I naturen bor det både dyr, fugler og insekter. Noen er veldig sky, som gaupa. Den er det få som har sett. Mens rype, rev og elg er mer vanlig å se. Hvis du følger godt med, kan du finne spor etter dyr på bakken eller i snøen. Harespor er vanlige å se, men selve haren er ikke alltid like lett å oppdage.
Her kan du lese mer og lære om noen av dyrene vi finner i naturen.
Kort om dyr og spor
- I møte med dyr bør en alltid holde avstand og la dyrene være i fred.
- Ville dyr er som regel redde for mennesker og vil helst stikke av.
- Husdyr på beite er ikke alltid redde – så disse er det best å gå utenom.
- Dyr med unger kan ville forsvare dem. Flykter ikke dyret, er det lurt å gå unna det.
- Spor etter dyr og fugler kan fortelle mye om livet i naturen du besøker.
- Fotspor er lettest å finne på vinteren. Følger du dem, kan du lære om dyrenes liv!
- Dyrebæsj kan avsløre dyr i området på sommeren, og kan fortelle om hva dyret har spist!
- Spor kan også være tegn etter hva dyrene har gjort. Slik som matsøk eller feiing av gevir.
- Hjortedyr feller gevir hvert år. Disse kan vi finne i naturen!
Å møte dyr på tur
Mange synes det høres skummelt ut å skulle støte på større dyr som elg, moskus og bjørn. Andre igjen er ikke redde i det hele tatt, og tar unødvendige sjanser. Ofte ser vi også ulykker knyttet til tamdyr som kyr på beite! Dette er det best å unngå, både med tanke på egen sikkerhet – men også for å ikke plage dyrene vi møter på tur. Enten de er ville eller tamme.
På en generell basis er det beste i møte med dyr – uansett art – å holde avstand, opptre rolig, og la dem være i fred. I mange tilfeller vil dyrene stikke av før du rekker å reagere. Da kan du bare stå rolig og nyte synet til dyret er borte, og du kan fortsette på turen. Noen ganger kan det være at dyret ikke har oppdaget deg. Da kan det hjelpe å prate rolig til dyret, slik at det får anledning til å oppdage deg og stikke av. Hold avstand og vis respekt, slik at dyret kjenner seg trygt nok til å stikke av gårde.
Husdyr som ikke viker kan du forsøke å gå en sirkel rundt. Unngå å forstyrre dyr på beite unødig.
Om dyret ikke stikker av, kan det bety flere ting. Enten har det noe det vil forsvare, slik som unger i nærheten. Eller kanskje dyret føler seg for truet til å våge å snu ryggen til og stikke. Uansett årsak er det riktige å gjøre i situasjonen å trekke seg rolig unna. Du kan med fordel snakke rolig med dyret.
Aldri gå mot dyret og oppfør deg truende!
Turfolk til besvær
Mennesker på turer i skog og mark er en betydelig stressfaktor for ville dyr og fugler. I enkelte landsdeler er presset fra turgåere såpass heftig at ville arter som villrein på Hardangervidda holder seg unna. Studier har vist at hvis det passerer fler enn 30 personer langs en sti på vidda i løpet av en dag – så bruker ikke villreinen dette området. Det er svært viktig å ta hensyn til de fastboende i naturen vi besøker. Det beste av hensyn til naturen er å holde seg til merkede stier.
Husdyr på beite
I Norge drives det med utstrakt utmarksbeite til både glede og besvær for friluftsfolk. De fleste synes det er et idyllisk og vakkert syn når de ser sauene beite i fjellet. Beitedyrene kan også skape utfordringer, spesielt for friluftsfolk med hund, og enkelte dyr kan bli såpass menneskekjære at de inviterer seg nærmest inn i teltet. Husdyr på beite kan også forurense små bekker, noe det er lurt å være oppmerksom på når vi er på tur i områder med mye husdyr på beite. Har du hund med på tur, kan spesielt sau med lam bli nærgående og aggressive. Da hjelper det lite at hunden er i bånd. Det beste er å unngå situasjonen og holde avstand fra beitedyr. Hvis hunden din skader en sau som angriper den, risikerer du at hunden blir krevd avlivet – og at du må betale erstatning for eventuelle skader på sauen. Går du på tur med hund, kan det derfor være lurt å holde seg unna husdyr på beite.
Er du mye på tur, finner du til tider død sau på beite. Det kan være sau som har blitt syke, druknet, brukket bein, spist giftige planter – eller drept av rovdyr. Listen over mulige dødsårsaker er lang, og det kan ta tid for bonden å oppdage at sauer har dødd på beitet. Når vi finner slikt, er det lurt å melde ifra.
Vi kan sjekke øremerkene til dyret. Her kan det være opplysning om eier og telefonnummer. Ved en del innfartsårer i fjellet finner vi ofte oppslag med kontaktinfo til de som har beitedyr i området. Ta et bilde med telefonen, så har du denne i bakhånd. Har du ingen kontaktinformasjon, kan kommunen hjelpe til med å finne eier. Hvis du er langt utenfor dekning, er det lurt å dokumentere funnet godt med bilder av både dyr og merkelapper på det, og registrere koordinatene for funnsted slik at du kan varsle når du kommer tilbake til sivilisasjonen.
Presentasjon av noen dyr i norsk natur
Her kan du lære litt om noen av de norske dyrene som finnes i skog og mark. Noen av dem ser vi ofte – mens andre møter vi nesten aldri.
Klikk på bildet for å lære mer om dyret!
/w=1920,quality=90,fit=scale-down)
-1_(2)/w=1920,quality=90,fit=scale-down)
Spor etter dyr og fugler
Å lære seg alle spor som er å finne i naturen tar lang tid, og er et stort emne. Her kan dere lære det helt grunnleggende, men den beste læremesteren er selvsagt naturen selv! Så kom dere ut i skogen og let etter spor og sportegn!
Det er ikke så lett å få øye på ville dyr og fugler som helst vil holde seg unna oss mennesker. Men dyrene setter igjen mange ulike spor og sportegn som vi kan tyde. Å spore dyr er en veldig spennende og lærerik aktivitet i naturen. Blir vi skikkelig gode til å spore, vil vi kunne lese naturen som en åpen bok!
Fotspor
Hvordan går dyrene?
Når dyr og fugler går på bakken, kan de etterlate seg fotspor. Hos pattedyrene kan vi grovt sett skille mellom klovdyr og dyr med poter. Klovdyrene er dyr som elg, rådyr, sau eller moskus - og etterlater spor etter to store klauver foran. Noen ganger ser vi også spor etter klauvene bak som heter biklauver. Klovdyr går på tåspissene for å være ekstra raske til beins. Dyr som går slik kalles tåspissgjengere (se Fig.1). Dyr med poter viser spor etter disse. Hvis dyret trår ned med hele fotsålen, kalles det en sålegjenger (Fig.2). Sporene etter disse viser som regel hælen også. Bjørnen er en typisk sålegjenger. Dyr som rev, gaupe og ulv trår ned bare med fronten av foten, og kalles derfor tågjengere (Fig.3).
Fotavtrykket
Ulike dyr har altså ulike typer føtter fra sålegjengerens brede og kraftige føtter - til tåspissgjengerens spisse klauver. Dermed blir sporene seende ulike ut.
Det er lurt å vite forskjellen på type dyreføtter, for å kunne snevre seg inn mot riktig art når du finner et spor i naturen.
Fuglespor
Enkelte fugler bruker mye tid på bakken. Typisk for dette er vadefugler og hønsefugler. Men andre fugler lander også innimellom, og kan sette igjen spor etter seg. Fuglefoten har som oftest tre trær i front og en bakre tå. Ender og gjess har også svømmehud som kan synes i fotsporet. Det kan være svært vanskelig eller umulig å skille en del fuglers fotspor fra hverandre.
Når vi ser på spor, må vi se på sammenhengen i naturen der vi er. Da kan vi som oftest snevre seg inn mot riktig art.
Til høyre ser du fotspor etter en kongeørn. Dette ble funnet ved et kadaver etter hjort, og kongeørna er en typisk åtseleter. Det er også kjent med fast forekomst av kongeørn der sporet var funnet. Lokasjon slått sammen med størrelse gir altså grunnlag for en artsbestemmelse i dette tilfellet.
Lær mer om dyrespor
Video om spor og sportegn etter vanlige arter på barmark:
- Dyrespor og kunsten å spore - bok om dyrespor
- Feltguiden SPOR - en feltgiude som tar for seg de vanligste dyreartene i nord og deres spor og sportegn. Fin til bruk på tur, men også i undervisningssammenheng.
Denne boken er den mest omfattende boken om spor og sporing som er produsert til dags dato. Den finnes tilgjengelig som nettutgave her.
Oppgaver
Tekst
Bjørn Henrik Stavdal Johansen, Snuitide (2022)
“Villrein og ferdsel”: Ingeborg Wessel Finstad, DNT (2022)