Innholdsliste
- Kjapt forklart
- Gratisprinsippet
- Sentrale rammer for faget
- Antall elever og lærere
- Lærerens kompetanse
- Elevenes forutsetninger og ferdigheter
- Ressurser og utstyr
- Økonomi
- Transport
- Overnatting
- Mat på tur
- Forslag til budsjett for friluftsliv
- Årsramme og fordeling av timer
- Eksempel på fordeling av timer
Kjapt forklart
Slik situasjonen er i dag, får offentlig skole ikke ekstra driftstilskudd for å ha faget friluftsliv på skolen. Transport og overnatting er typiske ting som koster en del. Ellers er også utstyr og mat utgiftsposter. Bruk av nærmiljøet og offentlig transport vil senke utgiftene til tur betraktelig.
Gratisprinsippet
Det viktigste prinsippet for gjennomføring av faget er nedfelt i gratisprinsippet: «Hvis skolen arrangerer turer som en del av opplæringen, skal de være gratis for elever og foreldre» (Utdanningsdirektoratet, u.å.).
Det betyr at turene skal være gratis.
Sentrale rammer for faget
På tur i skolesammenheng er det en del rammefaktorer vi må forholde oss til. Jakobsen og Pulli (2021) nevner flere elementer vi må ta hensyn til når vi skal på tur med skolen:
Antall elever og lærere
Hvor mange elever? Gruppestørrelse gir føringer for aktivitet.
I skolen er det ikke uvanlig å ha med opp mot 30 elever på tur. Forskning på grupper og gruppestørrelse viser at grupper på 4–6 personer er optimalt (Magnussen, 2018; Jakobsen og Pulli, 2021). Det er stort sett ikke mulig å få til i en vanlig skolehverdag. Mange elever og få lærere stiller krav til aktivitet hvor læreren klarer å ivareta sikkerheten.
Det er lettere å ta med flere elever på en gåtur enn en kano- eller kajakktur. En del aktiviteter, som blant annet klatring, brevandring og kajakk, har standarder som sier hvor mange deltagere det kan være pr. instruktør. Elevenes og lærernes forutsetninger og kompetanse påvirker også hvilke aktiviteter som gjennomføres.
Lærerens kompetanse
Det viktigste er at læreren/lærerne har kompetanse og overskudd til å ta med elevene på de turene som tilbys. Bruk dine egne styrker i undervisning. Er du en dreven kanopadler, kan det være kjekt å ta med elevene på padletur. Har du gått mye på høyfjellet med kart og kompass, kan du ta med deg elevene på en slik tur. Hvis du derimot ikke har klatret noe særlig, lar du være å ta med elevene på klatretur.
Som lærer må du selv kunne vurdere hva du er i stand til. Lena Dahl (2021) finner i sin doktoravhandling at lærere som underviser i friluftsliv uten formell utdanning har større sannsynlighet for å rapportere ulykker. Det er likevel den samlede praktiske erfaringen, utdanningen, interne opplæringen og sosialiseringen som avgjør lærerens kompetanse (Nygren, 2008). Du må være i stand til å gjenkjenne situasjoner som kan være potensielt farlige, du må kunne forutse hvilke scenarioer som kan skje på tur, og du må kunne vurdere hva som er lurt å gjøre når du er ute i felt. Det hjelper ikke å være ekspert på eskimorulle i kajakk hvis du ikke følger med og ser problemer som kan oppstå hvis det begynner å blåse opp.
Elevenes forutsetninger og ferdigheter
En av de viktigste faktorene for aktivitet er elevene. Hvilken erfaring har elevene med friluftsliv, og hvilket utstyr har de? Hva er elevene motivert for? Det er gode muligheter for at elevene kan være med på å bestemme innhold i turene og legge opp til progresjon slik at de opplever mestring.
Elevene starter med ulikt utgangspunkt, og det må det tas hensyn til i valg av aktivitet og vanskelighetsgrad. En elev som aldri har båret sekk bør ikke tas med på en ukes telttur uten først å øve seg. Skitur fra hytte til hytte kan være helt uproblematisk med en klasse, så lenge elevene har skierfaring. Etter som elevmassen endrer seg, bør også aktivitetene justeres med tanke på hvem som skal på tur. Skal dere på flere turer, er progresjon i turene lurt.
Ressurser og utstyr
Hvilket utstyr har elevene? Det må være mulig å skaffe utstyr til turene på en rimelig måte. Skolene har gjerne en del fellesutstyr som telt og kokekar som kan lånes. Viktig at dette ses over jevnlig og vedlikeholdes for lengst mulig levetid. Av personlig utstyr, som ski og soveposer, er utlånsordninger som BUA og Frilager gode alternativer for elevene.
Hva har skolen tilgang til av sikkerhetsutstyr? Har dere kasteline til kanopadling eller lavvo med ovn til overnatting ute i snø? Det krever tid å planlegge tur. Både elever og lærer må være forberedt til turen dere skal på og informert om hva turen innebærer.
Økonomi
Økonomi er sentralt for gjennomføring av faget. Mange steder får ikke skolene egne budsjetter til faget friluftsliv, selv om det åpenbart koster mer for skolen å ha en elev på friluftsliv enn i for eksempel engelsk fordypning. De to mest åpenbare grunnene er økt lærertetthet på tur (det er vanlig å ha minst to lærere pr. klasse på overnattingsturer) og at turene koster penger. Nedenfor listes opp noen tips som kan gjøre gjennomføringen av turene billigere.
Transport
Turer i skolens nærområde er de billigste. Da kan elevene gå, sykle eller ta offentlig transport til bestemmelsesstedet. De fleste skoler har aktuelle friluftsområder innen en time fra skolen, og mange av stedene kan nås med offentlig transport. Et alternativ til offentlig transport er å leie buss, men dette koster en del. Da er det en fordel å kunne fylle opp bussen, og organisere det slik at flere klasser kan dra ut samtidig. Noen skoler har også minibuss, som gjør at man slipper å leie.
Overnatting
Billigste overnatting er overnatting ute. Elevene kan bygge gapahuk, sove under åpen himmel, sove i hengekøye, telt eller snøhule. Overnatting på hytter koster penger, og er ikke alltid noe skolene har råd til. DNT har rabattert overnatting for skoleklasser, noe som gjør det billigere med overnatting på hyttene deres i ukedager.
Mat på tur
For de fleste fylkene gjelder at mat kan dekkes av hver enkelt elev, ettersom mat ikke er en ekstra utgift. Eleven måtte spist mat selv om vedkommende ikke var på tur. Det er opp til hvert fylke å tolke gratisprinsippet, derfor kan det være forskjellige varianter fra fylke til fylke. Statsforvalteren i ditt fylke kan svare på hva som gjelder.
En mulighet er å kjøpe mat felles, og så dele utgiftene mellom elevene, eller elevene kan selv kjøpe mat individuelt eller i grupper.
Forslag til budsjett for friluftsliv
Name | Klatretur | Surfetur | Dagstur ski | Vintertur | Vårtur | Totalt | Tags |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Transport offentlig | 0 | 0 | 5000 | 0 | 5000 | ||
Bussleie | 6000 | 4000 | 10000 | ||||
Utstyrsleie | 2000 | 0 | 2000 | ||||
Totale kostnader | 0 | 2000 | 6000 | 9000 | 0 | 17000 | |
Årsramme og fordeling av timer
Hvor mye friluftsliv elevene skal ha er avhengig av årsrammen for faget. Den er 140 timer i både friluftsliv 1 og friluftsliv 2. Det betyr at elevene skal ha 140 klokketimer med friluftsliv. Aktivitetene i faget kan for eksempel fordeles på disse timene.
Eksempel på fordeling av timer
Faget er et 5-timers fag. Det tilsvarer fem undervisningstimer i uken, eller 140 timer i året. Ulike beregninger av timer: Dobbeløkt på skolen = 1,5 timer (90 min.) Dagstur = ca. 8 timer 2-dagerstur = 16 timer (natt er ikke regnet inn) 3-dagerstur = 24 timer (natt er ikke regnet inn) 4-dagers tur = 32 timer (natt er ikke regnet inn)
Undervisning | Undervisningstimer | Halvdag | Dagstur | 2 dagerstur | 2,5 dagstur | 3 dagerstur | 4 dagerstur | 5 dagerstur | Timer totalt | Antall overnattingsturer | Antall dagsturer |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Flere lange overnattingsturer | 7
5 * 1,5 | 0 | 16 | 0 | 48
2 * 24 | 32 | 40 | 143 | 5 | 0 | |
Flere korte overnattingsturer | 16
11*1,5 | 16
2 * 8 | 64
4 * 16 | 20 | 24 | 0 | 0 | 140 | 6 | 2 | |
Flere korte turer og halvdager | 6
4 * 1,5 | 24
8 * 3 | 40
4 * 8 | 32
2* 16 | 40
2 * 20 | 0 | 0 | 0 | 142 | 5 | 4 |
Undervisning i klasserom, dagsturer og overnattingsturer | 22
15 * 1,5 | 6
2 * 3 | 16
2 * 8 | 16 | 0 | 48
2 * 24 | 32 | 0 | 140 | 4 | 3 |
Tekst
Gina Wigestrand, Snuitide (2022)
Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i friluftsliv (IDR07‑02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/idr07-02
Utdanningsdirektoratet (u.å.). Gratisprinsippet i skolen. Hentet fra