Som turleder er det du som har ansvar for gruppen på tur. Ikke bare for sikkerheten, men også at alle har det bra. Du skal bidra slik at gruppen fungerer best mulig. Det er greit å vite noe om hva som forventes av deg, hvilket ansvar du har som turleder på tur og hvordan du kan fungere best mulig som en leder.
- Kort om turlederrollen
- Oppgavene til en turleder
- Mestring
- Fellesskap
- Medbestemmelse
- Sikkerhet
- Gode opplevelser
- Holdninger til naturen og til menneskene rundt oss
- Hvem er du turleder for?
- Deltagerne
- Arrangøren
- Du selv og andre turledere
- Turlederens kunnskaper
- Sosial kompetanse
- Selvinnsikt: tur etter evne og forhold
- Planlegge, gjennomføre og evaluere
- Planlegging er å være så godt forberedt som mulig
- God gjennomføring handler om å være fleksibel
- Evaluering for å lære
- Turlederrollen
- Les mer om temaet
- Oppgaver
Forslag til konkretisering av kompetansemål er skrevet av Gina Wigestrand, redaktør av Snuitide. Dette er ment som en hjelp til å tydeliggjøre hva kompetansemålene rommer innen de ulike temaene. Lærere står fritt til å bruke disse eller lage sine egne.
Kort om turlederrollen
- Turlederen skal legge til rette for:
- mestring
- fellesskap og medbestemmelse
- sikkerhet
- gode holdninger til naturen og til menneskene rundt oss.
- Som turleder må du forholde deg til:
- deltagerne
- arrangøren
- den eller de du leder turen sammen med
- deg selv.
- Kunnskapene til en turleder:
- ha selvinnsikt
- ha sosial kompetanse.
- Turen:
- planlegge godt
- god gjennomføring handler om å være fleksibel
- evaluere for å lære.
- Å finne sin egen måte å være turleder på.
Oppgavene til en turleder
Som turleder har du ansvar for gruppen på tur. Ikke bare for sikkerheten, men for at alle har det bra. Vi ønsker at alle som er med på turen skal få gode opplevelser. I tillegg vil vi formidle gode holdninger til naturen og menneskene rundt oss. På noen turer har vi også et mål eller ønske om læring (Lundhaug & Østrem, 2019). Du som turleder kan legge til rette for å oppleve mestring og fellesskap med naturen og med andre mennesker gjennom trivsel og samarbeid (Beames, Higgins & Nicol, 2012).
Mestring
Mestring handler om å håndtere oppgaver og utfordringer, både sosialt og ferdigheter innen en aktivitet (Løvoll, 2019). I friluftslivet ligger mange muligheter til å oppleve mestring, fordi vi ofte får direkte tilbakemelding fra naturen, og fra de vi er på tur sammen med, om noe fungerer eller ikke (Beames & Brown, 2016). Hvis teltet blåser ned i et vindkast, forstår vi at vi ikke har bardunert godt nok. Hvis teltet står støtt gjennom natten, har vi mestret teltoppsett på en god måte.
Fellesskap
På tur er vi gjerne sammen med andre, og da oppstår et fellesskap. Når det begynner å bli mørkt på kvelden, går vi sammen om å finne ved til bålet og å fyre opp. Alle bidrar, og i fellesskap mestrer vi situasjonen og skaper en god opplevelse.
Du som turleder kan legge til rette for dette på flere måter:
- Prat om hvor dere skal legge turen.
- Prat om hvilke regler dere vil at skal gjelde for gruppen.
- Vi mennesker trenger å føle at vi kan noe og betyr noe for andre. Som turleder er du et forbilde som viser hvordan vi respekterer hverandre, tar hverandre i beste mening og bidrar i fellesskapet.
Medbestemmelse
Deltagerne må få mulighet til å føle at de er med og bestemmer hva som skal gjøres (Ryan & Deci, 2017). La alle ta en liten runde og se etter egnet leirsted. Så samler du gruppen, og vi blir i felleskap enige om hvor vi vil slå opp teltene. Ta deltagerne med på beslutninger – selv om du som turleder sitter med det siste ordet.
Sikkerhet
Turlederen har ansvar for gruppens sikkerhet. I første omgang skal turlederen ta ansvar for at gruppen kommer seg trygt frem mellom to steder i naturen. Turplanlegging er viktig både for å forebygge uønskede hendelser, og for å håndtere ting dersom de skjer (Jakobsen & Pulli, 2021).
Vi kan skille mellom
- objektive farer – hva vi alle kan beskrive som en fare, uavhengig av hvilken bakgrunn og kunnskap vi har.
- Subjektive farer – hva hver enkelt opplever som en fare.
Hvordan du og dine deltagere subjektivt opplever en situasjon, påvirker hvordan dere opplever og håndterer situasjonen.
- Det å kjenne til gruppens kunnskaper, forutsetninger og måter å samarbeide og handle på, er derfor en måte å forebygge uønskede hendelser på. Dette blir du kjent med gjennom turen, og ikke minst på ferdarådet.
- Hvordan er formen?
- Har alle sovet godt?
- Er været og værmeldingen slik vi hadde planlagt?
- Er det noen nye momenter vi må ta hensyn til?
- Vet alle i gruppen hvor vi skal gå og hvor krevende turen er?
- Har alle med seg det de trenger av utstyr?
- Er det noen som er godt kjent i området og vet om spesielle ting vi bør ta hensyn til?
- Bør vi gjennomføre turen som planlagt? Eller gjøre endringer?
- Du må tenke igjennom hva som kan skje, hva dere kan gjøre for å unngå at det skjer, og hvordan du kan begrense skadene hvis en uønsket hendelse likevel skjer. Her får du hjelp av verktøy som ROS-analyse (DSB, 2007) og 3x3 filtermodellen (Munter, 2017) (Horgen & Christoffersen, 2019).
- Les mer om .Turplanlegging og sikkerhet
Et ferdaråd er et samlingspunkt hvor alle deltar og kan bidra med sine innspill. På den måten får vi en følelse av nærhet og tilhørighet i gruppen. Læreren får anledning til å gi informasjon og svare på eventuelle spørsmål.
Før vi drar på tur bør vi alltid samles og prate sammen. Da tar vi opp hva slags tur vi skal på, hvem som skal på tur og hvor vi skal dra. Vi må også få klarhet i hvilket utstyr vi trenger og når turen skal finne sted (Jakobsen og Pulli, 2021). Målet er at vi planlegger tur etter evne.
På selve turen bør vi også gjennomføre ferdaråd. Målet er å inkludere alle som skal på tur, høre hvilke erfaringer folk har og ambisjoner for turen. Ferdaråd er med på å sikre opplysningsplikten i henhold til produktkontrolloven og bør være obligatorisk på alle turer.
Gode opplevelser
En god opplevelse er ikke noe vi kan gi til andre. Bare du selv, og hver enkelt deltager, kan kjenne om opplevelsen er god. Som turleder kan du legge til rette for gode opplevelser. Husk at mennesker er ulike, liker ulike ting og kan oppleve samme situasjon helt ulikt. Når vi drar på tur, har vi med oss egen personlighet, tidligere erfaringer, bakgrunn og dagsform.
Holdninger til naturen og til menneskene rundt oss
Som turleder har du gode muligheter til å formidle kunnskaper om og holdninger til natur (Leirhaug, Haukeland & Faarlund, 2019). Hvis du får deltagerne dine til å tenke igjennom hva natur betyr for dem, kan du bidra i riktig retning (Høyem, 2020). Det er ofte et gap mellom hva vi mener og hva vi faktisk gjør. Dersom vi gir eksempler på hvordan vi kan handle, kan dette inspirere til å gjøre noe aktivt (Sinnes, 2020). Som turleder kan du gå foran med et godt eksempel og plukke søppel på tur. Du kan vise og forklare deltagerne hvorfor og oppfordre til at de gjør det samme.
I friluftslivet er det sentralt at vi skal ta vare på hverandre og ta hensyn til hverandre. Turlederen påvirker hvordan deltagerne forholder seg til hverandre:
- Vis i ord og handling at du respekterer alle.
- I samtaler kan du være bevisst på at alle skal slippe til, at ingen avbryter hverandre, og at alle snakker på en hyggelig måte.
Hvem er du turleder for?
Hvis du har tatt på deg en jobb som turleder, er det flere du må forholde deg til. De viktigste er deltagerne, arrangøren, naturen, deg selv og eventuelt den eller de du er turleder sammen med.
Deltagerne
Vær nysgjerrig på hvem deltagerne er. Lytt til deres historier og ønsker. Vis interesse og empati. Alle mennesker trenger å være mette og utørste for å være blide. De fleste liker å være passe varme, få bevege seg innimellom og få pause innimellom. Mange liker å vite hva som skal skje, og når. Det kan du som turleder bidra til ved å samle gruppen, informere og legge til rette for dialog.
Arrangøren
Hvis du er turleder, har du gjerne en arrangør i ryggen – de som har bidratt i å organisere turen. Kanskje er du turleder for din lokale turistforening (Den Norske Turistforening, 2015), eller du leder en tur i skolens regi. Trolig har arrangøren retningslinjer for hvordan du skal forholde deg til dem, og for hvordan du skal fremstå som arrangørens «ansikt utad». Ofte kan du få med mange gode råd herfra. Sett deg inn i hvilke retningslinjer arrangøren har for å håndtere ulykkeshendelser, og ha med en liste over kontaktpersoner og telefonnumre dersom du skulle trenge det.
- Les mer om turplaner og kriseplan her: Turplan og risikovurdering
Du selv og andre turledere
Ta vare på deg selv og sørg for at du har overskudd. Da kan du ta vare på andre, selv om du kun får en kort pause fordi en av deltagerne plutselig trenger deg. Forsøk alltid å ha noe rask energi tilgjengelig i lommen, i dagluken på kajakken eller i topplokket på sekken. Utstyret ditt må være i orden og du må vite hvordan det fungerer, så du ikke trenger å bruke krefter på det.
Ofte deler vi turlederjobben med enn annen. Gjør deres beste for å «spille hverandre gode». En god tommelfingerregel er å rose hverandre og være lojale når dere er sammen med deltagerne, og å ta diskusjonene alene.
Turlederens kunnskaper
Kunnskap er både teori som du kan lese om i en bok og praktiske ferdigheter som sitter i kroppen. I tillegg er sosial kompetanse viktig kunnskap for turlederen (Høyem & Fasting, 2019). Det er også viktig å kjenne seg selv og egne grenser.
Sosial kompetanse
Sosial kompetanse betyr å kunne samhandle med andre på en positiv måte. Dette blir påvirket av både gruppen og situasjonen dere er i. Turlederen må ta hensyn til alle og kommunisere godt. Noen tips kan være:
- Bruk navn på deltagerne når du henvender deg til dem. Da viser du at du ser hver enkelt, og samtidig går det raskere for alle å lære navn.
- Sjekk at deltagerne har forstått det du sier. Du kan be en av dem om å forklare med egne ord det som nettopp er formidlet, og be andre fylle på dersom noe mangler.
- En god turleder er raus med ros til alle. Trekk frem gode eksempler.
- Vis at du setter pris på initiativ og spørsmål.
- Forsøk å være var for andres følelser – fra utrygghet til begeistring og hele spekteret mellom. Hvis du ser at en deltager er kald, ikke vent, men gjør noe med det.
Selvinnsikt: tur etter evne og forhold
For å vurdere hva du selv kan gjøre, er det lurt å tenke igjennom hva du har av lignende erfaringer fra tidligere. Har du vært i samme type terreng, hvordan var været da, hvem gikk du sammen med, hvordan fungerte kroppen og hvordan hadde du det? Ved å stille denne typen spørsmål blir du kjent med dine egne grenser. Vær ydmyk for hva du ikke kan.
Gjennom gode forberedelser kan du legge til rette for at turen dere drar på er mest mulig forutsigbar. For eksempel er det ofte en fordel å ha vært på tur på samme sted på egen hånd før du er turleder der.
Tur etter evne betyr at vi planlegger, og gjennomfører, turer som vi er i stand til å mestre. Alle i gruppen må ha forutsetninger for å klare turen som skal gjennomføres (Faarlund, 1974). Utfordringene må ikke være større enn at gruppen, eller du alene, er i stand til å håndtere dem.
«Den eneste fjellregel vi behøver å kunne, er at vi må velge og planlegge en tur slik at våre forutsetninger – enda om de skulle reduseres underveis – alltid vil veie tyngre enn de krav som stilles til oss – også dersom disse kravene skulle bli skjerpet. Med andre ord: Velg tur etter evne – ikke over evne.» (Faarlund, 1974, s. 22).
Nes (2019) nevner fem punkter som er sentrale for tur etter evne:
- Selvinnsikt – egen og andres motivasjon, overskudd og evner
- Kjennskap til vær og naturmiljø der en skal
- Erfaring – hva man kan fra før og overskudd på tur
- Unngå situasjoner som gjør at du/turfølget kan trenge hjelp utenfra
- Selvhjulpen – ha metoder og utstyr for å hjelpe hverandre ved uhell.
Planlegge, gjennomføre og evaluere
For å få en best mulig tur er det viktig både å gjøre gode forberedelser, ta hensyn til forholdene og deltagere når du gjennomfører en tur, og å evaluere turen i etterkant.
Planlegging er å være så godt forberedt som mulig
Som turleder jobber du med de to faktorene som kanskje er mest uforutsigbare av alle: mennesker og natur. En god plan må derfor gi utgangspunkt for å være fleksibel. Konkrete tips kan være:
- Er det områder på turen du må være spesielt obs på?
- stiskille, dårlig sti, løs steinur eller lignende.
- Utstyrssjekk før vi begynner å gå (og høre hva deltagere har med seg).
- Da kan du også avsløre om noen har veldig tunge sekker.
- Er det noen deltagere som trenger litt ekstra tilsyn?
- Pakk den i en gjennomsiktig plastpose så den ikke går i stykker hvis det regner.
- Involver gjerne deltagerne i å finne på leker.
- Kartet beskriver området og kan gi deg et bilde av hva som møter dere underveis.
- Fortell om dette til deltagerne, for eksempel om det er bratt, om dere må vade en bekk hvor det ikke er lagt ut bro, om dere skal krysse et sund med kajakken eller lignende.
- Finnes det noen spennende historier i området?
- Er det mulig å treffe på dyr eller sjeldne planter?
- Er det et spesielt vakkert sted dere har lyst til å oppsøke?
- Forsøk å knytte opplevelsene til stedet der dere ferdes, eller til morsomme historier, det beriker ofte opplevelsene.
- Bli kjent med deltagerne.
- Hvis du kjenner dem fra før, spør deg selv om du kjenner dem i tursammenheng, eller om det er andre ting som det er lurt å vite om når du skal være deres turleder.
- Skader eller sykdommer som dere må ta hensyn til?
- Spesielle kunnskaper som er nyttige på turen?
- Eller om de har vært på det stedet eller prøvd denne aktiviteten tidligere.
Mange av disse tipsene kunne like godt stått under neste avsnitt, for de handler også om hva du og dere gjør underveis på turen.
God gjennomføring handler om å være fleksibel
Underveis kan du ha turplanen i bakhodet, og velge varianter av denne i gjennomføringen. Konkrete tips kan være å tenke igjennom fortløpende mens dere er på tur:
- Passer tid og sted for å hente frem denne tematikken?
- Er deltagerne klare, passe varme, passe mette og utørste?
- Er det stille nok slik at alle kan høre?
- Skap rom for le, varme, samtaler og samarbeid.
- Forsøk å være samlende og å holde fokus.
- La deltagerne utforske, undre seg, stille spørsmål.
- Vi trenger ikke alltid ha alle svarene, men det skal være rom for nysgjerrighet og kreativitet.
- Hva fungerer og fungerer ikke med denne gruppen under disse forholdene?
- Hva burde jeg justere på?
- Hvem burde jeg prate litt ekstra med, hvem kan få en ny arbeidsoppgave?
- Ha et bevisst forhold til hva som ligger i en god samtale.
- Tips kan være å fokusere på dialog og evnen til å lytte, være engasjert og inspirert uten å virke invaderende, og ha et tydelig samsvar mellom holdninger og handlinger.
- Husk at de fleste opplever motivasjon og inspirasjon når de føler at de hører sammen med andre.
- Turlederen kommer langt med god evne til å se medmennesker samtidig som en bevarer et helhetsperspektiv.
- Ta personen til side og ta en prat.
- Mange ting løser seg hvis deltageren får lov til å fortelle om sin opplevelse av situasjonen og får oppleve å bli hørt.
- Samtidig kan du som turleder få innspill.
- En slik samtale på tomannshånd kan være lurt å ta også med andre deltagere.
- Da kan du notere ting som skjer med gruppen i løpet av dagen og ta det opp senere, når det passer bedre.
- Du kan også observere deltagere og ta notater. Hvis du ser at en deltager er ukomfortabel når det er bratt, kan du notere deg det og lettere huske det til neste dag.
- Notater også kan gjerne brukes til evaluering. Noter ned om dere fant en veldig fin pauseplass, eller om det gikk litt for lang tid før gruppen fikk spist lunsj.
Evaluering for å lære
Etter tur, og noen ganger også fortløpende underveis, kan det være lurt å notere ned:
- Hva var bra?
- Fikk du noen gode tilbakemeldinger fra deltagerne?
- Holdt tidsplanen?
- Hadde du med det utstyret du trengte?
- Er det noe du burde øve på eller lese om før neste tur?
- Vi har nevnt selvinnsikt og sosial kompetanse som viktige evner hos en turleder. Har du lært noe om dette som du kan ta med deg videre?
Turlederrollen
Turlederen er en viktig del av en god tur for deltagerne. Selv om tittelen på kapittelet er «turlederrollen», finnes det ikke kun en måte å gå inn i denne rollen på. Du må finne din måte å være turleder på, som passer med hvem du er. For å trives som turleder burde du være glad i både tur, natur og mennesker, og du burde klare å vise denne gleden og forsøke å legge til rette for at andre skal oppleve glede sammen med andre ute. Opplevelser ute kan gi følelser av frihet og glede som vi tar med oss videre i livet, og gir oss tro på at vi kan få til ting i andre situasjoner (Fasting, Høyem & Bischoff, 2022).
Les mer om temaet
Oppgaver
Tekst: Jannicke Høyem, Snuitide (2022)
Beames, S. & Brown, M. (2016). Adventurous Learning. A Pedagogy for a Changing World. Routledge.
Beames, S., Higgins, P. & Nicol, R. (2012). Learning Outside the Classroom. Theory and Guidelines for Practice. Taylor and Francis.
Bischoff, A. (2015). Stier, mennesker og naturopplevelser. Novus Forlag.
Den Norske Turistforening (2015). Håndbok for kursledere og kursarrangører. 4. utgave.
DSB (2007), Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Fasting, M.L., Høyem, J. & Bischoff, A. (2022). Barndommens landskap. En studie av unge voksnes minner i møte med barndommens nærnatur. Journal for Research in Arts and Sports Education 6(1). https://doi.org/10.23865/jased.v6.3017
Horgen, A. & Christoffersen, F. (2019). Helse, miljø og sikkerhet i profesjonsrettet friluftsliv og naturbasert reiseliv. I: L. Hallandvik & J. Høyem (red.), Friluftslivspedagogikk. Cappelen Damm Akademisk (s. 138–166).
Høyem, J. (2020). Outdoor recreation and environmentally responsible behaviour. Journal of Outdoor Recreation and Tourism. https://doi.org/10.1016/j.jort.2020.100317
Høyem, J. & Fasting, M. L. (2019). Kunnskap i friluftsliv. I: L. Hallandvik & J. Høyem (red.), Friluftslivspedagogikk. Cappelen Damm Akademisk (s. 33–49).
Jakobsen, A.M. & Pulli, K.K. (2021). Sikkerhet i nærmiljøfriluftsliv. I: K. Østrem (red.), Nærmiljøfriluftsliv i skolen (s. 275–297). Cappelen Damm Akademisk.
Leirhaug, P.E., Haukeland, P.I. & Faarlund, N. (2019). Friluftslivsvegledning som verdidannende læring i møte med fri natur. I: I: L. Hallandvik & J. Høyem (red.), Friluftslivspedagogikk. Cappelen Damm Akademisk (s. 15–32).
Lundhaug, T. & Østrem, K. (2019). Å planlegge for læring i friluftsliv. I: L. Hallandvik & J. Høyem (red.), Friluftslivspedagogikk (s. 50–66).
Løvoll, H.S. (2019. Læringsklima, motivasjon og mestring. I: L. Hallandvik & J. Høyem (red.), Friluftslivspedagogikk. Friluftslivspedagogikk (s. 101–121).
Munter, W. (2017). 3x3 Lawinen: Risikomanagement im Wintersport. Tappeiner Verlag.
Ryan, R.M., Deci, E.L. (2017). Self-determination theory: Basic psychological needs in motivation, development, and wellness. New York: Guilford Publishing.
Sinnes, A. (2020). Action, takk. Hva kan skolen lære av unge menneskers handlinger for bærekraftig utvikling? Oslo: Gyldendal.