Vurdering av elever i friluftsliv

I faget friluftsliv skal elevene få oppleve mestring, samtidig som de får utfordringer som de kan vokse på. Gjennom turene skal elevene utvikle basisferdigheter og få naturopplevelser. Samarbeid, innsats og fellesskap er viktige stikkord for utøvelsen av faget. Et viktig prinsipp er at elevene skal få muligheten til å prøve seg frem og gjøre feil for å lære.

Men lar dette seg kombinere med å sette karakterer på elevene i faget?

Om vurdering i læreplanen

Elevene som går friluftsliv skal ha vurdering med karakter. Vi må sørge for at vurdering skjer innenfor rammene for underveisvurdering og standpunktvurdering i læreplanen.

Underveisvurdering

• skal fremme videre utvikling i faget
• dokumenterer elevenes læringsutbytte.

Underveisvurdering er all vurdering som skjer frem til standpunktkarakter settes (Utdanningsdirektoratet, 2022). Gjennom underveisvurdering skal elevene

• delta i vurderingen av eget arbeid og reflektere over egen læring og faglig utvikling
• forstå hva de skal lære og hva som blir forventet av dem
• få vite hva de mestrer
• få råd om hvordan de kan arbeide videre for å øke kompetansen sin.

(Utdanningsdirektoratet, 2021: § 3-10.)

Underveisvurderingen skal fremme elevenes læring. Vurdering for læring blir gjerne brukt som begrep. Det er poengtert i at elevene i faget skal gis mulighet til å prøve seg frem og reflektere over egen læring.

«... Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i friluftsliv, og elevene skal få mulighet til å prøve seg fram ...» (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Standpunktvurdering

• skal beskrive hva elevene kan «til slutt».

Karakteren som settes som standpunkt, skal vise til elevens samlede kompetanse i faget ved avslutningen av faget.

«Samarbeid, aktiv deltakelse og evne til å ta ansvar er også vesentlige sider ved kompetansen i faget» (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Elevene skal tidlig i skoleåret få vite hva som vektlegges når standpunktkarakteren settes. Elevene har også rett til begrunnelse for karakteren (Utdanningsdirektoratet, 2021: § 3-15).

Hvordan vurderer vi?

Kompetansemålene for faget er styrende. Ettersom kompetansemålene er vide og kan dekke mye, er det viktig å konkretisere kompetansemålene. Elevene bør involveres i vurderingsarbeidet, da vi som lærere skal legge til rette for elevmedvirkning i faget.

Det er viktig at elevene på forhånd vet hvordan de blir vurdert og hvilken kompetanse de skal vise. Ha tydelige vurderingskriterier for turene. Lag informasjon om vurdering til elevene i forkant av hver tur dere skal på. Informasjonen bør inneholde kompetansemål, konkretiseringer og måloppnåelse.

Forslag til konkretiseringer av kompetansemål er presentert under hvert tema, se 📚Innhold.

Det finnes ikke en fasit på hvilke vurderinger elevene skal ha, det er opp til hver enkelt lærer (og elever) å bestemme. Et minimum er minst én vurdering med tilbakemelding pr. halvår for å sikre faglig utvikling, i tillegg til terminkarakter og standpunktkarakter i faget.

Generelle tips til vurdering

• Lær navn kjapt, og få med deg hva de ulike gjør i løpet av dagen.
• Ta notater på tur.
• Noter ting som skjer underveis.
• Timing is everything.
• Når gir du tilbakemelding?
• Hva er hensikten med tilbakemeldingen?
• Konstruktiv kritikk, eller bare kritikk?
• Husk å lete etter alt som er bra.
• Knytt observasjon til vurdering.
• Fortell så konkret som mulig hva du observerte eleven gjøre/ikke gjøre.
• Systematisk evaluering, pass på å se alle.
• Sjekk elevenes evne til selvinnsikt.
• Viktig at elevene jobber med å se egne styrker og forbedringspotensial.
• Hvordan kan du gjøre elevene mer reflekterende?
• Vurder mot kjente mål.
• Konkretiser kompetansemålene som er relevante for aktiviteten.
• Hva skal til for å få ulike karakterer – må være kjent for elevene.

Før tur

Planlegging før tur er en viktig del av forberedelsene til tur, og står nevnt i flere kompetansemål for faget. Elevene skal være med på planlegging og må også forberede eget og felles utstyr til turen. Elevene kan gjerne være med på å bestemme turens innhold, da elevene skal ha medvirkning i faget.

Planlegging i grupper er hensiktsmessig, da elevene på tur stort sett er delt i grupper som for eksempel teltlag eller matlag. Gruppene kan lage en plan for hva de trenger av mat og utstyr, hvem som tar med hva og hva som er personlig utstyr og hva som er fellesutstyr.

Elever på friluftsliv 2 kan i forkant av tur undervise og veilede elever på friluftsliv 1 i ulike temaer og oppgaver før tur. Elevene bør få konkrete oppgaver og vurderingskriterier, samt tilbakemelding på hvordan de fungerer som veiledere.

Planleggingsdokumenter, pakkelister, refleksjonsnotater og forslag til vurderingskriterier er eksempler på hva elevene kan levere inn i forkant av tur. Innleveringen kan ha ulike former, og kan være individuell eller leveres av hele gruppen.

Levert arbeid før tur kan vurderes både med og uten karakter. Tenk over hva som er hensikten med vurderingen. Hvis hensikten er vurdering for læring, er det viktig å gi tilbakemeldinger som fremmer læring. Beskriv hva som er bra og hva som kan forbedres. Deltagelse i planleggingen er også lurt å vurdere og kommentere. Er alle elevene aktive i planleggingen?

På tur

På tur skal elevene vise ferdigheter innen blant annet sikker ferdsel, førstehjelp og hensiktsmessig bruk av bekledning og utstyr. Det er ikke så interessant at «Per» ikke kan slå opp telt fra før, men veldig viktig å legge merke til at han strammer bardunene godt etter litt veiledning fra medelev. Se eksempler på vurderingskriterier.

Skriv ned og noter ting som skjer underveis. Er dere flere lærere, ha som mål å få til en daglig oppsummering av dagen og hva dere har notert dere. Da sikrer dere samtidig at dere får sett alle elevene.

Prat med elevene. Skryt når de gjør noe bra, gi tips som kan hjelpe dem på vei om de står fast. Du trenger ikke gi fasiten, men en vennlig dytt i rett retning.

Ha daglige samlinger med elevene der de får komme med sine vurderinger av turen og seg selv. Fokuset skal være på læring og refleksjon. Elevene kan for eksempel si en ting de er fornøyde med og en ting de har lært eller vil gjøre annerledes til neste tur. Unngå bruk av negativt ladde ord som «hva fikk du til og hva fikk du ikke til». Frokostsamling om morgenen, kombinert med «ferdaråd», eller samling rundt bålet om kvelden er fine arenaer for felles evaluering og refleksjon.

Egenevaluering og grupperefleksjon er gull verdt for læring i gruppen.

Etter tur

Elevene skal blant annet reflektere og vurdere ulike aspekter ved tur og ta vare på og vedlikeholde utstyr. Det er mange ulike måter å vurdere elevene på etter tur. Elevene kan gjerne være med og bestemme hvilken måte de skal vurderes på.

Se vurderingsformer for tips til vurdering etter tur.

Progresjon

Turene og vurderingen i faget bør legge opp til gradvis progresjon, altså at vanskelighetsgraden jevnlig øker. Vi forventer en utvikling av kartkunnskaper, bedre kontroll på utstyr på tur og mer refleksjon i turplanlegging. I tillegg skal elevene vise fremgang i selvstendighet og samarbeid på turene gjennom året. Det er derfor naturlig å øke forventningene til kunnskap og hva vi forventer av elevene.

Det er viktig å informere elevene om forventning om progresjon i løpet av året og at det stilles høyere krav til ferdigheter ved skoleårets slutt.

Tilbakemeldinger

Vurderingsformer

Fordi kompetansemålene i et fag omfatter ulike kunnskaper, ferdigheter og kompetanser, skal læreren bruke varierte vurderingsmåter for å få informasjon om elevens læring (Utdanningsdirektoratet, 2021: § 3-15). Informer om hvordan elevene skal vurderes og hvilke ferdigheter de skal vise i forkant av vurderingen, og ha en dialog med elevene om ulike vurderingsformer.

Underveisvurdering i praksis

Underveisvurdering kan være både formativ og summativ. Formativ vurdering skal fremme læringen til elevene, mens summativ vurdering skal dokumentere elevenes læringsutbytte (Overland, 2020).

For elevenes muligheter til utvikling i faget er underveisvurderingen avgjørende. Det er gjennom veiledning og tilbakemeldinger vi utvikler oss. Både når det gjelder hva vi er gode til og hva vi bør øve mer på. Refleksjoner og tilbakemeldinger kan med fordel gjøres som egenvurderinger, gruppesamtaler og i plenum rundt leirbålet. Karakterer gir en vurdering av prestasjoner ut fra en skala, men gir ikke tilbakemelding på hva du må gjøre for å utvikle deg. Derfor er ikke karakterer alene godt nok som underveisvurdering. I praksis trenger elevene kun å få to karakterer i faget. En karakter i 1. termin og en standpunktvurdering.

Underveisvurdering kan gjøres både skriftlig og muntlig. Det er lurt som lærer å notere ned hvilke tilbakemeldinger elevene får og når tilbakemeldingene blir gitt.

Eksempler på vurderingskriterier

Sette standpunktkarakter

Vi behøver ikke vurdere eleven i alle kompetansemålene rett før standpunktkarakteren fastsettes, men skal vurdere kompetanse etter kompetansemålene i læreplanen for faget. Kompetansen elevene har vist i løpet av året er en del av vurderingen (Utdanningsdirektoratet, 2021: § 3-15).

Som eksempel vil ferdighetene i kartlesing i starten av året være interessant for å se på elevens utvikling. Kartlesing i vinterfjellet og sikre veivalg på snø må vurderes på vintertur. Mens ferdighetene i kartlesing i slutten av skoleåret beskriver elevens evner i orientering på barmark ved avslutningen av faget. Karakteren skal baseres på kompetansen som er vist gjennom ferdigheter og kunnskap i ulike naturmiljø og årstider, på varierte turer og aktiviteter.

Samarbeid, aktiv deltagelse og det å ta ansvar er i tillegg til turferdigheter viktige elementer i vurderingen. Klarer eleven å samarbeide med medelever? Tar eleven initiativ til å få laget latrine i leirområdet eller ansvar for matlagingen? Hjelper eleven andre, bærer litt ekstra i sekken eller kommer med mange gode ideer i turplanleggingen?

Til innholdsliste

Tekst

Gina Wigestrand, Snuitide. (2022)