Rådyret – den lille kjappe

Capreolus capreolus

Høyde: 70 - 85 cm

Vekt: 22 - 30 kg

Rådyret er det minste av våre hjortedyr, og også det ferskeste medlemmet i familien her til lands. Rådyret etablerte seg i landet ved inngangen av 1900-tallet og regnes som en nykommer i vår fauna.

Rådyret lever alene eller i små familiegrupper. På vinteren er de oftere samlet, og man kan også se bukker som går sammen i grupper. Ut over våren vil bukkene begynne å hevde revir, og ikke tolerere hverandre. Brunsten er i juli/august.

Rådyret beiter på mange ulike urter, busker og trær. Vinterstid vil de beite på knopper, kvist og bark. På grunn av sin lille størrelse, og tynne ben, er rådyret utsatt i vinternorge. Mye snø skaper store problemer for rådyret. Det kan få problemer med både å ta seg frem, og finne nok mat. Rådyret trives best i kulturlandskap nær mennesker. Her er det som oftest enklere tilgang på beite for rådyret.

Ikke rør rådyrkalver!

Når man er på tur på våren, kan man snuble over de små rådyrkalvene. Det er fort gjort å tenke at kalven er forlatt, og at man må ta vare på den. Men ikke rør! Mamma er nemlig ikke langt unna! Rådyrgeita vil nemlig la kalven ligge men hun er ute og beiter. Hun kommer tilbake med jevne mellomrom for å gi melk. Det kan gå flere timer mellom hver gang hun er innom kalven, og hvis det lukter for mye menneske rundt kalven kan hun bli redd for å komme nær den! Dette gjelder mange andre dyr, som for eksempel hare. Derfor er det viktig å holde avstand fra dyreunger man skulle snuble over!