- Kort om hvorfor det er viktig å tenke sikkerhet på tur
- Menneskelige feil og beslutningsskjevheter
- Årsaker til ulykker
- Den norske tradisjonen for sikkerhetstenkning
- Friluftsliv i skolen
- Antall elever og lærere
- Lærerens kompetanse
- Elevenes forutsetninger og ferdigheter
- Ressurser og utstyr
- Lovverket; hva må vi forholde oss til
- Arrangøransvaret
- Produktkontrolloven
- Internkontrollforskriften
- HMS-plan i friluftsliv
- Forslag til HMS-målsettinger
- Miljø
- HMS-årshjul
- Forslag til innhold i en HMS-plan
- Rapportering av ulykker og nestenulykker
- Ulykkesdatabasen
- Forskning og statistikk innen sikkerhet på tur
- Praktiske tips til sikkerhet i turplanlegging og på tur
Kort om hvorfor det er viktig å tenke sikkerhet på tur
Ulykker og uforutsette hendelser skjer stadig vekk og er umulige å planlegge seg bort fra. Vi må derfor være forberedt på at ikke alt går slik som vi har planlagt. Sikkerhet på tur handler først og fremst om å forebygge: Vi ønsker å gjennomføre turer uten uhell eller skader. Hvis ikke alt går som det skal, skal vi være forberedt, enten været slår om eller noen skader seg.
Hvis vi planlegger godt, og gjennomfører tur etter evne, har vi allerede gjort mye for å ivareta sikkerheten på tur. Turplanlegging er viktig, men du må også være våken og observant når du er på tur. Etter tur har vi gjort oss noen erfaringer som er lurt å prate om og gjerne skrive ned til neste tur. På den måten er vi enda bedre forberedt neste gang.
Tur etter evne handler også om å vurdere hva du og gruppen er i stand til. Enten du er lærer eller elev, er det lurt å tenke igjennom hva du og gruppen kan gjennomføre. Er dere forberedt på overnatting ute hvis dere ikke kommer frem til hytta i tide? Har dere med nok utstyr til å ta hånd om en skadet på dagsturen dere skal gå? Er du som lærer erfaren nok og har nok kompetanse til å ta med klassen på kanotur?
Ulykker skjer gjerne i situasjoner der opplevd risiko er liten, mens reell risiko er stor.
(Albert Lunde, NRKH, Ressursgruppe skred, Skred- og friluftslivskonferansen i Stryn, 2005)
Menneskelige feil og beslutningsskjevheter
Vi er ikke så gode til å vurdere farer objektivt som vi kanskje tror. Først og fremst fordi den rasjonelle hjernen jobber langsomt. I situasjoner hvor du må ta en rask avgjørelse kobles automatiske prosesser inn (Kahneman, 2011). Fordelen er at disse jobber raskt og bruker lite energi, bakdelen er at de lener seg på intuisjon, følelser og heuristikker (Furman, Shooter & Schumann, 2010). Heuristikker vil si tommelfingerregler. McCammon (2004) beskriver et utvalg heuristikker:
Vi mennesker føler oss trygge og komfortable i kjent område/terreng. Der har vi vært mange ganger før og det har aldri skjedd noe i dette området. Ta en titt på kartet (bruk Temakart på Varsom) over et område du kjenner godt til. Kan du se ulike plasser som kanskje ville være lurt å unngå (eksempelvis løsne- og utløpsområde)?
Denne snarveien omhandler redsel for å skille seg ut. Den vurderingen flertallet i gruppen har bestemt, blir vi med på fordi vi ikke ønsker å skille oss ut. Der er allikevel lurt å få gruppen til å snakke sammen i slike tilfeller. Klarer gruppen til sammen å forklare hvorfor vurderingen er god? Ta opp spørsmål om terrenget, snøen og været. Klarer gruppen sammen å gi gode svar på hvorfor det er trygt? Om ikke gruppen klarer dette, er det sjelden lurt å fortsette.
Når vi planlegger tur som har et gitt mål, kan det være lurt å følge de tre mønstrene vi snakket om i avsnittet om turplanlegging. Vi har planlagt ut fra værmelding/snødekket, terrenget og gruppen. Dersom det viser seg at vi får avvik fra planen vår, eksempelvis dårligere vær enn planlagt, må vi ha mulighet til å gjøre om planen. Husk på at fjellet ligger der til evig tid, vi kan dra tilbake en annen gang, når forholdene er bedre. Ikke følg planen slavisk dersom det viser seg at forholdene blir annerledes enn vi hadde tenkt og planlagt.
Vi har vel alle opplevd å ha en typisk leder i gruppen? Vi lytter til de i gruppen som snakker høyest og gjør seg bemerket. Det er ikke alltid disse menneskene er lurt å følge. Still spørsmål: Hvorfor mener du dette er trygt? Dersom «eksperten» ikke har noe godt svar å gi eller gir et svar som omhandler følelse eller at de er kjent i området, bør du ikke nødvendigvis lytte til/følge rådene til denne personen. Har du opplevd at en person utgir seg for å være «ekspert»?
Vi mennesker er ofte opptatt av at vi skal bli akseptert av gruppen. Og for å oppnå den aksepten gjør vi dumme ting, som av og til kan medføre farlige situasjoner. Eksempelvis at dere er på tur og kommer til en topp. Du ønsker aksept fra gruppen og hopper utenfor en skavl i stedet for å kjøre en trygg vei rundt. Dette kan medføre en stor tilleggsbelastning på snødekket, snødekket tåler ikke din belastning, og du kan utløse et snøskred.
Du er i et skisenter, og lysten på å kjøre i urørt snø er stor. Snøen nærmest heisen er full av spor, og du og din gruppe vil selvsagt lenger ut i anlegget der snøen er uten spor. Har du gjort en vurdering på om det eksempelvis er brattere i dette området? Se på terrenget over og rundt deg. Er det potensielle løsneområder eller utløpsområder?
Ifølge Atkins (2000) har vi mennesker en tendens til å finne bekreftende argumenter og velge løsninger som passer våre ønsker. I tillegg overvurderer vi vår egen evne til å gjenkjenne risiko og håndtere problemer (Atkins, 2000).
Kjennskap til beslutningsskjevheter gjør oss bedre i stand til å se med skråblikk på måten både vi og de rundt oss handler på. Bevisstheten om at vi mennesker ikke handler så rasjonelt som vi tror, er viktig å ta med seg i turplanlegging og risikovurdering.
Årsaker til ulykker
Horgen (forelesning på Rauland, mars 2022) finner flere interessante funn som viser hvorfor vi tar feil valg. Flere av disse støtter seg på heuristikker.
- Vi er dårlige på risikopersepsjon.
- Vi er ikke så objektive og rasjonelle som vi tror.
- Er ikke bevisst faren – tenker ikke over at en aktivitet kan være potensielt farlig.
- Misforhold mellom faktisk fare, persepsjon og aksept av fare.
- Villighet til risikotagning øker med aktivitetens nytteverdi eller gevinst av aktiviteten.
- Individuelle forskjeller på risikotagning.
- Noen nyter fare, mens andre er redde for alt.
- De som har ansvar, kan være mer eller mindre risikovillige.
- Kulturelle forskjeller.
- Det er forskjell på hva vi oppfatter som farer.
- Noen bygder eller kulturer har egne syn på risiko.
- Risiko/kompensasjon-teorien.
- Hvis du innfører sikkerhetstiltak som oppfattes som risikoreduserende, kompenserer du med å endre adferd som gjør aktiviteten mindre trygg.
Dahl (2021) har gjennomgått forskning fra Australia som viser tre hovedfunn fra ulykker i skolesammenheng:
1) Gutter mellom 12 og 17 år feilvurderte bratt terreng og vann i bevegelse.
2) Utfordrende værforhold preget turen.
3) Krevende og farlige omgivelser i nærheten av der undervisningen foregikk.
(Brookes, 2003;2018 i Dahl 2021)
I tillegg til menneskelig faktor, som også gjelder deltagere på tur, ser vi at vær og terreng har betydning for ulykker. Skredforskningen støtter også opp om dette. 3x3-filtermetoden som ser på vær, terreng og mennesket tar for seg nettopp disse dimensjonene.
Med dette som bakteppe synes det tydelig at fokus på sikkerhet er viktig i friluftsliv. Dimensjonene som her nevnes bør også diskuteres blant de som drar på tur, for å sette fokus på hva som kan føre til ulykker. Gjennom god kommunikasjon og informasjonsdeling blant lærere og elever kan vi lære av hverandre og gjøre turene tryggere. Et godt samarbeidsmiljø fremmer både sikkerhetstenkning og god helse.
Den norske tradisjonen for sikkerhetstenkning
Fra gammelt av har bruk av naturen vært knyttet til nytteformål; gjete sauer og kyr, gå på jakt og plukke bær. Kunnskap om hvor og hvordan man burde ferdes i fjellet ble overført muntlig fra generasjon til generasjon (Jakobsen og Pulli, 2021; Horgen, 2016). Bøndene oppsøkte ikke fare unødig, men var villige til å ta en kalkulert risiko ved å ferdes over breene fordi dette var den enkleste veien å gå for å få tak i mat (Horgen, 2016). På grunn av ulykker ble normer som lokalkjente ledsagere og ferdsel i gunstig vær tatt i bruk på 1700-tallet. Videre utover 1800-tallet ble det opprettet et eget breførervesen og varder for å vise vei, og tau og brodder ble vanligere.
Ved engelskmennenes inntog til Norge på slutten av 1800-tallet ble vi introdusert til bratt friluftsliv, og mange lokale bønder ble brukt som førere. Selv om engelskmennenes behov for «erobringer» i naturen var fremtredende, er «tur etter evne» et begrep som stammer fra denne tindebestigningstradisjonen (Jakobsen og Pulli, 2021). En uskreven regel når du klatret som førstemann var: «Leader doesn’t fall». Med utstyret de hadde på den tiden ville et førstemannsfall være fatalt, da sikringskjedene rett og slett ikke tålte fall (Strømme, 2004).
Videre var det Nils Faarlund, som i 1967 startet Norges Høgfjellsskole, som satte sikkerhet og «tur etter evne» på dagsorden med heftet «Friluftsliv – hva – hvordan – hvorfor». Faarlund påpekte at område og valg av aktivitet må være tilpasset deltagernes forutsetninger (Faarlund, 1974).
Friluftslivet er blitt brattere, villere og mer spesialisert med årene. Aktiviteter med større risiko gir større sannsynlighet for skader. Denne spenningssøkingen og påvirkningen fra spreke bilder på sosiale medier kan gjøre at flere påvirkes til å dra på turer som er over evne.
Friluftsliv i skolen
Rektor sitter med hovedansvar for at lærerne som underviser i friluftsliv har kompetanse til å planlegge et sikkert opplegg. Lærernes kompetanse varierer, og følgelig må sikkerhetstiltak stå i forhold til læreren og gruppen som er på tur.
En rapport om HMS-rutiner ved friluftslivundervisning på videregående skoler og folkehøyskoler viser tydelige forbedringspotensial på skolene. Flaata (2021) peker på at kjennskap til og fortolkning av lovverket, samt rutiner for HMS-arbeid, må forbedres på skolene. Konkret er samarbeid med ledelsen, håndtering av avvik og faglig oppdatering ofte for dårlig eller ikke-eksisterende. Elevmedvirkning og opplæring i planlegging, vurdering og beslutningstagning før og på tur bør også være en del av HMS-rutinene på skolen (Flaata, 2021).
På tur i skolesammenheng er det en del rammefaktorer vi må forholde oss til. Jakobsen og Pulli (2021) nevner flere elementer vi må ta hensyn til når vi skal på tur med skolen:
Antall elever og lærere
Hvor mange elever? Gruppestørrelse gir føringer for aktivitet.
I skolen er det ikke uvanlig å ha med opp mot 30 elever på tur. Forskning på grupper og gruppestørrelse viser at grupper på 4–6 personer er optimalt (Magnussen, 2018; Jakobsen og Pulli, 2021). Det er stort sett ikke mulig å få til i en vanlig skolehverdag. Mange elever og få lærere stiller krav til aktivitet hvor læreren klarer å ivareta sikkerheten.
Det er lettere å ta med flere elever på en gåtur enn en kano- eller kajakktur. En del aktiviteter, som blant annet klatring, brevandring og kajakk, har standarder som sier hvor mange deltagere det kan være pr. instruktør. Elevenes og lærernes forutsetninger og kompetanse påvirker også hvilke aktiviteter som gjennomføres.
Lærerens kompetanse
Det viktigste er at læreren/lærerne har kompetanse og overskudd til å ta med elevene på de turene som tilbys. Bruk dine egne styrker i undervisning. Er du en dreven kanopadler, kan det være kjekt å ta med elevene på padletur. Har du gått mye på høyfjellet med kart og kompass, kan du ta med deg elevene på en slik tur. Hvis du derimot ikke har klatret noe særlig, lar du være å ta med elevene på klatretur.
Som lærer må du selv kunne vurdere hva du er i stand til. Lena Dahl (2021) finner i sin doktoravhandling at lærere som underviser i friluftsliv uten formell utdanning har større sannsynlighet for å rapportere ulykker. Det er likevel den samlede praktiske erfaringen, utdanningen, interne opplæringen og sosialiseringen som avgjør lærerens kompetanse (Nygren, 2008). Du må være i stand til å gjenkjenne situasjoner som kan være potensielt farlige, du må kunne forutse hvilke scenarioer som kan skje på tur, og du må kunne vurdere hva som er lurt å gjøre når du er ute i felt. Det hjelper ikke å være ekspert på eskimorulle i kajakk hvis du ikke følger med og ser problemer som kan oppstå hvis det begynner å blåse opp.
Elevenes forutsetninger og ferdigheter
En av de viktigste faktorene for aktivitet er elevene. Hvilken erfaring har elevene med friluftsliv, og hvilket utstyr har de? Hva er elevene motivert for? Det er gode muligheter for at elevene kan være med på å bestemme innhold i turene og legge opp til progresjon slik at de opplever mestring.
Elevene starter med ulikt utgangspunkt, og det må det tas hensyn til i valg av aktivitet og vanskelighetsgrad. En elev som aldri har båret sekk bør ikke tas med på en ukes telttur uten først å øve seg. Skitur fra hytte til hytte kan være helt uproblematisk med en klasse, så lenge elevene har skierfaring. Etter som elevmassen endrer seg, bør også aktivitetene justeres med tanke på hvem som skal på tur. Skal dere på flere turer, er progresjon i turene lurt.
Ressurser og utstyr
Hvilket utstyr har elevene? Det må være mulig å skaffe utstyr til turene på en rimelig måte. Skolene har gjerne en del fellesutstyr som telt og kokekar som kan lånes. Viktig at dette ses over jevnlig og vedlikeholdes for lengst mulig levetid. Av personlig utstyr, som ski og soveposer, er utlånsordninger som BUA og Frilager gode alternativer for elevene.
Hva har skolen tilgang til av sikkerhetsutstyr? Har dere kasteline til kanopadling eller lavvo med ovn til overnatting ute i snø? Det krever tid å planlegge tur. Både elever og lærer må være forberedt til turen dere skal på og informert om hva turen innebærer.
Lovverket; hva må vi forholde oss til
Friluftslivet i Norge er regulert av følgende lover:
- Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) av 11. juni 1976 nr. 79
- Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996 nr. 1127
- Forskrift om sikkerheten ved rafting
- Forskrift om tryggleiken ved sportsdykking
- Lov om friluftslivet (friluftsloven).
I tillegg gjelder “lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v.” (arbeidsmiljøloven) og “forskrift om organisering, ledelse og medvirkning” for ansatte som leder aktiviteter ute.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) påpeker at en tilbyder av en forbrukertjeneste må:
«[...] forsvarlig kunne identifisere risikofaktorer og vurdere samlet risiko tilknyttet gjennomføringen av tjenesten du tilbyr, samt treffe nødvendige og tilstrekkelige tiltak for at risikoen overfor forbrukere og andre er akseptabel. Ansvaret for sikring av forbrukertjenester gjelder uavhengig av om tilbyder mottar vederlag for tjenesten og uavhengig av om tilbyder er næringsdrivende eller ikke.» (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2007, s. 4).
Ansvaret er altså uavhengig om du tar betalt for tjenesten eller ikke, eller om du er privatperson eller næringsdrivende. Advokatfirmaet Steenstrup (2009) påpeker at en felles organisering av aktiviteter vil bli betraktet som tjenesteyting selv om deltagerne i utgangspunktet skal ha ansvar for seg selv og egen sikkerhet.
Videre har tilbyder av en forbrukertjeneste ifølge DSB en grunnleggende aktsomhetsplikt og kunnskapsplikt både knyttet til sikring av egne tjenester og produkter som inngår i tjenesten (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2007, s. 5).
Arrangøransvaret
Alle som skal ta med elever på ekskursjoner må forholde seg til pliktene som beskrives i lovverket. HMS-planen skal sørge for at disse pliktene overholdes.
Pliktene som beskrives i produktkontrolloven og internforskriften, kalles gjerne «arrangøransvaret» og handler først og fremst om fem plikter (Advokatfirmaet Steenstrup & Stordrange, 2009).
(Produktkontrolloven)
- Du skal treffe nødvendige tiltak for å forebygge skade
- Ikke utsette deltagere for unødig fare
- Risikovurdere aktiviteten(e)
- Risikovurdering skal dokumenteres skriftlig
(Produktkontrolloven)
- Deltagerne må få vite hva de skal være med på
- Du må informere både i forkant og på tur
- Deltagerne skal gis nok informasjon til selv å kunne vurdere sikkerheten og eventuelt sikre seg mot fare
(Produktkontrolloven)
- Tilbyder har ansvar for at de ansvarlige har nok kunnskap til å lede aktiviteten
- På skolen er det rektor som er den ansvarlige
- Ansvarlig for aktivitetene må ha kunnskap om utstyret som brukes til aktiviteten
- Eksempler på utstyr kan være klatresele og taubrems, padlevest og padleåre, stegjern og isøkser eller sender/mottager og søkestang
(Internkontrollforskriften)
- Ha mål for HMS-arbeid
- Ha systematisk oppfølging av internkontrollen for å sikre at den fungerer best mulig
- Oversikt over ansvars- og oppgavefordeling for HMS-arbeidet
- Kartlegge farer, vurdere risiko og iverksette risikoreduserende tiltak
- Lage rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser i HMS-lovgivningen
(Internkontrollforskriften, 1997, § 5)
(Internkontrollforskriften)
- HMS-plan og oppfølging av denne
- Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav i henhold til lovverket
- Avviksskjema er et godt verktøy
- Les mer om avviksskjema
- Sørge for at arbeidstagere har tilstrekkelig informasjon om HMS-arbeid
- De må også informeres om endringer
- Sørge for at arbeidstagere involveres slik at kunnskap og erfaring utnyttes best mulig
Produktkontrolloven
Loven skal forebygge at det skjer skader og sørge for at forbrukertjenester er sikre (produktkontrolloven, 1976, § 1). I denne sammenheng vil aktiviteter i regi av skolen som blant annet fjellturer, padling, seiling, SUP og klatring defineres som forbrukertjenester.
Den som tilbyr slike tjenester må «[...] vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge at forbrukertjenesten medfører helseskade» (produktkontrolloven, 1976, § 3). Tilbyder vil i denne sammenheng være skolen eller parter som skolen har leid inn. Skolen vil ha et overordnet ansvar for at innleide ressurser, som instruktører, holder forsvarlig kvalitet.
Videre skal mottager av en forbrukertjeneste få tilstrekkelig og relevant informasjon for å være i stand til å vurdere sikkerheten ved turene og eventuelt kunne gjøre sikkerhetstiltak (produktkontrolloven, 1976, § 3). Mottager av forbrukertjeneste er i skolesammenheng elevene. Et eksempel på informasjon kan være å opplyse om fare for løs stein i klatrevegger ute og samtidig fortelle om mulighet til å ta på hjelm. «Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens og mottakerens behov. Slike opplysninger medfører ikke fritak fra lovens øvrige krav» (produktkontrolloven, 1976, § 3). Det betyr at hvis du som tilbyder mener det er stor fare for å få stein i hodet i klatreveggen, bør du pålegge klatrerne å ha på hjelm. I noen tilfeller kan farene være tydelige uten eksplisitt informasjon. Et eksempel kan være at man må beskytte seg mot sterk sol om sommeren.
Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som er tilsynsorgan for loven.
Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) stiller krav til løpende sikkerhetsarbeid for alle virksomheter som tilbyr forbrukstjenester. Det skal systematisk gjennomføres tiltak innen sikkerhet og forebygging av uhell og ulykker i henhold til målene i helse-, miljø- og sikkerhet (HMS)-lovgivningen.
I forskriften betyr internkontroll: «Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetenes aktiviteter planlegges, organiseres, utføres, sikres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen». (Internkontrollforskriften, 1997, § 5). Dette betyr i praksis:
HMS-plan i friluftsliv
HMS står for helse, miljø og sikkerhet. Bakgrunnen for en HMS-plan er kort og godt et ønske om å redusere faren for at ulykker skjer på tur. Det anbefales å ha en egen HMS-plan i friluftsliv for å dokumentere pliktene som lovverket pålegger oss som arrangører. En skriftlig plan setter fokus på sikkerhetsarbeid innen friluftsliv, og er også med på å sikre kunnskap og erfaringsoverføring til nye ansatte.
Det er lett å argumentere for at sikkerhet og fravær av ulykker fremmer god helse, men hva med miljøet? Miljø betyr omgivelser eller ytre livsvilkår (Tjernshaugen, u.å.). Miljø kan bety både omgivelsene vi mennesker lever i og preges av, men også de livsvilkårene og påvirkningene et dyr eller et helt økosystem utsettes for (Tjernshaugen, u.å.). Både arbeidsmiljø og naturmiljø er derfor relevant innenfor HMS-arbeid. Vi må også sørge for at turaktivitet på skolen følger friluftsloven ved at vi tilstreber minst mulig miljøbelastning.
Forslag til HMS-målsettinger
- Skolen søker å fremme aktivitet, naturglede og miljøbevissthet gjennom turene våre. Elevene skal oppleve mestring, glede, utfordringer, økte kunnskaper og ferdigheter i tillegg til trygghet.
- Gjennom turene skal elevene lære om sikker og naturvennlig ferdsel i naturen.
- Skolen skal ha oppdaterte systemer for risikovurdering som gjør at turene gjennomføres sikrest mulig.
- Skolen skal jobbe aktivt for å holde antall ulykker og uhell nede.
- Skolen skal ha et system for jevnlig tilsyn med utstyr som brukes i friluftsrelaterte aktiviteter for å sikre trygge opplevelser.
- Alle lærere som deltar på ekskursjoner i regi av skolen skal ha den nødvendige kompetanse for turene de er med på.
- Sikre et godt system for avvikshåndtering, oppfølging og læring av uønskede hendelser
- HMS-arbeidet skal være et kontinuerlig arbeid både skriftlig og muntlig.
Miljø
«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.» (Friluftsloven, 1957 § 11)
Naturvennlig ferdsel og bærekraftig bruk av naturen er skånsomt mot miljøet. Det å ta vare på naturen sikrer at også de som kommer etter oss kan nyte friluftslivets gleder. Gjennom turer og undervisning setter vi fokus på friluftslivets miljøparadoks, sporløs ferdsel og bruk av nærmiljøet. Målet er at elevene også på egen hånd praktiserer sporløs ferdsel og gjør miljøvennlige valg.
HMS-årshjul
Nedenfor er forslag til hva et HMS-årshjul innenfor faget friluftsliv kan inneholde
- Innføring/repetisjon i HMS-arbeidet for alle som drar på tur
- Risikoanalyser
- Kriseplan
- Sikkerhetsskjema
- Avviksskjema
- Oppfølging og informasjon til nyansatte
- Gjennomgå vedlikehold og oppfølging av utstyr
- Erfaringer og evaluering av turer (minst to ganger årlig – høst og vår)
- Gjennomgå rutiner for tur og evaluere disse
- Avdelingsmøter med fokus på å forebygge ulykker
- Beslutningsskjevheter – hva kan føre til ulykker?
- Hva kan vi lære av tidligere ulykker?
- Hva gjør vi for å unngå lignende hendelser?
- Informasjon om arrangøransvaret og hvilket ansvar læreren har på tur
- Gjennomføring av relevante kurs som førstehjelp og livredningskurs
- M’en i HMS bør diskuteres og forankres i HMS-plan
Forslag til innhold i en HMS-plan
Forslag til innholdsfortegnelse fra studiet «HMS, risikohåndtering og beredskap innen friluftslivsveiledning» på Universitetet i Sørøst-Norge. Planen er veldig detaljert, og en del av punktene er nok ikke like relevante for alle. Malen er likevel fin å ha som et utgangspunkt for utarbeiding av en plan.
- Innhold.
- Kort om HMS-planen
- Beskrivelse av virksomheten
- Beskrivelse av de gjeldende naturforhold
- HMS målsettinger for virksomheten
- Organisasjonsstruktur for organisasjonen
- Innledning
- Lovverket
- Produktkontroll-loven
- Internkontrollforskriften
- Anbefalinger fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Anbefalinger fra Arbeidstilsynet
- Arrangøransvaret
- Begrepsavklaring
- Tur etter evne
- Beslutningskjevheter
- Heuristiske feller
- Bekreftelsesfeller
- Overconfidence
- Overoptimisme
- Progresjon/Opplæring
- Sporløs ferdsel
- Turplanleggingsrutiner (A,B,C planer)
- Aktsomhetsbegrepet
- HMS-ansvarlig i organisasjonen
- Oppgaver
- Ansvar
- Emner (deles opp i årstider, type aktivitet etc.)
- Emneplan
- Faglig innhold
- Emnets normer og retningslinjer nasjonalt
- Turplaner (3*3 prinsippet knyttet til ulike naturtyper)
- Ansvarsforhold
- Emneansvarlig (Faglig ansvarlig)
- Generelle krav til veilederne
- Rutiner ved nyansettelser, vikarer, innleide veiledere
- Gruppestørrelser innen emnet (max – min)
- Generelle krav til elevene
- Generelle krav til utstyr
- Spesielle krav til utstyr
- Rutiner ved egenferder
- Forebygge uønskede ulykker/hendelser.
- Identifisering av mulige risikofaktorer
- Hva kan skje?
- «Pre-mortem-metoden» (se metode på kanvas) (Krystallkuleprinsippet)
- Basert på Ros anbefaling DSB (matematisk, statistisk beregningsmetode)
- Basert på Forsiktighets-, føre var-prinsippet gjennom 3*3 filtermetode
- Tiltak mot mulige risikofaktorer
- Basert på Ros anbefaling DSB (matematisk, statistisk beregningmetode)
- Basert på Forsiktighets-, føre var-prinsippet gjennom 3*3 filtermetode
- Rutiner ved uønskede hendelser
- Hvordan «Skape si ifra-kultur» i organisasjonen?
- Hvordan skape god informasjonsflyt i organisasjonen?
- Rutiner ved ulykke/personskade
- Generell varslingsplan
- Varsling ved krise
- Rutiner ved uønskede hendelser med hensyn til naturmiljø
- Beskrivelse av hvor skriftlig HMS-materiale ligger lagret, fysisk kopi, digitalt lagret
- Plan for videre arbeid med HMS-arbeidet (dato festet, årshjul)
- Vedlegg
- Litteraturliste.
Rapportering av ulykker og nestenulykker
Rapportering av ulykker og nestenulykker skal være en del av bedriftens rutiner i henhold til internkontrollforskriftens (1997) oppfordring til å ha rutiner «for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav i henhold til lovverket». Det er viktig å få frem årsaken til avvik i rapporteringen, enten det er årsaker til alvorlige hendelser som har ført til skade på person/utstyr/miljø eller årsaker til nestenulykker som potensielt kunne fått et annet utfall (Arbeidstilsynet, u.å.). Avvik defineres etter arbeidsmiljøloven som brudd på kravene i HMS-lovgivningen (Arbeidstilsynet, u.å.). Ved å finne ut hva som har skjedd, årsak, og tiltak for å hindre gjentagelse, driver vi god avvikshåndtering. Målet er at god avvikshåndtering over tid skal føre til færre ulykker (Arbeidstilsynet, u.å.).
Det fremgår av arbeidsmiljøloven (2005) § 5-1 nr. 1 og 2 om registrering av skader og sykdommer: «(1) Arbeidsgiver skal sørge for registrering av alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid. Det samme gjelder sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen. (2) Registeret må ikke inneholde medisinske opplysninger av personlig karakter med mindre den opplysningene gjelder har samtykket. Arbeidsgiver har taushetsplikt om opplysninger om personlige forhold i registre.» Det er viktig å skape en kultur på arbeidsplassen der det er forventet, og positivt, at ansatte melder fra om avvik og ledelsen følger opp avvikene på en god måte (Arbeidstilsynet, u.å.). «Oversikta over avvik som er registrert, bør inngå som ein del av dokumentasjonen som dannar grunnlaget for risikovurderinga i verksemda» (Arbeidstilsynet, u.å.).
Det bør noteres ned hva som skjedde, konsekvenser og tiltak for å unngå at det skjer igjen (Arbeidstilsynet, u.å.). Avviksskjema er et verktøy som fungerer som en mal for slike rapporter.
Nedenfor eksempler på maler for ulike avviksskjema med utgangspunkt i Klatreforbundet (u.å.) og Røkenes og Andersen (2019):
(Dokumentene er nedlastbare)
Ulykkesdatabasen
I tillegg til intern rapportering og gjennomgang av uønskede hendelser kan det være nyttig å rapportere ulykker/nestenulykker i ulykkesdatabasen til Norges Klatreforbund og Nasjonal Standard. Der deles rapportene eksternt, og vi kan lære på tvers av virksomheter. Det er også nyttig å se i hvilke faser av aktiviteten det har gått galt, eller nesten gått galt, og hva som er gjort i forkant og under hendelsen for å forhindre skade.
Norges Klatreforbund og Nasjonal Standard har siden 1990 systematisert innrapporterte ulykker for å lære av hverandre. Ulykkesdatabasen er det nærmeste vi kommer et nasjonalt register for ulykkesregistrering i Norge. Det er frivillig å registrere ulykker her, derfor er det mange ulykker og nestenulykker som ikke blir rapportert. Du kan finne alle registrerte ulykker i databasen her, og søke etter blant annet spesifikke aktiviteter og årstall:
Skader og uønskede hendelser på vanlige fjellturer kan også legges inn har. Jo flere ulykker som legges inn, jo mer kan vi lære. For å registrere ulykke/nestenulykke går du inn på denne siden:
Forskning og statistikk innen sikkerhet på tur
Horgen har i flere tiår forsket på ulykker relatert til friluftsliv og har ved hjelp av blant annet ulike medier, frivillige organisasjoner og statlige organer laget statistikk knyttet til ulykker i friluftslivet. Funnene viser at antall ulykker stort sett holder seg ganske jevnt, med unntak av alvorlige ulykker knyttet til utenlandske statsborgere, som er noe stigende. Her eksemplifisert ved et diagram over dødsulykker knyttet til klatring og juving.
Tittel på publikasjon | Om publikasjonen | Forfatter | Nettadresse | Tags | Type publikasjon | Utgitt (årstall) |
---|---|---|---|---|---|---|
Ulykkesstatistikk sjøfart | Ulykker og nestenulykker på fartøy og personer | Ulykker | Statistikk | |||
Ulykkesrapporter snø | Statistikk for skredulykker | Ulykker | Statistikk | |||
Ulykkesdatabasen | En oversikt over ulykker og nestenulykker i friluftslivet. Mest bratt friluftsliv. | Ulykker | Statistikk | |||
Redningsselskapets drukningsstatistikk | Drukningsstatistikken gir mer kunnskap om fatale drukningsulykker, og skal bidra til treffsikre og mer målrettede forebyggende tiltak. | Ulykker | Statistikk | |||
Risk and Safety Management in Physical Education | Undersøkelse av læreres risikovurdering og sikkerhetstenkning i kroppsøving | SikkerhetSkoleKroppsøving | Forskningsartikkel | 2021 | ||
Risikostyring og HMS i naturbasert reiseliv – en håndbok | Håndboken beskriver hvordan naturbaserte reiselivsbedrifter kan bygge opp et risikostyringssystem som tilfredsstiller kravene til den norske HMS lovgivningen. | SikkerhetUlykker | Forskningsartikkel | 2019 | ||
Bruk av temaveileder for risikobaserte forbrukertjenester | En studie om temaveiledningen fra DSB hjelper turbransjen | SikkerhetUlykker | Masteroppgave | 2016 | ||
«… for eg skal ha eit godt lag»: Friluftslivslærarar si organisering av klassen på tur | Denne artikkelen viser resultat frå ein kvalitativ studie om kva friluftslivslærarar er opptekne av og seier dei gjer, når dei organiserer klassen på friluftslivstur. Studien er gjort i norske vidaregåande skolar og folkehøgskolar, i klassar som har friluftsliv som sitt hovudfag. | SikkerhetSkole | Forskningsartikkel | 2022 | ||
Situation awareness in sea kayaking: towards a practical checklist | Viser forslag til verktøy for å hjelpe havpadlere til å bli mer årvåkne i situasjoner. | SikkerhetUlykker | Forskningsartikkel | 2017 | ||
Beslutningsprosesser for veiledere i friluftsliv | Denne studien har til hensikt å
undersøke hvordan veiledere evner å ta gode beslutninger på tur med studenter, belyse
forutsetninger for å ta gode beslutninger og å forstå hvordan disse beslutningsprosessene
oppleves for veilederen. | SikkerhetSkole | Masteroppgave | 2021 | ||
Ulykker og sikkerhet i friluftsliv på norsk videregående skole | En empirisk studie av ulykkeshendelser og lærerrefleksjoner
om sikkerhet i friluslivsundervisningen på studieretning
for idresfag | SikkerhetUlykkerSkole | Doktorgrad | 2021 |
Praktiske tips til sikkerhet i turplanlegging og på tur
Tekst
Gina Wigestrand, Snuitide (2022)
Advokatfrimaet Steenstrup & Stordrange. (2009, 9. mars). Utredning om arrangøransvaret. Hentet fra Klatring.no: https://klatring.no/arrangoransvaret
Arbeidstilsynet (u.å.) Avvik og avvikshandtering. Hentet 18.05.2022 fra https://www.arbeidstilsynet.no/hms/avvik-og-avvikshandtering/
Dahl, L. (2021). Ulykker og sikkerhet i friluftsliv på norsk videregående skole: En empirisk studie av ulykkeshendelser og lærerrefleksjoner om sikkerhet i friluftslivsundervisningen på studieretning for idrettsfag. [Doktorgradsavhandling]. Norges idrettshøgskole. https://nih.brage.unit.no/nih-xmlui/handle/11250/2823552
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2007). Temaveiledning i risikoanalyse. For risikofylte forbrukstjenester. Tønsberg: Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap
Faarlund, N. (1974). Friluftsliv – hva – hvorfor – hvordan. Høgfjellsskolen norsk alpincenter. Hemsedal
Flaata, U. (2021). HMS-rutiner i friluftslivsundervisning ved videregående skoler og folkehøyskoler. Universitetet i Sørøst-Norge
Friluftsloven (1957) Lov om friluftslivet (LOV-1957-06-28-16) Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16
Horgen, A. (2008). Brehistorie. I S. Haslene (red.), Breboka. Håndbok i brevandring. (6. utg, s. 191–199). DNT Fjellsport
Horgen, A.(2016). Respons på fare i naturen, holdninger til sikkerhet i friluftslivet, et historisk perspektiv med utgangspunkt i norsk fjellsport. I Ute! Friluftsliv – pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver, s. 211–234. Bergen. Fagbokforlaget
Internkontrollforskriften. (1997, 1. januar). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (FOR-1996-12-06-1127). Hentet fra https://www.arbeidstilsynet.no/globalassets/regelverkspdfer/internkontrollforskriften
Jakobsen, A.M. & Pulli, K.K. (2021). Sikkerhet i nærmiljøfriluftsliv. I K. Østrem (red.), Nærmiljøfriluftsliv i skolen (s. 274–297). Cappelen Damm Akademisk
Norges Klatreforbund (u.å.) SKJEMA FOR AVVIKSMELDING. Hentet 26. april https://klatring.no/file/76
Nygren, P. (2008). Handlingskompetanse – Om profesjonelle personer. Oslo: Gyldendal Akademisk
Produktkontrolloven (1976, 6. november). Lov om kontroll med produkter og forbrukstjenester (LOV 1976-06-11-79). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-06-11-79
Røkenes, A., & Andersen, S. (2019). Risikostyring og HMS i naturbasert reiseliv – en håndbok. Septentrio Reports (1). https://doi.org/10.7557/sr.2019.1
Tronstad, I.M., & Lyngstad, I.K. (2022). «… for eg skal ha eit godt lag …» Friluftslivslærarar si organisering av klassen på tur. Journal for Research in Arts and Sports Education, 6 (1). https://jased.net/index.php/jased/article/view/3007/6153