler av året.
Sykkel
Sykling i verneområder er kun tillatt på enkelte stier og veier. Elsykkel regnes som motorferdsel i verneområder og er ikke tillatt.
Telting
I noen verneområder er det forbud mot telting i hele eller deler av verneområder. Telting og aktivitet rundt leirplass kan, selv i lite omfang, skade vegetasjon som er særlig sårbar for slitasje, og kan gjøre stor skade på plantelivet.
På denne måten unngår vi at vi ødelegger sjeldne og truede plantearter.
Droner
I en del av verneområdene våre er all droneflyvning forbudt. I resten av verneområdene kan droneflyvning være forbudt avhengig av tid og bruk. Dette skyldes at dronene kan forstyrre dyrelivet og andre som ferdes i verneområdet.
Det er viktig å sjekke hva som gjelder her i akkurat det området du ferdes i.
Kulturminner
I verneområdene er også kulturminner vernet mot ødeleggelse. Dette gjelder automatisk fredede kulturminner i tråd med kulturminneloven (som er kulturminner eldre enn år 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år).
I tillegg kan nyere tids kulturminner som viser til verneområdets historiske bruk være vernet. Vis hensyn og ikke flytt på eller ta med deg løse kulturminner, som for eksempel varder eller kvernsteiner.
Motorisert ferdsel
Motorferdsel er forbudt i de aller fleste av verneområdene våre. Dette gjelder alle typer kjøretøy med motor, inkludert elsykkel.
I verneområder ved sjøen kan det være tillatt å bruke motorbåt og/eller vannscooter, men sjekk alltid hvilke regler som gjelder dit du skal.
Sopp, bær og planter
I mange verneområder er alle planter vernet, men det er fortsatt tillatt å plukke bær og spiselig sopp til eget bruk.
Ferdselsforbud
Enkelte områder som er vernet har ferdselsforbud hele eller deler av året. Sjekk hvilke steder det gjelder her:
Tekst
Miljødirektoratet (2022): “Norges verneområder” og “Ferdsel i verneområder”, bearbeidet av Gina Wigestrand
Miljødirektoratet (2019, 12. februar) Norges verneområder. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vernet-natur/norges-verneomrader/
Miljødirektoratet (u.å.) Ferdsel i verneområder. Hentet 5. april 2022 fra https://www.norgesnasjonalparker.no/ferdsel/
