Innhold

• Eksempel på på plan A, B og C for fottur i fjellet
• Plan B
• Plan C – kriseplan
• Eksempel på plan A og B på kanotur
• Plan A
• Elevene har med seg følgende utstyr og mat
• Plan B
• Forslag til innhold i kriseplan

Eksempel på på plan A, B og C for fottur i fjellet

Planlagt rute er en lang dagsmarsj i kupert terreng i Skarveheimen. Plan A (grønn linje) er å gå fra Geiterygghytta til Iungsdalshytta. Se kartet under for flere detaljer. Dette er en tur på over 25 kilometer i luftlinje, og en dagsmarsj som bør gjøres av turvante, med lett oppakning. Turen går i et fjellområde som er 1200–1500 meter over havet. Så høyt over havet er man ekstra utsatt for vær og vind og kan også oppleve snø på sommeren og høsten.

Det er en turvant gjeng på fem stykker som skal på tur. Turid, Pål, Hanne, Petter og Amund går med lette sekker på rundt ti kilo. De skal sove inne på Geiterygghytta og Iungsdalgshytta, men har med lette soveposer i tilfelle de må sove ute. De har med en god dagsrasjon med mat, både skiver og nøtter og sjokolade. Ellers er planen å kjøpe mat på hyttene.

De ser for seg å bruke ca ni timer på turen. Det er medberegnet ca. en times pause totalt. Da er gangtiden tre kilometer i timen. Turen er planlagt i september, og det er fremdeles lyst en stund på kvelden, solnedgang er ca. kl. 20. De planlegger å gå senest 9.30, med forventet ankomst kl. 18.30. Omtrent halvveis på turen, ved Kongshelleren, tar de første store pause. De vil da samtidig vurdere ruten videre. Planen er å ta en ny pause et sted i Vestre Iungsdalen.

De har laget følgende ansvarsfordeling:

• Mat – alle kjøper det de ønsker å ha med individuelt.
• Minimum fire skiver brød med pålegg.
• En stor sjokolade eller pose med nøtter
• Termos med varm drikke
• Utstyr – alle har pakket med utgangspunkt i turistforeningens utstyrsliste for sommerturer.
• Sekkene rommer 40–60 liter og har regntrekk utenpå
• Alt utstyr pakkes i plastposer for å holde det tørt
‣
Utstyrsliste

Plan B

Lilla stiplet linje følger plan A i ca. 11 kilometer, frem til Kongshelleren turisthytte. Ved dårlig vær eller andre årsaker til at man ikke kan følge planlagt rute, er det mulig å enten overnatte på Kongshelleren, eller gå videre vestover til Steinbergdalshytta. Turen via Kongshelleren til Steinbergdashytta er på ca. 19 kilometer og dermed en del kortere enn til Iungsdalshytta. Plan B kan dermed justeres i lengden til 11 eller 19 kilometer. Plan B er også en rute som er noe nærmere vei.

Rød stiplet linje er den korteste ruten, 9 kilometer rett nordover fra Geiterygghytta til Steinbergdalshytta. Merk at denne ruten bør unngås i sterk nordavind, ettersom man da vil gå med vinden rett imot. Da vil det være bedre å gå om Kongshelleren. Er været veldig ille, bør man vurdere å bli på samme hytte en natt til i stedet for å gå ut i ruskevær eller svært dårlig sikt.

Som sikkerhetstiltak har turdeltagere med seg to liggeunderlag, to vindsekker og hver sin sovepose i tilfelle de må overnatte ute. De har også med hodelykt og refleks med slik at de lettere finner frem om det blir mørkt og for å lettere bli sett i tilfelle de skulle trenge hjelp.

Plan C – kriseplan

Av kartet fremgår det ingen nødhytter. Kongshelleren turisthytte er midtveis i ruten, og de har den som reserveplan. I tillegg har Pål med seg en foret jervenduk, og Hanne har en vindsekk. De ser for seg at de kan lage nødly hvor de får plass til alle med disse to vindsekkene. Veivalg er som de to alternativene på plan B om de må gjøre endringer, de ønsker ikke å begynne å tråkke utenfor sti.

Av de fem personene er det Turid som har mest erfaring med førstehjelp, hun var nettopp på et førstehjelpskurs med Røde Kors. Derfor har hun ansvar for førstehjelpssettet. De har på forhånd gått igjennom og vurdert hvilket førstehjelpsutstyr de trenger. Gruppen vet at førstehjelpssakene er i topplokket på sekken til Turid.

Det er stort sett grei dekning frem til de kommer til Kongshelleren, deretter omtrent ingen dekning frem til Iungsdalgshytta. Mot Steinbergdalshytta er det dekning. De har vurdert behovet for Spot eller satellittelefon, men har vurdert det som unødvendig. Det er en del trafikk med turister på løypa de skal gå, og de mener disse vil være en ekstra sikkerhet. Både for å kunne få ekstra hjelp om noe skulle skje, men også for å kunne varsle. Ved en eventuell ulykke kan det ta svært mange timer før hjelp kan komme utenfra. Spesielt hvis ikke redningshelikopter kan komme, for da må bakkemannskaper ta seg inn fra enten Geiterygghytta, Steinbergdalshytta eller Iungsdalshytta, da disse ligger ved veien.

Med tanke på at de er fem stykker på tur ser de det som lite sannsynlig at de kommer bort fra hverandre. De avtaler likevel at de aldri skal gå så langt at de mister noen av syne. Skulle likevel en i gruppen komme bort fra de andre, avtaler de å først stå i ro i 20 minutter for å se om personen kommer til rette. Deretter gå mot siste stedet de er sikre på at de så vedkommende og lete på strekningen mellom dette. Hvis noen skader seg, gjør de en vurdering om han eller hun kan fortsette eller ikke. Må den skadde returnere, skal det være to som går sammen. Er det en alvorligere skade de ikke kan fikse selv, skal de tilkalle hjelp. Ved hjelp av vindsekker, soveposer og liggeunderlag mener de å ha nok utstyr til å holde både den skadde og resten av turfølget varmt. Transport av skadet vil være svært vanskelig, men hvis de må bære den skadde tenker de å lage en båre av vindsekkene og et liggeunderlag.

Eksempel på plan A og B på kanotur

Plan A

for kanoturen er å dra fra Hogstad og inn til Fattlia og sove en natt. De fleste deltagerne har lite erfaring i kano. Plan A er tegnet i grønt, og det er litt over 3 kilometer å padle. Denne ruten går stort sett nær land og beskyttet for vind i de fleste vindretninger. Siste strekket ligger ubeskyttet mot nordavind. Det er derfor tegnet inn et alternativ å padle helt langs land hele ruta i grått.

Deltagerne på kanoturen er en idrettsklasse på 25 elever, som er på sin første tur sammen. De har svømmeundervisning på skolen og de fleste er gode svømmere. To av elevene er imidlertid utrygge i vann, men svømmedyktige. Omtrent halvparten av elevene har prøvd å padle kano før, men ingen kan forskjellige padletak eller kameratredning. De skal ha én overnatting på turen, i telt, og har derfor med seg en del utstyr i kanoene.

Elevene er delt inn i teltlag med fem personer på hvert lag. Teltlagene har planlagt mat og fordelt felleutstyr innad i gruppen. På turen har lærer med seg oversikt over de fem gruppene, samt klasseliste med telefonnummer til elever og foresatte. Det er to lærere med på turen, de har ansvar for hvert sitt førstehjelpssett.

Elevene har med seg følgende utstyr og mat

Plan B

er et alternativ som er en kilometer kortere og gir muligheter for å starte og slutte ulike steder. Ruten er tegnet inn med rødt. Utgangspunktet er samme startsted som plan A, og i nordavind kan man padle med vinden i ryggen hele tiden. Denne ruten vil være mer vindutsatt, men også her er det mulig å padle stort sett langs land. Stiplet oransje linje er alternativ for å få mer le fra nordvest, mens rød linje vil gi mer le fra nordøst. Ved mye nordlig vind på vei hjem fra Breiholmen er det mulig å padle kanoene sørover til Lammaneset eller Nautaneset for så å hente ut kanoene der, siden det går bilvei der.

Med tanke på at rutene er så korte og nær vei er det ikke planlagt alternativ overnatting. Men det er mulig å komme i land så å si alle steder som padles forbi.

Som sikkerhetstiltak padler alle med vest, og gjennomfører kameratredning i kano i forkant av turen. Turutstyr pakkes vanntett og festes med tau til kanoen slik at det ikke forsvinner ved eventuell velt. Vi har også med ekstra årer.

Forslag til innhold i kriseplan

Tekst:

• Gina Wigestrand, Snuitide (2021)