Det finst uendeleg mange kjekke aktivitetar vi kan finne på ute – alt frå sopp- og bærplukking om hausten til kajakkpadling og brevandring. Det tradisjonelle friluftslivet der matauk var ein viktig del av det å vere ute, lever framleis i beste velgåande. I tillegg har det komme til nye aktivitetar, som SUP-padling, terrengsykling med elsykkel og kiting.
Kort om friluftsaktivitetar
- Britane sitt inntog i Noreg på 1800-talet utfordra den «norske» måten å bruke fjellet på.
- Friluftslivet er blitt meir spesialisert og krev meir utstyr.
- I dag er Instagram og andre digitale flater med på å forme korleis vi ser på og driv med friluftsliv.
- Deltakinga i friluftsliv er stadig aukande.
- Verdiar frå tradisjonelt friluftsliv blir tekne med til nye aktivitetar.
- Ein del tradisjonelle aktivitetar, som fiske og sanking av sopp og bær, har mista oppslutning til fordel for nyare aktivitetar, som surfing og topptur på ski.
- Spesielt ungdom er interesserte i nye former for friluftsliv.
- Forskjellane mellom sosiale grupper og nivået på deltaking i friluftsliv aukar.
Utvikling av friluftslivet
Friluftslivet er i stadig utvikling, og vi såg allereie på 1800-talet iveren etter å utforske upløgd mark. Bøndene, som hadde gått i fjellet heile livet, blei følgje for dei ville britane som skulle erobre høge og bratte fjell eller skyte ville dyr (Horgen, 2008).
På same måte har friluftslivet i dag ein «wow»-faktor – anten det er å ta bilete av seg sjølv dinglande halvvegs utfor Trolltunga, å krysse ein flik av Sørpolen som enno ikkje er opptråkka, eller rett og slett å padle med oppblåsbar gummibåt frå vatn til vatn. Naturen har ei tiltrekkingskraft, og vi menneske har eit behov for å temje og meistre han som gjer at stadig nye aktivitetar dukkar opp. Til dømes blant surfarane, som har blitt utskjelte for ikkje å ta nok omsyn til fuglelivet, er det mange som er langt over gjennomsnittet opptekne av å ta vare på naturen, hindre forsøpling og leve berekraftig.
Alf Odden (2008) har forska på utviklingstrekk i friluftslivet frå 1970 til i dag, og han finn desse trekka:
- Friluftslivet står framleis svært sterkt i den norske befolkninga.
- Deltakinga i friluftslivet generelt blir noko styrkt etter 1970, men enkelte tradisjonelle aktivitetar mistar oppslutning.
- Veksten i deltakinga er særleg sterk blant grupper som var underrepresenterte i 1970 (kvinner, eldre og folk på bygdene).
- Friluftslivet har blitt meir mangfaldig, nye aktivitetar har komme til, og små aktivitetar har vakse seg store.
- Friluftslivet blir spesialisert, fleire aktivitetar blir splitta opp i underaktivitetar, og mange av desse krev både spesialutstyr og spesialiserte ferdigheiter.
- Endringane er langt større blant ungdom enn i resten av befolkninga.
- Rekrutteringa sviktar innanfor enkelte tradisjonelle aktivitetar.
- Blant ungdommen er det ein sterk vekst i deltakinga i nye former for friluftsliv.
- Det blir større forskjellar innanfor norsk friluftsliv, både på nivået for deltaking og mellom sosiale grupper.
- Verdiar frå det tradisjonelle friluftslivet blir overførte til dei nye aktivitetane.
Bruk av naturen
Det er ikkje nødvendigvis berre negativt at aktivitetane i naturen er i utvikling. Likevel er det viktig at vi forstår at vi er gjester i naturen; vi er avhengige av naturen, men han er ikkje avhengig av oss.
Nye aktivitetar, som plogging og stisykling med elsykkel, har litt ulike tilnærmingar til naturen. Medan plogging (som er å plukke søppel i naturen medan du joggar) har som mål å ta vare på naturen, er stisykling med elsykkel ein måte å «overvinne» naturen på. Plutseleg er det mogleg å sykle på stader der det før ikkje var mogleg fordi ein no har hjelpemotor. Dette gir auka slitasje på naturen.
Oppgåver om endring i friluftsaktivitetar
- Nemn i korte trekk korleis friluftslivet har utvikla seg sidan 1800-talet.
- Kva for friluftsaktivitetar blir rekna som «tradisjonelt friluftsliv»?
- På kva måtar har friluftsaktivitetane endra seg?
- Kva for nokre positive sider og/eller utfordringar ser du når det gjeld nyare former for friluftsaktivitetar som til dømes kiting, el-stisykling og plogging?
Tekst:
- Gina Wigestrand, Snuitide (2022)
- “Turskøyting” Oddvin Lund, Snuitide (2022)
- “Klatring” Kjersti Gausvik, Norges klatreforbund (2022), omarbeidd av Gina Wigestrand.