Forslag og begrunnelse for turvalg

Innholdsliste

(egen utheving)

(Utdanningsdirektoratet, 2020, Fagenes relevans og sentrale verdier)

styrer valg av turer, overnattingsform og aktivitet. Det betyr at skolene har forskjellige typer turer, ulik vanskelighetsgrad lengde og valg av aktiviteter. Slik skal det også være.

I tillegg representerer de tverrfaglige temaene "folkehelse og livsmestring", "demokrati og medborgerskap" og "bærekraftig utvikling" viktige verdier for opplæringen.

Overnatting ute gir elevene mer tid i naturen og dermed mer erfaring med blant annet å bygge en leir og å holde varmen på kvelden og natta. Dette mister elevene om de sover i hytte. Samtidig er det å sove inne enklere logistikkmessig, elevene trenger mindre utstyr og har større sannsynlighet for å holde varmen. Som en introduksjon til første tur kan det være mer behagelig for elevene å sove inne. Øsende regnvær på tredje dagen på telttur kan være svært utfordrende, men sover man inne er det større sjans for å få varmet seg og tørker klær.

En mellomting kan være å ha en basecamp, altså en fast teltleir. Da er det mulig å ha et eget tørketelt og leiren kan være relativt nær vei, slik at elevene ikke trenger å bære utstyret så langt. I en slik leir er det imidlertid veldig viktig å lage en latrine hvis det ikke er do i nærheten.

Læreplanen spesifiserer ikke hvilken type overnatting elevene skal ha, så både overnatting ute og inne er mulig. For læringen sin del er det likevel sterke argumenter for at i alle fall noen av turene skal ha overnatting ute.

Kompetansemålene

blir ennå viktigere når elevene sover ute. Her er det store muligheter for bratt læringskurve for mange.

I læreplanen står det at elevene skal

(Utdanningsdirektoratet, 2020, egen utheving)

Det står ikke spesifisert hvilke årstider man skal dra på tur, det er opp til den enkelte lærer. Vær og føre kan gjøre en vintertur krevende å gjennomføre. Det samme kan være tilfelle med en elevgruppe der få eller ingen har gått på ski før. Kan hende er det mulig å ta en dagstur i snøen i stedet? Noen steder kan det være langt å reise for å finne snø. Da kan et alternativ for eksempel være skøyter. Det står heller ingenting om fremkomstmiddel i læreplanen, så både truger og hundeslede er innafor. Igjen er elevenes læring viktig. Vil det være en god erfaring for elevene å dra på vintertur, og det lar seg gjennomføre, så er jo saken enkel. Når det er sagt så kan tur i oktober/november med vind og snø være minst like tøft som en skitur.

Hvis elevene skal sove ute er det viktig at de får erfare teltlivet i et mildere klima først, slik at de kan ta med seg erfaringene videre til vinteren. Hvis elevene sover inne, kan de tåle tøffere forhold på dagene fordi de da kan "lade" bedre på kveldene og nettene. Det er også mulig å gjennomføre tur på snø i mars og april, hvor været ofte er noe mer stabilt enn i januar.

I læreplanen spesifiseres det at elevene skal gjennomføre turer i nærmiljø og ulike naturmiljø. Tolkningsfrihet er også her gitt lærer. Likevel, bærekraftig utvikling er et tverrfaglig tema i ny læreplan og turer i nærmiljø er mer bærekraftige enn turer som innebærer lengre transportetapper til turens startsted. Man kan gjennomføre turer kun i bymiljø og bymark, ved strand og vann, nært eller i by om man ønsker. Med tanken om miljøet som underviser blir det opp til hver enkelt å finne det miljøet man mener egner seg best til å gi elevene både erfaringer med friluftsliv, men også naturopplevelser. Det er ikke like lett å kjenne på naturkreftene midt i en by og stjernehimmelen er en helt annen uten lysforurensing.

For eksempel kan det være greit at første natt i telt ikke er så langt å gå og nært vei i tilfelle noen har litt dårlig med utstyr. Turer i bynære strøk lar seg som regel gjennomføre nesten uansett vær. På høyfjellet er situasjonen en annen fordi vær og vind er tøffere og terrenget mer ubarmhjertig. Nettopp det å kjenne på naturkreftene er det mye god læring i.

Tur med forflytning er mer krevende enn å bo i samme leir eller på samme hytte alle dagene. Det er også her opp til lærer å velge en av delene eller en kombinasjon av begge. Det er mulig å få progresjon både med fast leirsted og med forflytning. Turens lengde kan reguleres og det samme kan overnattingsform. Å sove under tarp eller åpen himmel er mer krevende enn hytte eller telt. Full oppakning med telt og mat er mer krevende enn tur fra hytte til hytte hvor man også kan ta ut mat fra hyttene. Dermed blir elevenes kunnskap om kompetansemålene som omhandler planlegging, mat og bekledning sentralt. Elevene kan i løpet av et år få prøvd de fleste variasjoner, og det er lett å tilpasse også innad i gruppa. Noen kan sove inne og noen kan sove ute, noen elever kan sove i samme camp mens andre bytter leir (men da ikke går så veldig langt fra den andre gruppa). Mulighetene er større enn begrensningene og det er også formålet med læreplanen; større handlingsrom for lærerne. Dette er også en kjekk diskusjon å ha med elevene. Hva ser de for seg?

Læringseffekten av å være på tur i flere dager er tydelig. Det er nyttig å kjenne på hvordan kroppen reagerer på å være ute flere dager på rad. Søvn, mat, klær og overskudd blir viktige faktorer for hvordan elevene klarer seg og dette blir tydeligere til flere dager turen varer. Kunnskap om mat og bekledning er også nevnt i kompetansemålene for friluftsliv 1. Elevene skal kunne

Elevene skal utfordres, men også oppleve mestring. Det må ligge til grunn for valg av lengde på tur. Elevene også være med på å bestemme innholdet i turene, og kanskje kan deres synspunkt på turens lengde tas med i betraktningen. I skjemaet timetall aktiviteter vises ulike forslag til antall turer og lengde.

Siden starten har friluftslivet vært i forandring. Felles for de ulike aktivitetene er opplevelsen av mestring og egenverdi. Det tradisjonelle friluftslivet med sanking og jakt kan bety like mye for den som er på tur som en hundesledetur eller topptur i florlett pudder betyr for en annen. I læreplanen skal elevene

Det står ingenting om hvilke aktiviteter elevene skal gjennom, og det er derfor mulig også her å velge enten eller / både og.

På Jæren er surfing nærmest blitt en folkeidrett, mens på Svalbard er ferdsel med snøskuter dagligdags. De samme stedene er henholdsvis kystkulturen og fiske (Jæren/Ryfylke) og fangsttradisjonen (Svalbard) ennå en del av folks minner og tradisjoner. Derfor kan det være nyttig å ha en fot i begge leire, og ta med det beste fra hver aktivitet. Kanskje er det også mulig å kombinere ulike tradisjoner? En langtur langs slepene (de gamle ferdselsstiene) på Hardangervidda gir også rom for en avstikker opp på en fjelltopp. I kjerneelementet "naturopplevelse" står det at faget skal inspirere til aktiv livsstil ute og skape engasjement for å ta vare på naturen. Aktivitetene som velges bør ha det som mål.

Tekst

Gina Wigestrand, Snuitide (2021)