- Om vurdering i læreplanen
- Underveisvurdering
- Standpunktvurdering
- Kompetansemål etter friluftsliv 1
- Kompetansemål etter friluftsliv 2
- Hvordan vurderer vi?
- Generelle tips til vurdering
- Før tur
- På tur
- Etter tur
- Progresjon
- Tilbakemeldinger
- Beskrivende og vurderende
- Faglig og objektiv vurdering
- Formativ og summativ
- Vurderingsformer
- Observasjon
- Logg/refleksjonsnotat
- Innlevering
- Film
- Egenvurdering
- Prøve (skriftlig/muntlig/praktisk)
- Caser
- Podkast
- Mappevurdering
- Fagsamtaler
- Underveisvurdering i praksis
- Eksempler på vurderingskriterier
- Sette standpunktkarakter
I faget friluftsliv skal elevene få oppleve mestring, samtidig som de får utfordringer som de kan vokse på. Gjennom turene skal elevene utvikle basisferdigheter og få naturopplevelser. Samarbeid, innsats og fellesskap er viktige stikkord for utøvelsen av faget. Et viktig prinsipp er at elevene skal få muligheten til å prøve seg frem og gjøre feil for å lære.
Men lar dette seg kombinere med å sette karakterer på elevene i faget?
Om vurdering i læreplanen
Elevene som går friluftsliv skal ha vurdering med karakter. Vi må sørge for at vurdering skjer innenfor rammene for underveisvurdering og standpunktvurdering i læreplanen.
Underveisvurdering
- skal fremme videre utvikling i faget
- dokumenterer elevenes læringsutbytte.
Underveisvurdering er all vurdering som skjer frem til standpunktkarakter settes (Utdanningsdirektoratet, 2022). Gjennom underveisvurdering skal elevene
- delta i vurderingen av eget arbeid og reflektere over egen læring og faglig utvikling
- forstå hva de skal lære og hva som blir forventet av dem
- få vite hva de mestrer
- få råd om hvordan de kan arbeide videre for å øke kompetansen sin.
(Utdanningsdirektoratet, 2021: § 3-10.)
Underveisvurderingen skal fremme elevenes læring. Vurdering for læring blir gjerne brukt som begrep. Det er poengtert i at elevene i faget skal gis mulighet til å prøve seg frem og reflektere over egen læring.
«... Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i friluftsliv, og elevene skal få mulighet til å prøve seg fram ...» (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Standpunktvurdering
- skal beskrive hva elevene kan «til slutt».
Karakteren som settes som standpunkt, skal vise til elevens samlede kompetanse i faget ved avslutningen av faget.
«Samarbeid, aktiv deltakelse og evne til å ta ansvar er også vesentlige sider ved kompetansen i faget» (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Elevene skal tidlig i skoleåret få vite hva som vektlegges når standpunktkarakteren settes. Elevene har også rett til begrunnelse for karakteren (Utdanningsdirektoratet, 2021: § 3-15).
Kompetansemål etter friluftsliv 1
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- utforske og gjennomføre aktiviteter og turer i nærmiljøet til ulike årstider
- planlegge, gjennomføre og reflektere over turer med flere overnattinger i ulike naturmiljøer og til ulike årstider
- vurdere og tilberede mat som er hensiktsmessig på friluftslivsturer
- forstå betydningen av og bruke hensiktsmessig bekledning i ulike typer friluftsliv
- anvende, vedlikeholde og ta vare på utstyr og redskaper på en hensiktsmessig måte
- bruke førstehjelp og livreddende ferdigheter i tilknytning til friluftsliv
- gjennomføre sikker ferdsel og praktisere et friluftsliv som tar hensyn til naturen
- beskrive og forstå hva som kan skape gode naturopplevelser
- samarbeide for å bidra til fellesskap, sosiale opplevelser og mestring
- reflektere over hvilken betydning friluftsliv kan ha for den enkelte.
(Utdanningsdirektoratet, 2020)
Kompetansemål etter friluftsliv 2
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- planlegge og gjennomføre aktiviteter og turer i nærmiljøet selvstendig og i fellesskap
- planlegge, gjennomføre og vurdere turer med flere overnattinger i ulike naturmiljøer og til ulike årstider
- forstå betydningen av et hensiktsmessig kosthold på turer og utforske mulighetene naturen gir oss som matkilde
- forstå vanlige værtegn og varsler naturen gir, og ta hensyn til disse
- anvende utstyr og redskaper på en bærekraftig måte
- anvende førstehjelp og livreddende ferdigheter i forbindelse med det friluftslivet eleven utøver
- utøve og reflektere over bærekraftig ferdsel i naturen
- reflektere over hvordan nye uteaktiviteter er med på å forandre det tradisjonelle friluftslivet
- planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter og turer som veileder for en gruppe
- gjennomføre og vurdere friluftslivsturer der mestringsfølelse, naturopplevelser og fellesskap står sentralt
- vurdere mulige helsemessige gevinster av friluftsliv.
(Utdanningsdirektoratet, 2020)
Hvordan vurderer vi?
Kompetansemålene for faget er styrende. Ettersom kompetansemålene er vide og kan dekke mye, er det viktig å konkretisere kompetansemålene. Elevene bør involveres i vurderingsarbeidet, da vi som lærere skal legge til rette for elevmedvirkning i faget.
Det er viktig at elevene på forhånd vet hvordan de blir vurdert og hvilken kompetanse de skal vise. Ha tydelige vurderingskriterier for turene. Lag informasjon om vurdering til elevene i forkant av hver tur dere skal på. Informasjonen bør inneholde kompetansemål, konkretiseringer og måloppnåelse.
Forslag til konkretiseringer av kompetansemål er presentert under hvert tema, se
Det finnes ikke en fasit på hvilke vurderinger elevene skal ha, det er opp til hver enkelt lærer (og elever) å bestemme. Et minimum er minst én vurdering med tilbakemelding pr. halvår for å sikre faglig utvikling, i tillegg til terminkarakter og standpunktkarakter i faget.
- Hvilken type vurdering er mest nyttig for elevenes læring?
- Hvordan få til et godt læringsrom der alle tør å prøve, og samtidig gi vurdering?
- Hvordan skal vi involvere elevene i vurderingsarbeidet?
- Får elevene være med på å bestemme hvordan turene vurderes?
- Hvordan får elevene mulighet til å vurdere eget arbeid? Kan dette gjøres på andre måter som gjør elevene mer bevisst på egen læring?
- Hvordan legger du til rette for at elevene øver på å vurdere egen utvikling og fremgang?
- Hvordan skal turene vurderes? Med karakter eller skriftlig/muntlig tilbakemelding?
- Hvilken vurderingsform velger du/dere?
- Skal det kun gis karakter på forarbeid og etterarbeid?
- Skal elevene ha en prøve eller ferdighetsløype i etterkant av tur som de får karakter på?
Generelle tips til vurdering
- Lær navn kjapt, og få med deg hva de ulike gjør i løpet av dagen.
- Ta notater på tur.
- Noter ting som skjer underveis.
- Timing is everything.
- Når gir du tilbakemelding?
- Hva er hensikten med tilbakemeldingen?
- Konstruktiv kritikk, eller bare kritikk?
- Husk å lete etter alt som er bra.
- Knytt observasjon til vurdering.
- Fortell så konkret som mulig hva du observerte eleven gjøre/ikke gjøre.
- Systematisk evaluering, pass på å se alle.
- Sjekk elevenes evne til selvinnsikt.
- Viktig at elevene jobber med å se egne styrker og forbedringspotensial.
- Hvordan kan du gjøre elevene mer reflekterende?
- Vurder mot kjente mål.
- Konkretiser kompetansemålene som er relevante for aktiviteten.
- Hva skal til for å få ulike karakterer – må være kjent for elevene.
Før tur
Planlegging før tur er en viktig del av forberedelsene til tur, og står nevnt i flere kompetansemål for faget. Elevene skal være med på planlegging og må også forberede eget og felles utstyr til turen. Elevene kan gjerne være med på å bestemme turens innhold, da elevene skal ha medvirkning i faget.
Planlegging i grupper er hensiktsmessig, da elevene på tur stort sett er delt i grupper som for eksempel teltlag eller matlag. Gruppene kan lage en plan for hva de trenger av mat og utstyr, hvem som tar med hva og hva som er personlig utstyr og hva som er fellesutstyr.
Elever på friluftsliv 2 kan i forkant av tur undervise og veilede elever på friluftsliv 1 i ulike temaer og oppgaver før tur. Elevene bør få konkrete oppgaver og vurderingskriterier, samt tilbakemelding på hvordan de fungerer som veiledere.
Planleggingsdokumenter, pakkelister, refleksjonsnotater og forslag til vurderingskriterier er eksempler på hva elevene kan levere inn i forkant av tur. Innleveringen kan ha ulike former, og kan være individuell eller leveres av hele gruppen.
Levert arbeid før tur kan vurderes både med og uten karakter. Tenk over hva som er hensikten med vurderingen. Hvis hensikten er vurdering for læring, er det viktig å gi tilbakemeldinger som fremmer læring. Beskriv hva som er bra og hva som kan forbedres. Deltagelse i planleggingen er også lurt å vurdere og kommentere. Er alle elevene aktive i planleggingen?
På tur
På tur skal elevene vise ferdigheter innen blant annet sikker ferdsel, førstehjelp og hensiktsmessig bruk av bekledning og utstyr. Det er ikke så interessant at «Per» ikke kan slå opp telt fra før, men veldig viktig å legge merke til at han strammer bardunene godt etter litt veiledning fra medelev. Se eksempler på vurderingskriterier.
Skriv ned og noter ting som skjer underveis. Er dere flere lærere, ha som mål å få til en daglig oppsummering av dagen og hva dere har notert dere. Da sikrer dere samtidig at dere får sett alle elevene.
Prat med elevene. Skryt når de gjør noe bra, gi tips som kan hjelpe dem på vei om de står fast. Du trenger ikke gi fasiten, men en vennlig dytt i rett retning.
Ha daglige samlinger med elevene der de får komme med sine vurderinger av turen og seg selv. Fokuset skal være på læring og refleksjon. Elevene kan for eksempel si en ting de er fornøyde med og en ting de har lært eller vil gjøre annerledes til neste tur. Unngå bruk av negativt ladde ord som «hva fikk du til og hva fikk du ikke til». Frokostsamling om morgenen, kombinert med «ferdaråd», eller samling rundt bålet om kvelden er fine arenaer for felles evaluering og refleksjon.
Egenevaluering og grupperefleksjon er gull verdt for læring i gruppen.
Etter tur
Elevene skal blant annet reflektere og vurdere ulike aspekter ved tur og ta vare på og vedlikeholde utstyr. Det er mange ulike måter å vurdere elevene på etter tur. Elevene kan gjerne være med og bestemme hvilken måte de skal vurderes på.
Se vurderingsformer for tips til vurdering etter tur.
Progresjon
Turene og vurderingen i faget bør legge opp til gradvis progresjon, altså at vanskelighetsgraden jevnlig øker. Vi forventer en utvikling av kartkunnskaper, bedre kontroll på utstyr på tur og mer refleksjon i turplanlegging. I tillegg skal elevene vise fremgang i selvstendighet og samarbeid på turene gjennom året. Det er derfor naturlig å øke forventningene til kunnskap og hva vi forventer av elevene.
Det er viktig å informere elevene om forventning om progresjon i løpet av året og at det stilles høyere krav til ferdigheter ved skoleårets slutt.
Tilbakemeldinger
Beskrivende og vurderende
- Hva vil du med det du sier?
- Beskrivende inviterer til refleksjon
- «Jeg så at du la stormkjøkkenet utenfor teltet i går kveld.»
- Eleven må selv tenke seg hvor læreren vil.
- Vurderende gir en vurdering av det som har skjedd
- «Jeg så at du la stormkjøkkenet utenfor teltet i går kveld. Det syns jeg var lite lurt.»
- For best mulig effekt av vurderende tilbakemelding bør du som lærer forklare vurderingen din.
- «Jeg så at du la stormkjøkkenet utenfor teltet i går kveld. Det syns jeg var lite lurt, fordi det snødde i natt og stormkjøkkenet snødde nesten ned.»
Faglig og objektiv vurdering
- Vurdering med utgangspunkt i måloppnåelse av kompetansemålene.
- Bruk konkrete observasjoner til å begrunne vurderingen.
Formativ og summativ
- Formativ vurdering – vurdering for læring
- Lærer, elever og medelever deltar i vurderingen.
- Summativ vurdering
- Vurderingen som gis til slutt – sluttvurdering
- Skal dokumentere elevenes læringsutbytte
- Underveisvurdering kan være både formativ og summativ.
Vurderingsformer
Fordi kompetansemålene i et fag omfatter ulike kunnskaper, ferdigheter og kompetanser, skal læreren bruke varierte vurderingsmåter for å få informasjon om elevens læring (Utdanningsdirektoratet, 2021: § 3-15). Informer om hvordan elevene skal vurderes og hvilke ferdigheter de skal vise i forkant av vurderingen, og ha en dialog med elevene om ulike vurderingsformer.
Observasjon
Observasjon av elever som planlegger og gjennomfører tur danner grunnlag for for å vurdere hva elevene kan. Vi ser også hvordan elevene samarbeider og samhandler i mindre og større grupper.
Vurderingen bør inneholde en tilbakemelding som sier noe om hva du som lærer har observert. Vurderingen bør si noe om måloppnåelse av kompetansemål og konkretiseringer av disse. Vurdering kan være med eller uten karakter.
Du klarer deg fint på tur, har det du trenger av utstyr. Du tar ansvar for fellesutstyr og oppgaver dere skal gjøre. Ivrig med på klatringen, og har god kontroll på sikringsteknikk. Kan jobbe mer med å lese kartet på tur. Følg med underveis og finn stier, vann og lignende vi går forbi på kartet. Ta initiativ til samarbeid med de andre i gruppen på fellesoppgaver.
Logg/refleksjonsnotat
Elevene skriver logg over planlegging og/eller gjennomføring av tur. De skriver hva de skal lære og vurderer sitt eget og/eller andres arbeid og læring. Det kan være nyttig å vurdere mot bestemte kriterier, for eksempel konkretiseringer av kompetansemål. Skriv ned to ting du er fornøyd med og én ting du ønsker å forbedre. Logg kan både brukes på en enkelt tur eller gjennom hele året for å se på utviklingen i faget.
Logg kan også spilles inn som lydfil eller video.
- Mål og forventninger før tur og hvordan det gikk på turen
- Egenvurdering etter turen
- Med utgangspunkt i kompetansemålene og konkretiseringene
- Hva gjorde du bra og hva du kan forbedre?
- Hvilke erfaringer gjorde du deg på turen?
- Lærte du noe nytt?
- Hva vil du gjøre annerledes til neste tur?
- Hvordan fungerte utstyret ditt?
- Hvordan bidro du til fellesskapet?
Innlevering
Innlevering av oppgaver før og/eller etter tur. Innleveringen kan for eksempel inneholde refleksjoner, planlegging av tur, pakkelister og/eller egenvurdering.
Gi gjerne elever som strever med skriving mulighet til å levere lydfil av innleveringen.
- Hva har du i sekken?
- Lever pakkeliste for alt du skal ha med på turen.
- Ta med både fellesutstyr og personlig utstyr.
- Sekkene skal inneholde alt av utstyr og klær som du og din gruppe trenger for å kunne foreta mest mulig sikker dagstur i november.
- Turplanlegging
- Presentere en grovskisse av plan for dagen med cirka-tider.
- Lever kart hvor ruten din er tegnet inn.
- Viktig at dere også har en plan b, om ting ikke går etter planen.
- Husk å legge inn tid til søppelplukking, førstehjelpscaser og evt. bål til lunsj.
- Skade på tur
- Forbered en førstehjelpscase som de andre gruppene skal prøve seg på.
- Case skal godkjennes av lærer.
- Dere har ansvar for gjennomføring.
- Tenk nøye igjennom hvilken skade dere vil presentere og hvordan den skal behandles.
- Lag scenarioet så realistisk som mulig (dere kan selv være markører om dere ønsker det).
- Ha en plan for hvordan dere skal håndtere skadet og frakte skadet.
- Beskriv kort varsling av nødetater.
Film
Filmproduksjon tar en del lengre tid enn skriftlig innlevering eller lydfil. Det kan samtidig være inspirerende og kjekt å få fortelle om turen på en annerledes måte, med bilder og film. En del elever uttrykker seg bedre muntlig og syns det er lettere å vise hva de kan når de får vise og forklare.
Mulighetene for hva elevene skal filme er mange. De kan lage instruksjonsvideo og vise hvordan du slår opp telt eller tar ut kompasskurs, eller reflektere over hvordan vi kan ferdes mer bærekraftig i naturen. Elevene kan også lage en digital fortelling av turen de har vært på. De forteller om turen, hva de har lært og refleksjoner rundt egen måloppnåelse i faget.
- Ha med bilder og film fra hele turen: fotturen, leirplassen, bålet, maten, sporløs ferdsel og noe fra soveposen når du overnatter ute.
- Reflekter rundt hva som gikk bra, og hva som ikke gikk så bra. Begrunn svarene dine.
- Fortell om hvordan det var å dra på tur alene og hvordan overnattingen gikk.
- Forklar hva du har lært av denne turen.
- Vis og forklar hvilken rute du gikk og hvordan du planla denne.
- Har du noen gode naturopplevelser fra denne turen? Beskriv og forklar hva som gjorde opplevelsene gode.
- Vurder deg selv etter kompetansemålene for turen. Se skjema med måloppnåelse.
- Filmen skal inneholde både film, bilder, stemme og tekst.
- Varighet på filmen: 5–15 minutter.
(Furuly, 2021)
Egenvurdering
Alle elever skal i løpet av året gjennomføre én eller flere egenvurderinger i faget. Egenvurderingingen skal vise refleksjon rundt egen læring. Hva får jeg til, hva må jeg jobbe mer med og hvordan skal jeg nå målene mine.
Sammenlagt vil jeg si at jeg gjennomførte denne turen etter beste evne. Veldig stolt over egen innsats. Men til en annen gang vil jeg begrense meg enda mer når det kommer til pakking. Tenker å droppe blant annet termos og drikkeflaske og heller bare ha med en kopp. Og huske å ta med snacks som er lettvint.
Satte pris på alle pausene på vei opp de bratteste partiene den første dagen. Veldig lærerik tur. Prøvde for første gang å tørke fuktige klær i soveposen om natten – fungerte kjempebra! Forrige tur knakk jeg festet på turskoene mine. Lånte derfor min lillebrors sko og prøvegikk og impregnerte dem i helga før vi dro. Ble fort ferdig å pakke ut tingene mine både i skogen men også på hytta. Endte opp med at jeg tok selve utvasken. Swipet over gulvet og brettet og stablet dyner og puter, mens de andre ble ferdige å få sine ting ut av hytta og hente ved. Laget middag og hjalp til med oppvasken. Hentet drikkevann. Nådde flere av mine mål, blant annet: bli bedre kjent med gruppa og å lage mer næringsrik mat. Utfordringene på denne turen var tyngden på sekken og det å holde humøret selv om jeg var sliten og blaut. Etter en sjokoladebit og fem var det meste gange bra igjen. Har aldri vært noe god på verken kart eller kompass men jeg vil påstå at jeg hadde ganske god kontroll denne turen.
Kompetansemål | Egenvurdering elev |
Planlegge, gjennomføre og reflektere over turer med flere
overnattinger i ulike naturmiljøer og til ulike årstider | Planleggingen synes jeg var veldig bra. Eneste var at de fleste på gruppa ikke var der den dagen vi skulle planlegge. Når jeg prøvde å ringe opp hele gruppa på videomøte var det noen som bare la på. Og i chatten var det ingen som svarte. Det endte opp med at tre av dem tok kontakt med meg for å vite hva planen er fordi vi begynte å få dårlig tid. Det ble til at jeg tok kontroll og ledet hele samtalen. For ingen klarte å holde i gang samtalen. Meg og Kari tok oss av fellesinnleveringen. |
Vurdere og tilberede mat som er hensiktsmessig på
friluftslivsturer | Middagene var upåklagelige. Jeg hadde med litt ekstra tilbehør (salat)– kanskje unødvendig tungt men helt klart verdt det. Grønnsakssuppen rakk jeg aldri å lage. Da jeg hadde nok med ostebrødene mine. Woken var veldig god og næringsrik.
Til en annen gang ville jeg kanskje hatt med litt mer lettvint snacks – f.eks. nøtter og energibomber. |
Anvende, vedlikeholde og ta vare på utstyr og redskaper på en
hensiktsmessig måte | Hadde god kontroll på alt av utstyr og passet på at alt ble tatt inn før vi gikk og la oss. Ting som ble glemt var det bare å gå og levere i hånda på eier. Vasket opp med en gang vi var ferdig å spise første dagen. Savnet stekeolje – litt svidd og mye oppvask. |
Forstå betydningen av og bruke hensiktsmessig bekledning i ulike typer friluftsliv | Brukte lag-på-lag-prinsippet. Hadde ull innerst, så selv om regntøyet ga etter til slutt holdt jeg meg varm. Hadde fleece lett tilgjengelig og regntøy på (puster dårlig). Tok av regnjakken og hengte på utsiden av sekken når jeg ble varm. |
Bruke førstehjelp og livreddende ferdigheter i tilknytning til friluftsliv | Var ikke veldig mye bruk for førstehjelp eller livreddende ferdigheter utenom påkledning av de som var kalde og bløte. Men det vil jeg si var mer forebyggende enn reddende. Veldig lærerikt det førstehjelpskurset i hytta. Lærte bl.a. at dersom en person får blåmerker ganske med en gang etter et fall eller lignende, kan det være store indre blødninger. |
Gjennomføre sikker ferdsel og praktisere et friluftsliv som tar
hensyn til naturen | Synes vi hadde passe tempo ettersom alle klarte å holde følge, men kanskje litt fort enkelte ganger førte til mange fall. Jeg gikk i bakken to ganger bare på vei ned fra hytta, og det var det mange andre også som gjorde. Lure valg om å ikke stoppe så mye. Ble veldig fort kald når vi sto i ro. Festet også alle løse tråder (fra tarper og skolisser). |
Samarbeide for å bidra til fellesskap, sosiale opplevelser og mestring | Da vi hengte opp tarper, fulgte det ikke med plugger til Karis tarp. Vi fant noen pinner som vi brukte ettersom det var lite greiner og røtter i nærheten. Satt og spiste i regnet under tarpen min. (Bare koblet av hengekøya og rullet ut liggeunderlaget.) Tror vi begge kjente på mestring i den forstand at vi er løsningsorienterte. Mobilen til Kari forsvant på kvelden da vi var ute, så da var det å lete etter den. Fant den til slutt. |
Kjennskap til naturen og vise hensyn til naturen | Unngikk å brekke greiner osv. dersom vi fant et fint sted å sette hengekøyen. Fant heller andre trær.
Bruk av fantasi/løsningsorientering og mestring. Bevissthet rundt sikker ferdsel og mer miljøvennlig ferdsel. Kollektivtransport til turmål. Hvordan man skal oppføre seg mot naturen og typiske uskrevne regler. Som å gjøre det enda litt finere et sted man har vært enn hvordan det var før man kom dit. |
Reflektere over hvilken betydning friluftsliv kan ha for den enkelte | Jeg har alltid likt å være ute. Har gått en del turer og har dermed litt erfaring fra før av. Men etterat jeg valgte dette som fag, har jeg blitt enda litt mer bevisst på hvor viktig god planlegging er og smart pakking. I tillegg til trygg ferdsel. At å ta av skoene på vei over en elv ikke er veldig smart og at man bør løsne stropper slik at det blir enklere å komme seg løs fra sekken dersom man ramler. Slike ting gjør inntrykk på meg. Det er ting jeg aldri har tenkt over, men som faktisk gir mening. Når sommeren kommer, har jeg og et par andre begynt å tenke på turer med overnatting ute (evt. hytter). Det er noe jeg liker som hverken er veldig dyrt eller usunt – veldig bra alternativ. Friluftsliv har faktisk påvirket meg på en positiv måte, selv om jeg noen ganger kjenner jeg begynner å bli dritt lei. |
Beskrive og forstå hva som kan skape gode naturopplevelser | Tidlige morgenstunder med en kopp varm kakao. Fint vær, sosialt og godt humør. Vaske ansiktet i en kald bekk. Være varm selv om det er dårlig vær. |
Prøve (skriftlig/muntlig/praktisk)
Prøve er en litt gammeldags måte å vurdere på. Det kan likevel være en kjapp og effektiv måte å teste kunnskap på.
- Skriftlig oppgave med planlegging av tur
- dagstur på ski
- overnattingstur barmark med telt
- risikovurdering i turplanlegging
- inntegning av turrute med begrunnelse for valg av rute.
- Muntlig prøve hvor du forteller hvordan du pakker sekken til tur og hva som er lurt å ha på og med seg.
- Praktisk prøve hvor du demonstrerer
- kameratredning i kano
- båltenning
- matlaging på bål
- gå på kompasskurs
- reparasjon av telt
- ferdighetsløype hvor du viser flere kunnskaper.
Caser
En case kan forklares som en fortelling med et budskap. Fortellingen skal engasjere og virke som et springbrett for læring (Herreid, 1997). En case har vanligvis ikke et fasitsvar, og brukes for å gjenskape realistiske utfordringer. Poenget er at elevene selv skal tenke og diskutere seg frem til en akseptabel løsning. Læreren skal hjelpe elevene til å finne en løsning, uten selv å gi svaret til elevene (Håkonsen, 2018). Elevene får brukt kunnskap og teori på et «virkelig» problem og får dermed kombinert teori og praksis. Caser brukes ofte både som grunnlag for diskusjon og som vurdering.
Bestem hva som er poenget med gjennomføringen av casen, og informer elevene om dette i forkant av gjennomføring. Er det en øvelse for å forbedre praktisk kunnskap innen førstehjelp? Refleksjoner rundt mulige løsninger på håndtering av turdeltager som blir uvel og småsyk to dagsmarsjer inn i fjellet? La elevene få kjenne på stressnivået når flere personer er begravd i et snøskred? Eller skal elevene vise og bli vurdert i praktisk kunnskap?
Dere finner en person som ser ut til å ha falt et lengre stykke. Personen ligger nedenfor stien i bratt terreng. Personen er ikke bevisst.
Variasjoner
- Personen er bevisst.
- Personen er «sjokkskadet» og panisk.
- Indre blødninger (vanskeligere å oppdage).
Forberedelser
Markør får teatersminke og gjerne falskt blod under klærne. Bør ligge i en posisjon som gjør det tydelig at det er snakk om traume. Markør kan gjerne være litt susete, svimmel og/eller kvalm.
Forslag til håndtering
- Sikre og samle gruppen.
- Sjekk pasient.
- Puster personen/frie luftveier
- Er personen bevisst, er det enkelt å sjekke pust.
- Be den skadde holde seg helt i ro til du har undersøkt.
- Spør om den skadde kan huske hva som skjedde.
- Er personen bevisstløs, sørg for frie luftveier.
- Stabilt sideleie.
- Er det blødninger?
- Ta på bar hud, se om du får blod på fingrene.
- Lokaliser eventuell blødning og stans denne.
- Indre blødninger (kan se ut som blåmerker) får du ikke gjort noe med.
- —> Hjelp fra redningstjenesten behøves, raskt.
- Hold personen varm.
- Varsling
- Så raskt som mulig etter undersøkelse av pasient
- Er det flere på tur sammen, kan én ringe etter hjelp mens de andre behandler pasient.
- Omsorg for skadet person.
- Transport av skadet/Ta imot helikopter.
Tilleggsinfo
- Tegn på alvorlig hodeskade
- at den skadde har vært bevisstløs i mer enn 2 minutter.
- at den skadde har vært bevisstløs, våknet opp igjen, og senere får redusert bevissthet
- at den skadde har økende hodepine
- at du finner åpent sår i hodebunnen
- at du kjenner brudd eller deformitet i hodeskallen
- at det kommer blod eller væske fra den skaddes øre, nese eller munn
- at den skadde ser dobbelt eller uskarpt
- at den skadde har ustø gange.
- Stans blødning.
- Direkte kompresjon vil stanse de fleste ytre blødninger
- Bandasje og pakking
- Immobilisering (holde pasient i ro)
- Hev det blødende stedet
- Trykkpunkter
- Varmekonservering.
Podkast
Podkast som vurderingssituasjon er fint for både lærer og elev. Du kan som lærer lytte og skrive tilbakemeldinger underveis og høre podkasten flere ganger om du trenger det. For elevenes del er det mulig å spille inn flere ganger slik at du blir fornøyd med resultatet. For de som strever med å skrive, kan dette også være en god løsning.
Les mer om podkast her:
- Lag en podkast med temaet
- Hvilken betydning har friluftsliv for den enkelte? – FLL1
- Hvordan er nye uteaktiviteter med på å forandre det tradisjonelle friluftslivet? – FLL2
- Podcasten spilles inn i grupper på 2–4 personer.
- Dere skal reflektere rundt temaet ved å se på elementer som
- samfunnsutvikling
- ulik betydning for ulike grupper
- egne/andres erfaringer
- hva betyr det for deg personlig
- bare positiv/negativ utvikling? – Ha et skråblikk på utviklingen av friluftslivet.
- Lengde maks 15–20 minutter.
- Vurderingskriterier ser på
- Innhold
- bruk av fagbegreper
- faglitteratur.
- Form
- tydelig formidling
- hensiktsmessig bruk av ulike muntlige sjangere (dialog, monolog)
- tempo og pauser.
- Planlegg episoden godt før innspilling – da slipper du å redigere så mye
- Innhold
- Hva skal være podcastens faglige innhold?
- Hva kan vi om emnet, hvilke erfaringer er relevant å trekke inn?
- Skal vi lese oss opp på noe?
- Trekke inn faglitteratur?
- Målgruppe
- Hvem er målgruppen for podcasten?
- Hvordan tilpasse innholdet til målgruppen?
- Hvordan gjøre innholdet interessant for målgruppen?
- Fremstilling
- Hvordan skal det faglige innholdet fremstilles?
- Skal det være monologiske innslag (f.eks. formidling av fakta), samtaler, intervju eller rollespill?
- I en podcast kan det være fint med litt varierte fremstillingsformer.
- Sendeplan
- Det bør lages en sendeplan for podcasten som viser hva som skal med, hvem som sier hva og hvor mye tid de ulike delene skal ta.
(Bueie, u.å.)
Mappevurdering
Gjennom mappevurdering får elevene flere, helst karakterfrie, vurderingssituasjoner underveis i skoleåret. Mappen kan inneholde alt arbeid elevene har gjort i løpet av året. Både innleveringer, filmer, egenvurderinger og logg kan ligge i mappen. Ved terminslutt velger elevene ut noen arbeider som de vil ha sluttvurdering på. Disse arbeidene kan de bearbeide og forbedre helt frem til fristen du gir.
Poenget med mappevurdering er å gi fremovermeldinger på arbeidene underveis, uten karakter. Dermed dreies oppmerksomheten mot hva eleven kan forbedre. Elever som ikke er vant til mappevurdering, kan i starten være usikre på hvor de ligger an faglig. Gi derfor alltid tilbud om å snakke om måloppnåelse hvis de trenger det. Prøv å unngå å gi eksakte karakterer, men heller angi nivå. Fokuser på hva eleven må gjøre for å nå sitt mål i faget.
(Moe og Abusland, 2020).
I starten:
- Gi muntlige fremovermeldinger når de jobber på skolen.
- La elevene kan samarbeide i idéfasen og gi hverandre tilbakemeldinger underveis.
Underveis:
- Be elevene om å levere en egenvurdering til hver innlevering
- Ta utgangspunkt i den når du kommenterer.
- Legg inn kommentarer direkte i arbeidet elevene har levert.
- Velg ut de viktigste forbedringspunktene når du kommenterer.
- Jo høyere måloppnåelse eleven sikter mot, jo mer detaljert kan du være.
- Skriv eller les inn en kort sluttkommentar som oppsummerer det eleven har fått til og det eleven må jobbe videre med.
- Sluttkommentarene er et godt utgangspunkt for en fagsamtale med eleven i løpet av terminen.
Når mappe er levert:
- Elevene leverer en egenvurdering sammen med arbeidene de vil ha sluttvurdering på.
- Hva har de har fått til?
- Hva synes de har vært vanskelig?
- Se på hva du har kommentert tidligere.
- Sjekk om eleven har tatt til seg fremovermeldingene og forbedret arbeidene sine.
- Er det små endringer, eller er de omfattende?
- Se på helheten:
- På hvilket nivå er elevens kompetanse i faget akkurat nå? Sett karakter ut fra det.
- Se på elevenes egenvurdering.
- Ofte treffer de godt på egne ferdigheter.
- Ta utgangspunkt i det eleven skriver når du skriver sluttvurderingen i neste punkt.
- Skriv en begrunnelse for karakteren du setter på hele vurderingsmappen.
- Du trenger ikke skrive en kommentar på hvert arbeid.
- Tilby elever en fagsamtale om de ønsker en nærmere begrunnelse for karakteren.
(Moe og Abusland, 2020)
Fagsamtaler
Før samtalen skal elevene forberede seg på et tema, som for eksempel «gjennomføring av telttur på vinteren» eller «orientering på tur». Elevene bør på forhånd få informasjon om hva de skal lese som forberedelsestoff. Det er ulike måter å gjennomføre samtalene på, enten på tur, digitalt eller på skolen.
- Sett sammen små grupper.
- Maks fire elever.
- La like elevtyper være på samme gruppe.
- Gi hver elev noen minutter i starten til å snakke om tema, gjerne et spørsmål eller en vinkling du har gitt dem på forhånd.
- La elevene kommentere og diskutere temaet fritt.
- Vær ordstyrer om det trengs, slik at alle får slippe til.
- Noter underveis og sett karakter for deg selv med en gang.
- Det er nesten umulig å huske i etterkant.
- Det er mulig å ta opp fagsamtalen om du vil høre igjennom den en gang til når du skal gi begrunnelser.
- Fagsamtaler fungerer også godt digitalt, som på Teams.
(Moe og Abusland, 2020).
Underveisvurdering i praksis
Underveisvurdering kan være både formativ og summativ. Formativ vurdering skal fremme læringen til elevene, mens summativ vurdering skal dokumentere elevenes læringsutbytte (Overland, 2020).
- Finn ut hva den enkelte har forstått og kan.
- Elevene skal ta del i vurderingen.
- Hyppige tilbakemeldinger.
- Fokus på forbedringspotensial, ikke feil og mangler.
- Gis underveis.
- Både på tur og gjennom året.
For elevenes muligheter til utvikling i faget er underveisvurderingen avgjørende. Det er gjennom veiledning og tilbakemeldinger vi utvikler oss. Både når det gjelder hva vi er gode til og hva vi bør øve mer på. Refleksjoner og tilbakemeldinger kan med fordel gjøres som egenvurderinger, gruppesamtaler og i plenum rundt leirbålet. Karakterer gir en vurdering av prestasjoner ut fra en skala, men gir ikke tilbakemelding på hva du må gjøre for å utvikle deg. Derfor er ikke karakterer alene godt nok som underveisvurdering. I praksis trenger elevene kun å få to karakterer i faget. En karakter i 1. termin og en standpunktvurdering.
Underveisvurdering kan gjøres både skriftlig og muntlig. Det er lurt som lærer å notere ned hvilke tilbakemeldinger elevene får og når tilbakemeldingene blir gitt.
Eksempler på vurderingskriterier
Sette standpunktkarakter
Vi behøver ikke vurdere eleven i alle kompetansemålene rett før standpunktkarakteren fastsettes, men skal vurdere kompetanse etter kompetansemålene i læreplanen for faget. Kompetansen elevene har vist i løpet av året er en del av vurderingen (Utdanningsdirektoratet, 2021: § 3-15).
Som eksempel vil ferdighetene i kartlesing i starten av året være interessant for å se på elevens utvikling. Kartlesing i vinterfjellet og sikre veivalg på snø må vurderes på vintertur. Mens ferdighetene i kartlesing i slutten av skoleåret beskriver elevens evner i orientering på barmark ved avslutningen av faget. Karakteren skal baseres på kompetansen som er vist gjennom ferdigheter og kunnskap i ulike naturmiljø og årstider, på varierte turer og aktiviteter.
Samarbeid, aktiv deltagelse og det å ta ansvar er i tillegg til turferdigheter viktige elementer i vurderingen. Klarer eleven å samarbeide med medelever? Tar eleven initiativ til å få laget latrine i leirområdet eller ansvar for matlagingen? Hjelper eleven andre, bærer litt ekstra i sekken eller kommer med mange gode ideer i turplanleggingen?
Tekst
Gina Wigestrand, Snuitide. (2022)
Bueie, A.A. (u.å.). Læring og undervisning i digitale omgivelser. Podcast. Universitetet i Sørøst-Norge. https://www.ludo.usn.no/podcastiundervisning
Furuly, C.D (2021, 6. januar). Fagdag i naturferdsel, Vg3. NDLA. https://ndla.no/nb/subject:1:fa2a7d6a-5e8e-4976-82c0-9a1266684c1c/topic:5a3e5cf6-d066-421c-bcc7-7b1814ffba8b/resource:fff228ae-ed56-4fc9-a856-5d2113f44a8e
Herreid, C.F. (1997). What is a case? Bringing to science education the established teaching tool of law and medicine. Journal of College Science Teaching, 27(2), 92-94. https://s3.amazonaws.com/nstacontent/jcst9711_92.pdf?AWSAccessKeyId=AKIAIMRSQAV7P6X4QIKQ&Expires=1651225535&Signature=4l69kJ4xSHjFpphhpqMUvj6snj4%3D
Håkonsen, K. (2018). Bruk av case i undervisningen. Fagnettsted for entrepenørskap. Fagbokforlaget. https://entreprenorskap.portfolio.no/data/497d808a-9137-48be-9218-5182c02b8b54
Moe, M.J., Abusland, Å. (2020, 6. august). Ulike vurderingsformer. NDLA. https://ndla.no/article/25480
Overland, J. (2020, 17. juni) Formativ og summativ vurdering. NDLA. https://ndla.no/subject:1:9bb7b427-3f5b-4c45-9719-efc509f3d9cc/topic:1:33316fa7-e6fc-455f-8344-6ffe45433269/resource:04f7cbdb-0d05-4bb3-9dcd-4c10b6354615
Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i friluftsliv (IDR07‑02). https://www.udir.no/lk20/idr07-02/kompetansemaal-og-vurdering/kv289
Utdanningsdirektoratet (2021, 10. mai). Individuell vurdering (Udir-2-2020).[Rundskriv]. Utdanningsdirektoratet https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Vurdering/udir-2-2020-individuell-vurdering/
Utdanningsdirektoratet (2022, 4. april). Underveisvurdering. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/om-vurdering/underveisvurdering/
Utdanningsdirektoratet (2020, 12. november). Involver elever og lærlinger i vurderingsarbeidet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/underveisvurdering/involvering/