Utdrag fra Miljøverndepartementets rapport: “Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse”
Friluftsliv er mer enn en form for fysisk aktivitet. At vi får mosjon rekker ikke som forklaring på naturens gode helseeffekt. Det handler også om avslapping og redusert stress, mangfoldig bruk av sansene, naturlig lys og frisk luft med mer, noe som ikke kan oppveies av mange timers trening innendørs. Martinsen slår fast at ett aspekt som er lite vitenskapelig belyst er betydningen av de miljømessige rammene rundt fysisk aktivitet, slik som naturopplevelse. For mange vil gleden over naturmøtet og naturopplevelsen være et viktig motiv for å bevege seg i naturen. Dessuten kan den bidra til å forsterke helsegevinsten. Han peker dessuten på at ulike former for fysisk aktivitet har likeverdig psykologisk effekt, men at det observeres mindre frafall fra turgåing enn fra jogging ett år etter sykehusoppholdet der treningsprosjektet startet.
M-L. Sjong ved Direktoratet for naturforvaltning hevder det er tre relevante faktorer som virker positivt på oss når vi utøver friluftsliv: Den fysiske aktiviteten, miljøforandringen og naturopplevelsen. Menneskets anatomi er utviklet gjennom millioner av år i naturens skjød. Det kan ikke viskes bort i løpet av et par generasjoner. Mange forskere hevder derfor at friluftslivets positive virkninger på menneskets mentale og fysiske helse nettopp ligger i dette at vi nærmer oss vår opprinnelige livsform. De helsemessige effektene velger hun å dele inn i fire kategorier: Psykologiske effekter, sosiale effekter, læringseffekter og fysiske effekter. Ofte er det kombinasjonen som har positive helseeffekter. På samme måte som årsakene er sammensatte, er virkningene det også. De fysiske og psykiske helsegevinstene ved friluftslivet står i nær relasjon til hverandre.
De svenske studentene Andersson og Arnlund hevder at effektene av friluftsliv snarere må betraktes om en helhet enn som summen av faktorene fysisk aktivitet og naturopplevelse. De peker videre på to sentrale aspekter ved friluftslivet som verktøy:
- Kombinasjonen fysisk aktivitet og naturopplevelse tilbyr en prestasjons- og kravløs aktivitet som er helt unik.
- Friluftslivets egenverdi uten fokus på effekter – samtidig som aktiviteten innholder mange helsefremmende egenskaper. De peker dessuten på at friluftsliv kan tillempes som metode innenfor mange livsområder. Det kan anvendes i forebygging, rehabilitering, vern og omsorg for å behandle psykisk uhelse. Det fremmer helse gjennom aktivt samspill med naturen. Av den grunn bør det i høyeste grad sees på som et hensiktsmessig verktøy innenfor arbeidsterapien som jo bygger på de sentrale komponentene aktivitet og miljø – hvordan personen påvirkes og virker i aktivitet, i samspill med miljøet.
I følge A. Myrvangs mastergrad utgjorde den gruppen som drev generell fysisk aktivitet og rapporterte positiv mental effekt, ca. 30%, mens de som drev med friluftsliv med positiv effekt, var dobbelt så stor (60%). Friluftslivets positive påvirkning viser mindre forskjeller mellom kjønn, enn hva fysisk aktivitet gjør. Flere rehabiliteringssentra i Norden bruker naturen aktivt i sin terapi og mange av dem rapporterer om gode resultater. Attføringssenteret i Rauland kan vise til at 70% av deres brukere er i gang igjen med jobb eller yrkesrettede tiltak 12 måneder etter et rehabiliteringsopphold. Bjørnås sine studier herfra viser at bruken av friluftsliv begrunnes med at det er egnet for å lære brukerne å ta bedre ansvar for eget liv, og å oppleve trygghet og meningsfullhet. Mestring kom også fram som en sentral faktor, både på et generelt plan, og for å mestre angst og depresjoner.
Mange med ADHD søker hjelp for angst og depresjon. Det er i følge Falkum lite forskning og lite litteratur pr. i dag på sammenhengen fysisk aktivitet og ADHD. Aktiviteter ute i naturen viser seg å redusere symptomene hos barn med ADHD i forhold til om de samme aktivitetene ble utført innendørs. En “dose grønt” ser dermed ut til å kunne supplere medisinbruk. Symptomene ble rapportert å være mest redusert i de “grønneste” omgivelsene. Det gjaldt også når de samme aktivitetene ble sammenliknet i forskjellige omgivelser. Funnene var signifikante og svært konsekvente.
Tekst: Koksvik, E. (2009). Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse. Miljøverndepartementet. s 21-22.
