Før tur - planlegging

I planleggingsfasen skal vi sørge for at vi vi forbereder oss best mulig til den aktiviteten vi skal gjennomføre. Det innebærer også å tenke over hva som kan gå galt og risikoreduserende tiltak. Følgende prinsipper kan i tillegg være til inspirasjon og hjelp i planleggingsarbeidet.

Turplan

Vi bør alltid skrive en konkret turplan for turen vi skal på. Det er vanlig å planlegge plan A og B. Plan A er hovedplanen for tur, mens plan B er reserveplan. I tillegg bør du ha en kriseplan – plan C. Denne skal hjelpe deg om uhellet er ute.

Lag i tillegg en reserveplan som går i et annet område enn hovedplanen. Da har du mulighet til å gjennomføre turen selv om vær eller føre ikke blir som planlagt.

• Plan B - reserveplan

Ved å lage en plan b, eller reserveplan, er vi bedre forberedt hvis det skjer uforutsette ting.

Husk å tegne inn plan b på kartet. Deltagere på turen må være informert om plan b og mulige endringer på ruten. I forkant av turen bør man ha et ferdaråd hvor man tar opp:

1. Hva skal til for at ruten endres?
• Ett eksempel er hvor mye vind man skal tåle før man snur
• Bør vi legge om ruten med en gang hvis vi vet at forholdene blir vanskelige?

Reserveplan i annet turområde

Tenk igjennom hva som kan sette en stopper for opprinnelig plan. Eksempler kan være vind, snøforhold eller mye nedbør. Lag en reserveplan i et område som ikke er like utsatt for vær og vind.

• Plan C – kriseplan

Lag en plan som skal hjelpe deg hvis noe går galt på turen. Enten det skjer en ulykke eller dere ikke kommer fram til hytta. Husk telefonnummer og varslingsrutiner i planen.

Turplanen for turen vi skal på fylles ut etter forslag til innhold i turplaner, inspirert av Horgen og Christoffersen (2019):

Her er noen eksempler på turplaner:

📔Eksempler på turplaner

Risikovurdering

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) påpeker at en tilbyder av en forbrukertjeneste må:

«[...] forsvarlig kunne identifisere risikofaktorer og vurdere samlet risiko tilknyttet gjennomføringen av tjenesten du tilbyr, samt treffe nødvendige og tilstrekkelige tiltak for at risikoen overfor forbrukere og andre er akseptabel. Ansvaret for sikring av forbrukertjenester gjelder uavhengig av om tilbyder mottar vederlag for tjenesten og uavhengig av om tilbyder er næringsdrivende eller ikke.» (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2007, s. 4).

En felles organisering av aktiviteter vil bli betraktet som tjenesteyting selv om deltagerne i utgangspunktet skal ha ansvar for seg selv og egen sikkerhet (Advokatfrimaet Steenstrup & Stordrange, 2009). Egenturer elevene deltar på i regi av skolen vil derfor også være omfattet av produktkontrolloven.

DSB sin ROS-analyse og 3x3-filtermodellen er de vanligste som benyttes.

ROS-analyse

ROS-analyser kan likevel være en god måte å synliggjøre farer vi kan møte på tur. I tillegg kan ROS-analysen muligens ivareta lovens krav om dokumentering av sikkerhetsarbeid i større grad enn 3x3 filtermodellen. Analysen bør suppleres med 3x3 filtermodellen på tur for å sikre god risikovurdering fortløpende.

Vedlagt ligger forslag til forenklet ROS-analyse.

3x3-filtermodellen

3x3 filtermodellen ble utarbeidet av Werner Munter og ble laget for ferdsel i skredterreng. Modellen er mye anvendt innenfor vinterfriluftsliv og ferdsel i brattere terreng, men kan også benyttes ved vanlige leiraktiviteter (Jakobsen & Pulli, 2021). Filtermodellen brukes både som planleggingsverktøy og vurdering av farer underveis. Poenget å kontinuerlig vurdere mulige konsekvenser av uønskede hendelser. Sannsynlighetsberegning er ikke i fokus. Horgen og Christoffersen (2019) trekker fram årvåkenhet i situasjonen som avgjørende for å oppdage mulige farer. Dette støttes av Endsley (2006) i Vereide, Vikene og Hallandvik (2019), som viser til at det innen flere yrker der risiko er en faktor, benyttes «sjekklister» for at personene skal rette oppmerksomheten mot relevant informasjon i en gitt situasjon.

Både i forkant av tur, og underveis, er det viktig å ta nye vurderinger med tanke på om man klarer å gjennomføre turen som planlagt. For eksempel kan en i turfølget bli syk, eller man kan møte på flomstore elver og få problemer med vading. Vær, føre og deltagerer på tur endrer seg underveis, og vi må derfor kontinuerlig vurdere disse faktorene mens vi er på tur. Dette støttes i masteroppgaven til Bjerke (2016), som viser behovet for vurdering av disse tre «filtrene» både før tur og underveis. Modellen vil i sin enkelhet hjelpe oss til å vurdere hvilke farer som til enhver tid er mest fremtredende. Gjør kontinuerlig en vurdering av vær, terreng og deltagere: er det nedkjøling, utglidning eller slitne deltagere som er den største faren akkurat nå? Gjør risikoreduserende tiltak og endringer i planen dersom det trengs. Involver elevene slik at de kan være med på å ta beslutninger.

Tur etter evne

Tur etter evne betyr at vi planlegger, og gjennomfører, turer som vi er i stand til å mestre. Alle i gruppen må ha forutsetninger for å klare turen som skal gjennomføres (Faarlund, 1974). Utfordringene må ikke være større enn at gruppen, eller du alene, er i stand til å håndtere dem.

«Den eneste fjellregel vi behøver å kunne, er at vi må velge og planlegge en tur slik at våre forutsetninger – enda om de skulle reduseres underveis – alltid vil veie tyngre enn de krav som stilles til oss – også dersom disse kravene skulle bli skjerpet. Med andre ord: Velg tur etter evne – ikke over evne.» (Faarlund, 1974, s. 22).

Nes (2019) nevner fem punkter som er sentrale for tur etter evne:

• Selvinnsikt – egen og andres motivasjon, overskudd og evner
• Kjennskap til vær og naturmiljø der en skal
• Erfaring – hva man kan fra før og overskudd på tur
• Unngå situasjoner som gjør at du/turfølget kan trenge hjelp utenfra
• Selvhjulpen – ha metoder og utstyr for å hjelpe hverandre ved uhell.

Ut fra disse prinsippene bør følgende prinsipper gjelde for turer.

For å sikre tur etter evne må læreren:

• Realistisk kunne vurdere sine egne og gruppens forutsetninger opp mot utfordringer på turen.
• Ha kjennskap til vær og naturmiljø der turen er planlagt.
• Planlegge med god sikkerhetsmargin, for å unngå situasjoner som gjør at gruppa vil trenge hjelp fra andre.
• Ha med utstyr for å kunne hjelpe seg selv og gruppa ved uhell.
• Ha kjennskap til, og evne til å følge sikkerhetsrutiner og turnormer som gjelder på turen.
• Holde et våkent øye med elevene og situasjoner som oppstår i løpet av turen.
• Ha god dialog og involvere elevene i beslutningsprosesser når det er sikkerhetsmessig forsvarlig.

Føre-var-prinsippet

Føre var-prinsippet er et prinsipp som innebærer at tiltak skal iverksettes, eller at en ikke skal gjennomføre aktivitet dersom det er betydelig vitenskapelig usikkerhet (uvitenhet) knyttet til konsekvensene av aktivitetene, og disse konsekvensene anses som alvorlige (Aven, 2015, s 104).

Verdidiskusjoner om risikotaking, tilpasning av tur og område til gruppas forutsetninger og deltagelse i beslutningsprosesser har siden -70-tallet hatt en sentral plass i friluftsveiledningen (Horgen og Christoffersen, 2019). Kaiser (2004) konkluderer med at føre-var-prinsippet baserer seg på tidligere erfaringer, observasjoner og i tillegg legger opp til verdidiskusjoner og deltagende beslutningsprosesser. Tur etter evne er et mye brukt begrep innen friluftsliv, og kan ses i sammenheng med føre-var-prinsippet.

Informer deltagerne slik at de kan være med på å ta beslutninger om de er i stand til det. Hvor langt er det igjen? Hvor og når bør vi ta pause? Skal vi gå den lange eller korte ruta?

På tur - vær forberedt

Ferdaråd

Et ferdaråd er et samlingspunkt hvor alle deltar og kan bidra med sine innspill. På den måten får vi en følelse av nærhet og tilhørighet i gruppen. Læreren får anledning til å gi informasjon og svare på eventuelle spørsmål.

Før vi drar på tur bør vi alltid samles og prate sammen. Da tar vi opp hva slags tur vi skal på, hvem som skal på tur og hvor vi skal dra. Vi må også få klarhet i hvilket utstyr vi trenger og når turen skal finne sted (Jakobsen og Pulli, 2021). Målet er at vi planlegger tur etter evne.

På selve turen bør vi også gjennomføre ferdaråd. Målet er å inkludere alle som skal på tur, høre hvilke erfaringer folk har og ambisjoner for turen. Ferdaråd er med på å sikre opplysningsplikten i henhold til produktkontrolloven og bør være obligatorisk på alle turer.

Turnormer

Turnormer kan også kalles råd, rutiner, gode vaner, prosedyrer eller arbeidsmønstre (Tordsson 2014 i USN 2019). Turnormer er i bunn og grunn tur etter evne og føre-var-prinsippet som er skriftliggjort.

For turer hvor elevene skal ferdes på egenhånd anbefales det skriftliggjorte turnormer som elevene er gjort kjent med. Det kan også med fordel lages skriftlige turnormer for kanopadling og skiturer da dette er aktiviteter med høyt skadepotensial ved ulykker, som nedkjøling, drukning og skred (Horgen, 2013).

Følgende punkter kan være et godt utgangspunkt for generelle turnormer:

• Planlegg og gjennomfør tur etter evne.
• Prioriter alltid sikkerhet først.
• Medbring nødvendig sikkerhetsutstyr.
• Vis respekt for været, og været som er varslet.
• Ta hensyn til vær og vind underveis.
• Tenke konsekvens i alle situasjoner.
• Lytte til og overholde instrukser fra veileder.
• Være positiv og konstruktiv.
• Gjennomfør sporløs ferdsel.

Tilleggspresisering for elever som skal på egentur:

• Lage tydelige avtaler og overholde disse.
• Minst en i gruppa skal alltid ha telefonen påslått.
• Gruppa skal gi beskjed til lærer

når de starter turen, når de er i leir og når de avslutter turen.

• Større endringer i rute skal sendes skriftlig til lærer underveis.

Eksempler på spesifikke turnormer

Hentet fra Universitetet i Sørøst-Norge sin HMS-plan.

Sikkerhetsutstyr på tur

På turene skal lærer alltid ha med seg ekstra utstyr for å ivareta sikkerhet, men hva og hvor mye avhenger av type tur, og ikke minst personlige preferanser.

Det er viktig å alltid ha med varme klær, liggeunderlag og nødbivuakk for å hindre sterk nedkjøling (hypotermi) av skadde personer. I tillegg skal mobiletelefon, satelittelefon, SPOT, InReach eller lignende være med for å kunne varsle om skade. Tenk at du skal ha med nok utstyr til å klare deg ett døgn uten hjelp.

Nedenfor er et forslag til generelt sikkerhetsutstyr som alltid skal være med på tur (også dagsturer):

Se ellers 🧰Førstehjelpsutstyr for forslag til hva som bør være med på tur.

Varsling og tiltak ved uhell

På tur bør vi alltid ha med oss en plan over hva vi skal gjøre hvis det skjer uhell på tur. I en stresset situasjon er det vanskelig å huske alt vi må tenke på, derfor er det lurt å ha en kort og oversiktlig plan over hva vi må gjøre. Både tiltakskort, alarmplaner og “kriseark” er eksempler på hvordan slike planer kan se ut. Det viktigste er at det kommer tydelig frem hva du skal gjøre, og at tiltakene er kort og konkret beskrevet.

Forslag til kort og konsis handlingsplan ved ulykke:

• Ta ledelsen og gjør nødvendige sikkerhetstiltak
• Utfør førstehjelp
• Varsle 113, og evt 112
• Varsle sentralbord på skolen eller rektor direkte
• Ivareta og følge opp de involverte i hendelsen

Dødsfall

Prosedyrer vedrørende dødsfall er det stort sett skolens ledelse som ivaretar. Rutiner for dødsfall bør være beskrevet i skolens beredskapsplan. På tur bør dere ha med en skriftlig handlingsplan for hvordan lærer på tur skal håndtere et eventuelt dødsfall.

Alarmplan

Alarmplan er en oversikt over hva du skal gjøre ved en ulykke. Alarmplanen er mer detaljert enn en handlingsplan og blir ofte brukt i svømmehaller. I en situasjon på tur kan handlingsplan være mer hensiktsmessig, da den på en kortere måte forteller hva du skal gjøre.

Nedenfor følger tips til innhold i en alarmplan fra Svømmedyktig.no (u.å.):

1. Om en situasjon oppstår er det viktig at en tilsynsansvarlig tar ledelsen og utfører rollen rolig for å roe ned situasjonen. Deretter gir man konkrete beskjeder til andre om hva de skal gjøre for å hjelpe til i denne situasjonen. Beskjedene skal gis for å begrense skadevirkningene og iverksette tiltak som er bedre enn å ikke gjøre noe.
2. Tilsynsansvarlig(e) tar ledelsen hvis noe skulle skje (fremstår rolig og unngår overdramatisering).
3. Få oversikt: Hva har skjedd? Hvor mange gjelder det? Er det mulig at flere kan bli skadet? Hvordan kan vi berge den forulykkede (forlenget arm/flyte-element/svømme uti)? Hvor lenge har den forulykkede vært under vann?
4. Delegere ansvar og roller:
• Få øvrige vekk fra skadestedet, slik at de ikke er i veien eller kan havne i samme situasjon.
• Varsle, ringe 1-1-3, oppgi hvem, hva og hvor (hvis det ikke er en konkret adresse, oppgi koordinater fra Hjelp 1-1-3 appen fra Norsk Luftambulanse, evt. kjennetegn i nærheten).
• Hjelpe/berge den forulykkede.
• Gå ambulansen i møte.
• Hvis den forulykkede ikke har pust, igangsette hjerte- og lungeredning (HLR) uten stans, til ambulansen kommer og ambulansepersonell tar over ansvaret eller personen våkner opp.
• Ordne med tørre klær til den forulykkede hvis han/hun er bevisst og nedkjølt.

(https://svommedyktig.no/ute/alarmplan/)

Eksempel på alarmplan:

Alarmplan ved ulykker

Alle ansatte, studenter og leietakere som observerer en ulykke eller skade har plikt til å hjelpe for å hindre skade på liv og helse. En forulykket som ligger i vannet må først og fremst bringes på land slik at førstehjelp kan utføres.

www.nih.no

Handlingsplan/tiltaksplan

På tur bør det være med en plan for hva du skal gjøre hvis det skjer en ulykke. Handlingsplan, tiltaksplan eller tiltakskort er ulike navn på omtrent det samme. Poenget er å gi kort og konsis informasjon om hva du skal gjøre.

Her følger eksempler på hendelser og forslag til tiltak som kan være til inspirasjon for utarbeiding av egne handlingsplaner.

Eksempler på tiltakskort:

• Tiltakskort ulike hendelser (4H)
• Tiltakskort (DNT Oslo)
• Sjekkliste og tiltakskort (Speideren)

Etter tur - evaluering

Evaluering av tur er viktig for å lære og gjøre nødvendige justeringer. Turevaluering bør alltid gjøres av lærerne som har vært på tur, og noen ganger bør også elevene være med. Evaluering av turene som helhet bør tas opp som egen agenda på avdelingsmøter i etterkant av gjennomførte turer for å sikre god internkontroll.

Eksempler på spørsmål til evaluering kan være:

• Gikk alt som det skulle?
• Hvorfor gikk det bra?
• Avvik (gjelder også nestenulykke)?
• Hvorfor gikk det galt?
• Skade på person/utstyr?
• Hva ville du gjort annerledes til neste gang?
• Ta med lærdommer slik at neste tur blir bedre

Oppfølging av uønskede hendelser

Ved avvik/uønskede hendelser er det svært viktig å følge opp i etterkant.

Det bør noteres ned hva som skjedde, konsekvenser og tiltak for å unngå at det skjer igjen (Arbeidstilsynet, u.å.). Avviksskjema er et verktøy som fungerer som en mal for slike rapporter.

Nedenfor eksempler på maler for ulike avviksskjema med utgangspunkt i Klatreforbundet (u.å.) og Røkenes og Andersen (2019):

(Dokumentene er nedlastbare)

Tekst

Gina Wigestrand, Snuitide (2022)