Harvest Podkast - fÄ artiklene pÄ Þret
Vi kan leve annerledes
âHarvest podcast: 1: "Vi kan leve annerledes" av Simen Tveitereid on Apple Podcasts
Det beste klimatiltaket er Ä redusere arbeidstiden. Da vil det grÞnne skiftet ogsÄ handle om det som betyr aller mest for oss: Livskvalitet.
podcasts.apple.com
De siste barna i skogen
âHarvest podcast: 2: "De siste barna i skogen" av TorbjĂžrn Ekelund on Apple Podcasts
âShow Harvest podcast, Ep 2: "De siste barna i skogen" av TorbjĂžrn Ekelund - 22 Jun 2020
podcasts.apple.com
Viktigere enn hÄp
âHarvest podcast: 3: "Viktigere enn hĂ„p" av Arne Johan Vetlesen on Apple Podcasts
âShow Harvest podcast, Ep 3: "Viktigere enn hĂ„p" av Arne Johan Vetlesen - 23 Jun 2020
podcasts.apple.com
Om friluftsliv
Stiens historie
Bearbeidet utdrag fra TorbjĂžrn Eklunds bok âStiens historieâ:
âEn gang var vi nomader. Vi vandret, vi var aldri lenge pĂ„ samme sted. Verden lĂ„ Ă„pen og uoppdaget, det fantes ingen grenser. Vi kunne gĂ„ i en hvilken som helst retning, fĂžlge viltet, utforske nytt landâŠ..â
Stiens historie
Dette er et bearbeidet utdrag fra TorbjÞrn Ekelunds nye bok "Stiens historie. En reise til fots" * En gang var vi nomader. Vi vandret, vi var aldri lenge pÄ samme sted. Verden lÄ Äpen og uoppdaget, det fantes ingen grenser. Vi kunne gÄ i en hvilken som helst retning, fÞlge viltet, utforske nytt land.I dag er vi bofaste.
www.harvestmagazine.no
Brenn, bÄl, brenn
âKunsten Ă„ fyre bĂ„l i vĂ„t skog.â
Brenn, bÄl, brenn
3. Tenn fyrstikken Har du trefliser/smÄ kubber, kan du snart fyre opp bÄlet. Lag fÞrst en "seng" du fyrer opp pÄ. Seng betyr et underlag av kubber som du fyrer bÄlet pÄ. Slik at kald luft og fuktighet fra bakken svekkes. Pluss at bÄlet samler glÞrne pÄ "senga", slik at bÄlet fÄr en god start!
www.harvestmagazine.no
SĂ„nn fisker du Ăžrret
âĂrreten finnes i vann over hele Norge. Den kan bli skikkelig stor, men vi slĂ„r et slag for de smĂ„ som bor i bekker.â
SĂ„nn fisker du Ăžrret
Fisk med mark, det er mest effektivt og det er helt klart morsomst. Du trenger helst en lang stang (3-4 meter, helst teleskop), og gjerne en der du kan feste snĂžret i toppen. La snĂžret vĂŠre omtrent like langt som stanga og fest en vanlig enkeltkrok i enden.
www.harvestmagazine.no
Friluftslivets mening og verdi
Betydningen av friluftsliv
Mestring, ikke utseende
âFor meg har det vĂŠrt fantastisk Ă„ lĂŠre naturen Ă„ kjenne som en arena hvor det er uvesentlig hvordan jeg ser utâŠâŠ.â
Mestring, ikke utseende
Den siste tiden har det dukket opp en debatt om hvordan friluftsliv fremstilles i sosiale medier, spesielt det Þkende fokuset pÄ kropp og utseende. Jeg mener at engasjementet er noe ensidig, i retning av det sÄkalte "perfeksjonerte friluftslivet". Tematikken er viktig og vi bÞr ha en saklig debatt rundt den.
www.harvestmagazine.no
MĂ„ evnen til Ă„ oppleve naturen Ăžves opp?
âNatur virker positivt pĂ„ helsa, slĂ„r forskere fast. Men hvordan? Hva foregĂ„r i et menneske som opplever natur?â
MĂ„ evnen til Ă„ oppleve naturen Ăžves opp?
Naturen ser ut til Ä berÞre noe i menneskets grunnfunksjon. Og kanskje er det slik vi er skapt? Det er jo bare i de siste generasjonene at vi har levd sÄ avgrenset fra naturen. Nervesystemet vÄrt er muligens biologisk kodet til Ä hente inspirasjon og "nÊring" fra naturen, for Ä holde fÞlelsesapparatet vÄrt friskt.
www.harvestmagazine.no
Tre dĂžgn i himmelen
âDette er ikke en skitur, tenker jeg etter noen fĂ„ kilometer. I morgensol, med vinden i ryggen, pĂ„ skarefĂžre ned mot FurusjĂžen.
Det er ikke en skitur, men en reise. For egne krefter, i ditt eget tempo, du skal ikke hjem om en time eller to, du er underveis, i et landskap som stadig varierer. En reise du ikke vet hva vil bringe, annet enn milevis med det du liker aller best:
Ă gĂ„ pĂ„ skiâŠâŠâ
Tre dĂžgn i himmelen
Otta-Lillehammer. Troll-lÞypa pÄ ski. Dette er ikke en skitur, tenker jeg etter noen fÄ kilometer. I morgensol, med vinden i ryggen, pÄ skarefÞre ned mot FurusjÞen.Det er ikke en skitur, men en reise. For egne krefter, i ditt eget tempo, du skal ikke hjem om en time eller to, du er underveis, i et landskap som stadig varierer.
www.harvestmagazine.no
UrĂžrt natur
Den siste villmarka
âDenne reportasjen er et samarbeid mellom Pan og Fjell & Vidde for Ă„ undersĂžke tap av urĂžrt natur i Norge. Artikkelen ble fĂžrste gang publisert 11. februar 2020.â
Den siste villmarka
Denne reportasjen er et samarbeid mellom Pan og Fjell & Vidde for Ă„ undersĂžke tap av urĂžrt natur i Norge. Artikkelen ble fĂžrste gang publisert 11. februar 2020. OM SKRIBENTEN Jostein Henriksen er redaktĂžr i nettmagasinet OppstrĂžms. Politisk vilje og Ăžkonomiske drivkrefter Ă„pner den gjenvĂŠrende, uberĂžrte norske villmarka for omfattende kraft- og veiutbygginger.
www.harvestmagazine.no
Hvor mye urĂžrt natur tar vindkrafta?
âI Norge har vindkraftverk i stor grad blitt bygget som omfattende anlegg med mange turbiner, som plasseres i Ăžde omrĂ„der langt fra bebyggelse. Disse omrĂ„dene, som for mange kanskje virker som «ubrukte» og dermed greit Ă„ bygge pĂ„, er i realiteten naturomrĂ„der, hvor det ofte er stort biologisk mangfold og viktige friluftslivsverdier. UrĂžrt natur er en verdi som bĂžr beskyttes, ikke bygges nedâŠâŠâ
Hvor mye urĂžrt natur tar vindkrafta?
I Norge har vindkraftverk i stor grad blitt bygget som omfattende anlegg med mange turbiner, som plasseres i Þde omrÄder langt fra bebyggelse. Disse omrÄdene, som for mange kanskje virker som "ubrukte" og dermed greit Ä bygge pÄ, er i realiteten naturomrÄder, hvor det ofte er stort biologisk mangfold og viktige friluftslivsverdier.
www.harvestmagazine.no
Skogsbilveiene Ăždelegger den siste villmarka
âVeier i skogene vĂ„re rakk i 2018 to og en halv ganger rundt jordkloden. Staten subsidierer demâŠ..â
Skogsbilveiene Ăždelegger den siste villmarka
I 2014 Äpnet davÊrende landbruksminister Sylvi Listhaug for Ä tillate statssubsidiert skogsveibygging i villmarksskoger og andre inngrepsfrie omrÄder (INON). Det inkluderte veibygging i de siste restene av villmarkspregede skoger. Konsekvensen er at biologisk viktige arealer av gammelskog, levesteder for mange sjeldne arter, Þdelegges med statlige subsidier.
www.harvestmagazine.no
BĂŠrekraftig friluftsliv
Utstyr
Retten til Ă„ reparere
âNoen av verdens stĂžrste selskaper hindrer oss i Ă„ reparere varene deres. Kan en folkebevegelse av fiksere pĂ„ lag med EU-byrĂ„krater lage revolusjon?â
Retten til Ă„ reparere
I Norge lever vi som om vi har tre jordkloder. Globalt ser vi at forbruket vÄrt driver Þkosystemer mot kollaps og utrydder dyre- og plantearter pÄ ukentlig basis. Det har vÊrt Äpenbart lenge at vi ikke kan bruke ting sÄ kort fÞr vi kaster det som avfall, slik vi gjÞr i dag.
www.harvestmagazine.no
Kultur
Friluftsliv - truet kulturarv
âSjelden har friluftsliv vĂŠrt mer populĂŠrt - aldri har det vĂŠrt mer truet. Norsk friluftsliv er blitt overfladisk, kommersielt, rosa, kunnskapslĂžst og glattere enn mobilskjerm og glattetang.â
Friluftsliv - truet kulturarv
Friluftslivet er kropps- og utstyrsfokusert, snarere enn funksjonsfundert, og det har gÄtt inn. Innesperret i skjermer, forskningsartikler og annonsefylte magasiner er livet i friluft redusert til konkurranser om mest, finest, og hÞyest antall likes. Alt henger sammen, og jeg henger ikke med, for midt i dette er friluftsliv satt pÄ lista over immateriell kulturarv i Norge.
www.harvestmagazine.no
De som hevder at «vĂ„r friluftslivsÂkultur» refererer til en tidlĂžs tradisjon, bĂžr ikke tas pĂ„ alvor
âI en artikkel i Harvest â mennesket & naturen snakker Maria Almli om hvor overfladisk, kommersielt, rosa, kunnskapslĂžst og glatt friluftslivet har blitt. Hun hevder at friluftslivet som en del av vĂ„r immaterielle kulturarv er truet. Til NRK snakker bloggeren og «eventyrjenta» Tonje Blomseth om at friluftslivet er i ferd med Ă„ bli falskt, fjollete og oppdollet. Begge gir fortellingen om norsk friluftsliv et essensialistisk og selvhĂžytidelig preg, basert pĂ„ forestillinger om at det faktisk finnes en kjerne i friluftslivet. Hvordan de to og alle vi andre snakker om friluftsliv kan bare forstĂ„es pĂ„ bakgrunn av hvordan man har snakket om friluftsliv i fortiden. SĂ„ â hva har man snakket om nĂ„r man har snakket om friluftsliv?â
De som hevder at "vÄr friluftslivs--kultur" refererer til en tidlÞs tradisjon, bÞr ikke tas pÄ alvor.
Om skribenten André Horgen er fÞrstelektor i friluftslivsfag ved Universitetet i SÞrÞst-Norge, campus BÞ. I en artikkel i Harvest - mennesket & naturensnakker Maria Almli om hvor overfladisk, kommersielt, rosa, kunnskapslÞst og glatt friluftslivet har blitt. Hun hevder at friluftslivet som en del av vÄr immaterielle kulturarv er truet.
www.harvestmagazine.no
