I planleggingsfasen skal vi sørge for at vi vi forbereder oss best mulig til den aktiviteten vi skal gjennomføre. Det innebærer også å tenke over hva som kan gå galt og risikoreduserende tiltak. Følgende prinsipper kan i tillegg være til inspirasjon og hjelp i planleggingsarbeidet.

Vi bør alltid skrive en konkret turplan for turen vi skal på. Det er vanlig å planlegge plan A og B. Plan A er hovedplanen for tur, mens plan B er reserveplan. I tillegg bør du ha en kriseplan – plan C. Denne skal hjelpe deg om uhellet er ute.

Lag i tillegg en reserveplan som går i et annet område enn hovedplanen. Da har du mulighet til å gjennomføre turen selv om vær eller føre ikke blir som planlagt.

Turplanen for turen vi skal på fylles ut etter forslag til innhold i turplaner, inspirert av Horgen og Christoffersen (2019):

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) påpeker at en tilbyder av en forbrukertjeneste må:

En felles organisering av aktiviteter vil bli betraktet som tjenesteyting selv om deltagerne i utgangspunktet skal ha ansvar for seg selv og egen sikkerhet (Advokatfrimaet Steenstrup & Stordrange, 2009). Egenturer elevene deltar på i regi av skolen vil derfor også være omfattet av produktkontrolloven.

DSB sin ROS-analyse og 3x3-filtermodellen er de vanligste som benyttes.

ROS-analyser kan likevel være en god måte å synliggjøre farer vi kan møte på tur. I tillegg kan ROS-analysen muligens ivareta lovens krav om dokumentering av sikkerhetsarbeid i større grad enn 3x3 filtermodellen. Analysen bør suppleres med 3x3 filtermodellen på tur for å sikre god risikovurdering fortløpende.

Vedlagt ligger forslag til forenklet ROS-analyse.

3x3 filtermodellen ble utarbeidet av Werner Munter og ble laget for ferdsel i skredterreng. Modellen er mye anvendt innenfor vinterfriluftsliv og ferdsel i brattere terreng, men kan også benyttes ved vanlige leiraktiviteter (Jakobsen & Pulli, 2021). Filtermodellen brukes både som planleggingsverktøy og vurdering av farer underveis. Poenget å kontinuerlig vurdere mulige konsekvenser av uønskede hendelser. Sannsynlighetsberegning er ikke i fokus. Horgen og Christoffersen (2019) trekker fram årvåkenhet i situasjonen som avgjørende for å oppdage mulige farer. Dette støttes av Endsley (2006) i Vereide, Vikene og Hallandvik (2019), som viser til at det innen flere yrker der risiko er en faktor, benyttes «sjekklister» for at personene skal rette oppmerksomheten mot relevant informasjon i en gitt situasjon.

Både i forkant av tur, og underveis, er det viktig å ta nye vurderinger med tanke på om man klarer å gjennomføre turen som planlagt. For eksempel kan en i turfølget bli syk, eller man kan møte på flomstore elver og få problemer med vading. Vær, føre og deltagerer på tur endrer seg underveis, og vi må derfor kontinuerlig vurdere disse faktorene mens vi er på tur. Dette støttes i masteroppgaven til Bjerke (2016), som viser behovet for vurdering av disse tre «filtrene» både før tur og underveis. Modellen vil i sin enkelhet hjelpe oss til å vurdere hvilke farer som til enhver tid er mest fremtredende. Gjør kontinuerlig en vurdering av vær, terreng og deltagere: er det nedkjøling, utglidning eller slitne deltagere som er den største faren akkurat nå? Gjør risikoreduserende tiltak og endringer i planen dersom det trengs. Involver elevene slik at de kan være med på å ta beslutninger.

Tur etter evne betyr at vi planlegger, og gjennomfører, turer som vi er i stand til å mestre. Alle i gruppen må ha forutsetninger for å klare turen som skal gjennomføres (Faarlund, 1974). Utfordringene må ikke være større enn at gruppen, eller du alene, er i stand til å håndtere dem.

Nes (2019) nevner fem punkter som er sentrale for tur etter evne:

Ut fra disse prinsippene bør følgende prinsipper gjelde for turer.

For å sikre tur etter evne må læreren:

Verdidiskusjoner om risikotaking, tilpasning av tur og område til gruppas forutsetninger og deltagelse i beslutningsprosesser har siden -70-tallet hatt en sentral plass i friluftsveiledningen (Horgen og Christoffersen, 2019). Kaiser (2004) konkluderer med at føre-var-prinsippet baserer seg på tidligere erfaringer, observasjoner og i tillegg legger opp til verdidiskusjoner og deltagende beslutningsprosesser. Tur etter evne er et mye brukt begrep innen friluftsliv, og kan ses i sammenheng med føre-var-prinsippet.

Føre-var prinsipper i friluftsliv

Informer deltagerne slik at de kan være med på å ta beslutninger om de er i stand til det. Hvor langt er det igjen? Hvor og når bør vi ta pause? Skal vi gå den lange eller korte ruta?

Et ferdaråd er et samlingspunkt hvor alle deltar og kan bidra med sine innspill. På den måten får vi en følelse av nærhet og tilhørighet i gruppen. Læreren får anledning til å gi informasjon og svare på eventuelle spørsmål.

Før vi drar på tur bør vi alltid samles og prate sammen. Da tar vi opp hva slags tur vi skal på, hvem som skal på tur og hvor vi skal dra. Vi må også få klarhet i hvilket utstyr vi trenger og når turen skal finne sted (Jakobsen og Pulli, 2021). Målet er at vi planlegger tur etter evne.

På selve turen bør vi også gjennomføre ferdaråd. Målet er å inkludere alle som skal på tur, høre hvilke erfaringer folk har og ambisjoner for turen. Ferdaråd er med på å sikre opplysningsplikten i henhold til produktkontrolloven og bør være obligatorisk på alle turer.

Turnormer kan også kalles råd, rutiner, gode vaner, prosedyrer eller arbeidsmønstre (Tordsson 2014 i USN 2019). Turnormer er i bunn og grunn tur etter evne og føre-var-prinsippet som er skriftliggjort.

For turer hvor elevene skal ferdes på egenhånd anbefales det skriftliggjorte turnormer som elevene er gjort kjent med. Det kan også med fordel lages skriftlige turnormer for kanopadling og skiturer da dette er aktiviteter med høyt skadepotensial ved ulykker, som nedkjøling, drukning og skred (Horgen, 2013).

Tilleggspresisering for elever som skal på egentur:

Hentet fra Universitetet i Sørøst-Norge sin HMS-plan.

På turene skal lærer alltid ha med seg ekstra utstyr for å ivareta sikkerhet, men hva og hvor mye avhenger av type tur, og ikke minst personlige preferanser.

Det er viktig å alltid ha med varme klær, liggeunderlag og nødbivuakk for å hindre sterk nedkjøling (hypotermi) av skadde personer. I tillegg skal mobiletelefon, satelittelefon, SPOT, InReach eller lignende være med for å kunne varsle om skade. Tenk at du skal ha med nok utstyr til å klare deg ett døgn uten hjelp.

Nedenfor er et forslag til generelt sikkerhetsutstyr som alltid skal være med på tur (også dagsturer):

Se ellers

På tur bør vi alltid ha med oss en plan over hva vi skal gjøre hvis det skjer uhell på tur. I en stresset situasjon er det vanskelig å huske alt vi må tenke på, derfor er det lurt å ha en kort og oversiktlig plan over hva vi må gjøre. Både tiltakskort, alarmplaner og “kriseark” er eksempler på hvordan slike planer kan se ut. Det viktigste er at det kommer tydelig frem hva du skal gjøre, og at tiltakene er kort og konkret beskrevet.

Forslag til kort og konsis handlingsplan ved ulykke:

Prosedyrer vedrørende dødsfall er det stort sett skolens ledelse som ivaretar. Rutiner for dødsfall bør være beskrevet i skolens beredskapsplan. På tur bør dere ha med en skriftlig handlingsplan for hvordan lærer på tur skal håndtere et eventuelt dødsfall.

Alarmplan er en oversikt over hva du skal gjøre ved en ulykke. Alarmplanen er mer detaljert enn en handlingsplan og blir ofte brukt i svømmehaller. I en situasjon på tur kan handlingsplan være mer hensiktsmessig, da den på en kortere måte forteller hva du skal gjøre.

Nedenfor følger tips til innhold i en alarmplan fra Svømmedyktig.no (u.å.):

(https://svommedyktig.no/ute/alarmplan/)

Eksempel på alarmplan:

Alarmplan ved ulykker

Alle ansatte, studenter og leietakere som observerer en ulykke eller skade har plikt til å hjelpe for å hindre skade på liv og helse. En forulykket som ligger i vannet må først og fremst bringes på land slik at førstehjelp kan utføres.

www.nih.no

På tur bør det være med en plan for hva du skal gjøre hvis det skjer en ulykke. Handlingsplan, tiltaksplan eller tiltakskort er ulike navn på omtrent det samme. Poenget er å gi kort og konsis informasjon om hva du skal gjøre.

Her følger eksempler på hendelser og forslag til tiltak som kan være til inspirasjon for utarbeiding av egne handlingsplaner.

Eksempler på tiltakskort:

Evaluering av tur er viktig for å lære og gjøre nødvendige justeringer. Turevaluering bør alltid gjøres av lærerne som har vært på tur, og noen ganger bør også elevene være med. Evaluering av turene som helhet bør tas opp som egen agenda på avdelingsmøter i etterkant av gjennomførte turer for å sikre god internkontroll.

Eksempler på spørsmål til evaluering kan være:

Ved avvik/uønskede hendelser er det svært viktig å følge opp i etterkant.

Det bør noteres ned hva som skjedde, konsekvenser og tiltak for å unngå at det skjer igjen (Arbeidstilsynet, u.å.). Avviksskjema er et verktøy som fungerer som en mal for slike rapporter.

Nedenfor eksempler på maler for ulike avviksskjema med utgangspunkt i Klatreforbundet (u.å.) og Røkenes og Andersen (2019):

(Dokumentene er nedlastbare)

Tekst

Gina Wigestrand, Snuitide (2022)